Jesus Kristus er skatten
Fokuser på Jesus Kristus. Han er vår Frelser og Forløser, “målet” som vi skulle se hen til, og vår største skatt.
I 1907 flyttet en velstående engelskmann ved navn George Herbert, den femte jarlen av Carnarvon,1 til Egypt og ble interessert i arkeologi. Han henvendte seg til en velkjent egyptolog, Howard Carter, og foreslo et partnerskap. Carter skulle føre tilsyn med deres arkeologiske utgravninger, og Carnarvon ville skaffe finansiering.
Sammen utforsket de med hell en rekke steder. Deretter fikk de tillatelse til å grave i Kongenes dal, som ligger nær vår tids Luxor, hvor mange faraoers graver hadde blitt funnet. De bestemte seg for å se etter kong Tutankhamons grav. Tutankhamon hadde sittet på egypternes trone mer enn 3000 år tidligere og regjerte i 10 år før han uventet døde.2 Han var kjent for å ha blitt begravet i Kongenes dal,3 men hvor graven hans lå, var ukjent.
Carter og Carnarvon tilbragte fem år uten hell med å lete etter Tutankhamons grav. Til slutt informerte Carnarvon Carter om at han var ferdig med det fruktløse oppdraget. Carter tryglet om bare én sesong til med utgravning, og Carnarvon angret og gikk med på å finansiere.
Carter innså at hele bunnen i Kongenes dal var metodisk gravd frem – bortsett fra området der deres egen leir lå. Etter noen få dager med graving der, fant de de første trinnene som førte ned til graven.4
Da Carter til slutt kikket inn i forkammeret i Tutankhamons grav, så han gull overalt. Etter tre måneder med katalogisering av innholdet i forkammeret, åpnet de det forseglede gravkammeret i februar 1923 – for 100 år siden. Dette var det mest berømte arkeologiske funnet i det tyvende århundre.
I løpet av årene med ineffektiv leting hadde Carter og Carnarvon oversett det som bokstavelig talt lå under deres føtter. Omtrent fem århundrer før Frelserens fødsel, henviste profeten Jakob i Mormons bok til å ta for gitt eller undervurdere det som er i nærheten som å “se forbi målet.” Jakob forutså at Jerusalems innbyggere ikke ville gjenkjenne den lovede Messias når han kom. Jakob profeterte at de ville være “[et folk som] foraktet de klare og tydelige ord … og [ville søke etter] ting som de ikke kunne forstå. Derfor måtte de på grunn av sin blindhet, en blindhet som [ville komme] av at de så forbi målet, nødvendigvis falle.”5 Med andre ord ville de snuble.
Jakobs forutsigelse viste seg å være korrekt. Under Jesu jordiske virke så mange forbi målet, forbi ham. De så forbi verdens Frelser. Istedenfor å erkjenne hans rolle i å oppfylle vår himmelske Faders plan, fordømte og korsfestet de ham. De lette og ventet på at en annen skulle bringe dem frelse.
I likhet med folket i Jerusalem, og i likhet med Carter og Carnarvon, kan vi også være tilbøyelige til å se forbi målet. Vi må vokte oss mot denne tendensen så vi ikke går glipp av Jesus Kristus i vårt liv og unnlater å gjenkjenne de mange velsignelsene han tilbyr oss. Vi trenger ham. Vi blir rådet til å stole “fullt og helt på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse.”6
Han er vårt mål. Hvis vi feilaktig forestiller oss at det er behov for noe utover det han tilbyr, fornekter eller reduserer vi omfanget og kraften han kan ha i vårt liv. Han har krevd barmhjertighetens rettigheter og viser oss denne barmhjertigheten.7 Han er den ultimate “kilde [til hvem vi skulle] se hen til for å få forlatelse for [våre] synder.”8 Han er vår talsmann hos Faderen og kjemper for det Faderen har ønsket hele tiden, at vi skal vende tilbake til ham som arvinger i hans rike. Vi må, med profeten Almas ord, “[løfte] blikket og [begynne] å tro på Guds Sønn, at han vil komme for å forløse sitt folk og at han skal lide og dø for å sone for [våre] synder, og at han skal oppstå fra de døde. Det vil tilveiebringe oppstandelsen.”9 Jesus Kristus er vår skatt.
Frelseren har gitt oss mange måter hvorpå vi kan fokusere bevisst på ham, herunder den daglige muligheten til å omvende oss. Noen ganger undervurderer vi hvor stor denne tilbudte velsignelsen er. Da jeg var åtte år gammel, ble jeg døpt av min far. Etterpå holdt jeg ham i hånden da vi skulle krysse en travel gate. Jeg fulgte ikke med, og gikk ned fra fortauet akkurat da en stor lastebil kom buldrende forbi. Far rykket meg tilbake, ut av gaten og tilbake på fortauet. Hvis han ikke hadde gjort det, ville jeg ha blitt påkjørt av lastebilen. Med min egen rampete natur, tenkte jeg: “Kanskje det ville ha vært bedre for meg å bli drept av lastebilen, for jeg vil aldri bli så ren som jeg er nå, akkurat etter dåpen min.”
Som åtteåring hadde jeg feilaktig antatt at dåpens vann vasket bort synder. Slik var det ikke. I årene siden dåpen har jeg lært at synder blir renset bort ved Jesu Kristi kraft gjennom hans sonoffer når vi inngår og holder dåpspakten.10 Så, gjennom omvendelsens gave kan vi forbli rene. Jeg har også lært at nadverden bringer en mektig dydig syklus inn i vårt liv, slik at vi kan bevare en forlatelse for våre synder.11
Akkurat som skatten som lå under Carter og Carnarvons føtter, er nadverdens dyrebare velsignelser tilgjengelig for oss hver gang vi deltar på nadverdsmøtet. Vi er lovet at Den hellige ånd vil være vår stadige ledsager hvis vi tilnærmer oss nadverden slik en ny konvertitt tilnærmer seg dåp og bekreftelse, med et sønderknust hjerte og en angrende ånd og en beslutning om å leve opp til dåpspakten. Den hellige ånd velsigner oss med sin helliggjørende kraft, slik at vi alltid kan bevare en forlatelse for våre synder, uke inn og uke ut.12
Vår åndelige grunnvoll styrkes gjennom omvendelse og ved samvittighetsfull forberedelse til og verdig deltagelse i nadverden. Bare med en robust åndelig grunnvoll kan vi takle det metaforiske regnet, vinden og flommen som møter oss i vårt liv.13 På den annen side svekkes vår åndelige grunnvoll når vi frivillig hopper over nadverdsmøtet eller når vi ikke fokuserer på Frelseren under nadverden. Vi kan ubevisst “trekke [oss] bort fra Herrens Ånd, så den ikke har noen plass i [oss] til å veilede [oss] på visdommens stier, så [vi] kan bli velsignet, ha fremgang og bli bevart”.14
Når vi har Den hellige ånd med oss, vil vi bli inspirert og veiledet til å inngå og holde andre pakter, for eksempel dem vi inngår i tempelet. Dette styrker vårt forhold til Gud.15 Dere har kanskje lagt merke til at mange nye templer har blitt bekjentgjort de senere år, noe som bringer templene stadig nærmere medlemmene.16 Paradoksalt nok, etter hvert som templene blir mer tilgjengelige, kan det være lettere for oss å bli mer likegyldige med hensyn til tempelbesøk. Når templene er langt borte, planlegger vi vår tid og våre ressurser for å reise til tempelet og tilbe der. Vi prioriterer disse reisene.
Med et tempel nær for hånden, kan det være lett å la små ting komme i veien for å delta, og si til oss selv: “Vel, jeg drar bare en annen gang.” Å bo i nærheten av et tempel gir større fleksibilitet når det gjelder planleggingen av tid i tempelet, men denne fleksibiliteten kan gjøre det lettere å ta tempelet for gitt. Når vi gjør det, “bommer vi på målet”, og undervurderer muligheten til å komme nærmere Frelseren i hans hellige hus. Vår beslutning om å delta skulle være minst like sterk når tempelet er i nærheten som når det er langt borte.
Etter at Carter og Carnarvon hadde gravd andre steder i Kongenes dal på leting etter Tutankhamons grav, innså de at de hadde oversett den. Vi trenger ikke å arbeide uten å lykkes, slik de gjorde en stund, for å finne vår skatt. Vi trenger heller ikke å søke råd fra eksotiske kilder, idet vi lovpriser kildens nyhetsverdi og tenker at slike råd vil være mer opplysende enn de vi kan motta fra en ydmyk Guds profet.
Slik det står i Det gamle testamente, da Na’aman søkte en kur mot sin spedalskhet, ble han indignert over å bli bedt om å dyppe seg syv ganger i en vanlig elv i nærheten. Men han ble overtalt til å følge profeten Elisas råd, istedenfor å stole på sine egne forutinntatte oppfatninger om hvordan mirakelet skulle skje. Som følge av dette ble Na’aman helbredet.17 Når vi stoler på Guds profet på jorden i dag, og handler ifølge hans råd, vil vi finne lykke, og vi kan også bli helbredet. Vi trenger ikke å lete lenger.
Brødre og søstre, jeg oppfordrer dere til å huske og alltid fokusere på Jesus Kristus. Han er vår Frelser og Forløser, “målet” som vi skulle se hen til, og vår største skatt. Når dere kommer til ham, vil dere bli belønnet med styrke til å møte livets utfordringer, mot til å gjøre det rette og evnen til å utføre deres misjon i jordelivet. Verdsett muligheten til å omvende dere, privilegiet å ta del i nadverden, velsignelsen ved å inngå og holde tempelpakter, gleden ved å tilbe i tempelet, og gleden ved å ha en levende profet.
Jeg bærer mitt høytidelige og sikre vitnesbyrd om at Gud den evige Fader er vår himmelske Fader og at han lever. Jesus er Kristus, han er vår vennlige, kloke himmelske Venn,18 og dette er hans gjenopprettede kirke. Takk for deres tro og trofasthet. Jeg ber om at dere må bli velsignet, ha fremgang og bli bevart i Jesu Kristi navn. Amen.