Brødre og søstre i Kristus
Måtte vi nyte mer av det åndelige slektskapet som finnes mellom oss, og verdsette de forskjellige egenskapene og gavene vi alle har.
Mine kjære venner, vi har hatt fantastiske konferansemøter i dag. Vi har alle følt Herrens Ånd og hans kjærlighet gjennom de fantastiske budskapene som våre ledere har delt. Jeg føler meg privilegert som får tale til dere i kveld som siste taler på dette møtet. Jeg ber om at Herrens Ånd fortsatt er med oss når vi gleder oss sammen som sanne brødre og søstre i Kristus.
Vår kjære profet, Russell M. Nelson erklærte: “I dag oppfordrer jeg våre medlemmer overalt til å gå foran og gi avkall på holdninger og handlinger som skyldes fordommer. Jeg ber dere innstendig om å fremme respekt for alle Guds barn.”1 Som en verdensomspennende og stadig voksende kirke er det å følge denne oppfordringen fra vår profet en viktig forutsetning for å bygge opp Frelserens rike i alle verdens nasjoner.
Jesu Kristi evangelium lærer oss at vi alle er født åndesønner og -døtre av himmelske foreldre som virkelig elsker oss2 og at vi levde som familie i Guds nærhet før vi ble født på denne jorden. Evangeliet lærer oss også at vi alle er skapt i Guds bilde og lignelse.3 Derfor er vi likeverdige for ham,4 for han “lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike”.5 Derfor har vi alle guddommelig natur, arv og potensial, for det finnes “én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.”6
Som Kristi disipler oppfordres vi til å øke vår tro på og kjærlighet til vårt åndelige brorskap og søsterfellesskap ved oppriktig å knytte våre hjerter sammen i enighet og kjærlighet, uavhengig av våre forskjeller, og derved øke vår evne til å fremme respekt for alle Guds sønner og døtres verdighet.7
Var ikke det akkurat den tilstand Nephis folk opplevde i nesten to århundrer etter at Kristus betjente dem?
“Og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd …
Heller ikke var det lamanitter eller andre slags -itter, men de var alle ett, Kristi barn og arvinger til Guds rike.
Og hvor velsignet var de ikke.”8
President Nelson understreket videre hvor viktig det er å spre verdighet og respekt for våre medmennesker da han sa: “Skaperen av oss alle oppfordrer hver enkelt av oss til å gi slipp på fordommer mot en hvilken som helst gruppe av Guds barn. Enhver av oss som har fordommer mot en annen rase, må omvende seg! … Det er nødvendig for hver enkelt av oss å gjøre alt vi kan i våre innflytelsessfærer for å bevare den verdighet og respekt enhver sønn og datter av Gud fortjener.”9 I virkeligheten forutsetter menneskeverd respekt for våre forskjeller.10
Med tanke på det hellige bånd som forener oss med Gud som hans barn, er denne profetiske rettledning gitt av president Nelson utvilsomt et grunnleggende skritt for å bygge broer av forståelse istedenfor å skape murer av fordommer og adskillelse blant oss.11 Men som Paulus advarte efeserne, må vi erkjenne at for å oppnå dette målet, vil det være nødvendig å gjøre en individuell og kollektiv innsats for å handle med ydmykhet, saktmodighet og langmodighet mot hverandre.12
Det er en fortelling om en jødisk rabbiner som nøt soloppgangen sammen med to venner. Han spurte dem: “Hvordan vet dere når natten er over og en ny dag har begynt?”
En av dem svarte: “Når du kan se mot øst og skille en sau fra en geit.”
Den andre svarte så: “Når du kan se mot horisonten og skille et oliventre fra et fikentre.”
De vendte seg så til den kloke rabbineren og stilte ham det samme spørsmålet. Etter en lang tenkepause svarte han: “Når du kan se mot øst og se en kvinnes ansikt eller en manns ansikt, og kan si: ‘Hun er min søster, han er min bror.’”13
Mine kjære venner, jeg kan forsikre dere om at lyset fra en ny dag skinner klarere i vårt liv når vi ser og behandler våre medmennesker med respekt og verdighet og som sanne brødre og søstre i Kristus.
Under sitt jordiske virke eksemplifiserte Jesus så fullkomment dette prinsippet da han “gikk omkring og gjorde vel”14 mot alle mennesker, og inviterte dem til å komme til ham og ta del i hans godhet, uavhengig av deres opprinnelse, sosiale klasse eller kulturelle særtrekk. Han utførte tjeneste, helbredet og var alltid oppmerksom på alles behov, spesielt dem som på den tiden ble ansett som annerledes, fornedret eller ekskludert. Han fornektet ingen, men behandlet dem med rettvishet og kjærlighet, for han så dem som sine brødre og søstre, sønner og døtre av den samme Fader.15
En av de mest slående anledningene da dette skjedde, var da Frelseren reiste til Galilea, og tok ruten som gikk gjennom Samaria.16 Jesus bestemte seg så for å sette seg ved Jakobs brønn for å hvile. Mens han var der, kom en samaritansk kvinne bort for å fylle krukken sin med vann. I sin allvitenhet henvendte Jesus seg til henne og sa: “Gi meg å drikke!”17
Denne kvinnen ble forundret over at en jøde hadde bedt en samaritansk kvinne om hjelp, uttrykte sin overraskelse og sa: “Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.”18
Men Jesus fravek de langvarige tradisjonene om fiendskap mellom samaritaner og jøder, betjente denne kvinnen kjærlig og hjalp henne å forstå hvem han egentlig var – det vil si Messias, som ville fortelle alle ting og hvis komme hun ventet på.19 Virkningen av denne ømme tjenestegjerning fikk kvinnen til å løpe inn i byen for å bekjentgjøre for folket hva som hadde skjedd, og sa: “Han skulle vel ikke være Messias?”20
Jeg har dyp medlidenhet med dem som har blitt mishandlet, fornedret eller forfulgt av følelsesløse og tankeløse mennesker, for i løpet av mitt liv har jeg selv sett den smerte gode mennesker lider når de blir dømt eller avvist fordi de tilfeldigvis snakker, ser ut eller lever annerledes. Jeg føler også oppriktig sorg i mitt hjerte for dem hvis sinn forblir formørket, hvis syn er begrenset, og hvis hjerte forblir forherdet av troen på at de som er annerledes enn dem, er mindreverdige. Deres begrensede syn på andre hindrer faktisk deres evne til å se hvem de er som Guds barn.
Slik profetene forutsa, lever vi i de farefulle dagene som leder frem til Frelserens annet komme.21 Verden generelt blir polarisert ved sterk splid, fremhevet av rasemessige, politiske og sosioøkonomiske linjer. Slik splid ender noen ganger opp med å påvirke folks måte å tenke og handle på overfor sine medmennesker. Av denne grunn er det ikke uvanlig å se folk beskrive hvordan man tenker, handler og snakker om andre kulturer, raser og etnisiteter på nedverdigende måter, med forutinntatte, feilaktige og ofte sarkastiske oppfatninger, og genererer holdninger av forakt, likegyldighet, mangel på respekt og til og med fordommer mot dem. Slike holdninger har sine røtter i stolthet, arroganse, misunnelse og sjalusi, kjennetegn på en kjødelig natur,22 som er helt i strid med Kristus-lignende egenskaper. Denne adferden er upassende for dem som streber etter å bli hans sanne disipler.23 Faktisk, mine brødre og søstre finnes det ikke rom for fordomsfulle tanker eller handlinger i de helliges samfunn.
Som paktens sønner og døtre kan vi bidra til å eliminere denne typen adferd ved å se på de åpenbare forskjellene mellom oss med Frelserens øyne24 og basert på det vi har til felles – vår guddommelige identitet og vårt slektskap. Videre kan vi strebe etter å se oss selv reflektert i vår nestes drømmer, håp, sorger og smerter. Vi er alle medreisende som Guds barn, likestilt i vår ufullkomne tilstand og i vår evne til å vokse. Vi oppfordres til å vandre sammen, fredelig, med vårt hjerte fylt med kjærlighet til Gud og alle mennesker – eller, som Abraham Lincoln sa, “uten ondskap mot noen, med kjærlighet til alle.”25
Har du noen gang grunnet på hvordan prinsippet om respekt for menneskeverd og likestilling vises gjennom den enkle måten vi kler oss på i Herrens hus? Vi kommer alle til tempelet forenet i én hensikt og fylt med et ønske om å være rene og hellige i hans hellige nærhet. Kledd i hvitt blir vi alle mottatt av Herren selv som hans elskede barn, Guds menn og kvinner, Kristi avkom.26 Vi har det privilegium å utføre de samme ordinansene, inngå de samme paktene, forplikte oss til å leve et høyere og helligere liv og motta de samme evige løfter. Forenet i hensikt ser vi hverandre med nye øyne, og i vår enhet feirer vi våre forskjeller som Guds guddommelige barn.
Jeg guidet nylig embedsmenn og myndighetspersoner gjennom åpent hus til Brasília Brasil tempel. Jeg stoppet opp i omkledningsområdet sammen med Brasils visepresident, og vi drøftet de hvite klærne som alle bærer inne i tempelet. Jeg forklarte ham at denne universelle bruken av hvite klær symboliserer at vi alle er like for Gud, og at vår identitet i tempelet ikke er visepresident i et land eller en leder i kirken, men vår evige identitet som sønner av en kjærlig himmelske Fader.
Elven Iguaçú renner gjennom det sørlige Brasil og renner ut i et platå som danner et system med fossefall som er kjent over hele verden som Iguaçú Falls – et av de vakreste og mest imponerende av Guds skaperverk på jorden, betraktet som et av verdens syv underverk. En kolossal mengde vann strømmer ut i en enkelt elv og skiller seg deretter, og danner hundrevis av enestående fossefall. Metaforisk sett er dette fenomenale systemet med fossefall et speilbilde av Guds familie på jorden, for vi deler den samme åndelige opprinnelse og substans som kommer av vår guddommelige arv og slektskap. Hver enkelt av oss strømmer imidlertid i forskjellige kulturer, etnisiteter og nasjonaliteter, med forskjellige meninger, erfaringer og følelser. Til tross for dette går vi videre som Guds barn og som brødre og søstre i Kristus, uten å miste vår guddommelige forbindelse, noe som gjør oss til et unikt folk og et elsket samfunn.27
Mine kjære brødre og søstre, måtte vi innrette vårt hjerte og sinn med den kunnskap og vårt vitnesbyrd om at vi alle er likeverdige for Gud, at vi alle fullt ut blir begavet med de samme evige muligheter og arv. Måtte vi nyte mer av det åndelige slektskapet som finnes mellom oss, og verdsette de forskjellige egenskapene og gavene vi alle har. Hvis vi gjør det, lover jeg at vi vil strømme på vår egen måte, i likhet med vannet i Iguaçú Falls, uten å miste vår guddommelige forbindelse som identifiserer oss som et folk til eiendom, “Kristi barn og arvinger til Guds rike.”28
Jeg vitner for dere at når vi fortsetter å strømme på denne måten i jordelivet, vil en ny dag begynne med et nytt lys som vil lyse opp vårt liv og belyse vidunderlige muligheter til å verdsette mer, og bli mer fullstendig velsignet ved det mangfold Gud har skapt blant sine barn.29 Vi vil visselig bli redskaper i hans hender til å fremme respekt og verdighet blant alle hans sønner og døtre. Gud lever. Jesus er verdens Frelser. President Nelson er Guds profet i vår tid. Jeg bærer vitnesbyrd om disse sannhetene i Jesu Kristi hellige navn. Amen.