Priser profeten som skuet Jehova
Hvor rikelig velsignet vi er som vet alt vi vet fordi vi har Joseph Smith, profeten for denne siste evangelieutdelingen.
Kjære brødre og søstre, jeg føler meg beæret over å få være sammen med dere denne morgenen. Jeg ber om at Herren vil velsigne meg.
Øynene mine er ikke slik de pleide å være. Jeg dro til øyelegen, og sa: “Jeg kan ikke se teleprompteren.”
Og hun sa: “Vel, øynene dine er gamle. De kommer ikke til å forandre seg.”
Så jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Jeg vil gjerne fortelle dere noe jeg har tenkt på. Jeg har hatt profeten Joseph i tankene de siste månedene. Jeg har overveiet hans strålende ansvar for å bli profeten for denne evangelieutdelingen i tidenes fylde.
Jeg tenker på hvor takknemlige vi som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er for at Joseph Smith, en gutt som ønsket å få vite hva han måtte gjøre for å få sine synder tilgitt, fant mot til å gå inn i et skogholt i nærheten av sitt hjem i Palmyra i New York, og knele i bønn der, og – slik han fortalte det selv – be høyt for første gang (se Joseph Smith – Historie 1:14).
Ved den anledningen, da Joseph gikk ned på kne i det vi kaller Den hellige lund, åpnet himlene seg. To personer, klarere enn solen, viste seg for ham. Én talte til ham og sa: “[Joseph,] dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith – Historie 1:17) Slik begynte gjengivelsen av Jesu Kristi evige evangeliums fylde.
Fordi Jesus, vår Frelser og vår Forløser, talte til gutten Joseph og åpnet denne evangelieutdelingen som vi nå lever i, synger vi: “Priser profeten som skuet Jehova.” (“Priser profeten som skuet Jehova,” Salmer, nr. 12). Vi takker Herren for Joseph Smith, og for hans mot til å gå inn i lunden i 1820, i nærheten av sitt hjem i Palmyra i New York.
Jeg har tenkt på alle de vidunderlige tingene vi vet og alt som vi har. Mine kjære brødre og søstre, mitt vitnesbyrd til dere i dag er hvor rikelig velsignet vi er som vet alt vi vet fordi vi har Joseph Smith, profeten for denne siste evangelieutdelingen.
Vi har en forståelse av hva som er hensikten med livet, av hvem vi er.
Vi vet hvem Gud er. Vi vet hvem Frelseren er, fordi vi har Joseph, som gikk inn i et skogholt som gutt og søkte tilgivelse for sine synder.
Jeg synes det er noe av det mest strålende og vidunderlige som noen i denne verden kan vite – at vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus har åpenbart seg i disse siste dager, og at Joseph har blitt oppreist for å gjengi Jesu Kristi evige evangeliums fylde.
Vi har Mormons bok. For en fantastisk og vidunderlig gave Mormons bok er til Kirkens medlemmer. Det er enda et vitne, enda et vitnesbyrd om at Jesus er Kristus. Vi har den fordi Joseph var verdig til å hente platene, ble inspirert av himmelen til å oversette dem ved Guds gave og kraft og til å gi boken til verden.
Selv om mitt budskap i dag er enkelt, er det dypt, og det er fullt av kjærlighet til profeten Joseph Smith og til alle disse, mine brødre og søstre, som har oppholdt ham og var villige til å oppholde ham i hans ungdom.
Jeg vil gi hans mor en hyllest i dag. Jeg har alltid tenkt hvor fantastisk det var at da Joseph kom hjem fra denne opplevelsen i Den hellige lund og fortalte sin mor hva som hadde skjedd, trodde Lucy Mack Smith på ham.
Jeg er takknemlig for hans far og hans brødre og hans søstre og hans familie, som oppholdt ham i dette enorme ansvaret som Herren påla ham for å bli profeten som skulle gjengi Jesu Kristi evige evangeliums fylde på jorden igjen.
Mitt vitnesbyrd i dag er at jeg vet at Jesus Kristus er verdens Frelser og Forløser. Jeg vet også at vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus viste seg og talte til Joseph og forberedte ham til å bli profeten.
Jeg undrer meg over, og det er jeg er sikker på at mange av dere også gjør, hvor velsignet vi er som vet det vi vet om vår hensikt i livet, hvorfor vi er her, hva vi skulle prøve å gjøre og oppnå i vårt daglige liv. Vi er i prosessen å prøve å forberede oss, en dag om gangen, til å være litt bedre, være litt snillere, være litt mer forberedt til den dagen, som med sikkerhet vil komme, da vi skal dra tilbake til vår himmelske Faders og Herren Jesu Kristi nærhet.
Det begynner å nærme seg for meg. Jeg blir snart 95 år. Barna mine forteller meg at de noen dager synes jeg er mye eldre enn det, men det er greit. Jeg gjør så godt jeg kan.
Men i nesten 50 år, brødre og søstre, har jeg hatt det privilegium å reise rundt i verden i mitt oppdrag som generalautoritet i Kirken. Det har vært en fantastisk velsignelse. Jeg tror jeg har vært i nesten alle deler av verden. Jeg har møtt medlemmer av Kirken over hele verden.
Som jeg elsker dere. For en strålende opplevelse det har vært – å se inn i deres ansikter, være i deres nærhet og føle den kjærlighet dere har til Herren og for gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium.
Måtte vår himmelske Fader våke over oss nå og velsigne alle møtene på denne konferansen. Og måtte Herrens Ånd fylle vårt hjerte, og måtte vår kjærlighet til Jesu Kristi evangelium – vår kjære Frelser, Herren Jesus Kristus – vokse når vi streber etter å tjene ham og holde hans bud og bli mer lik ham som følge av at vi deltar på generalkonferansen. Uansett hvor dere er i denne verden, måtte Gud velsigne dere. Måtte Herrens Ånd være med oss. Måtte vi føle himmelens kraft når vi tilber sammen på dette møtet av konferansen.
Jeg gir dere mitt vitnesbyrd om at jeg vet at Jesus er Kristus. Han er vår Frelser, vår Forløser. Han er vår beste venn. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.