Mer enn en helt
Jesus Kristus er ikke bare vår helt, han er vår Herre og Konge, menneskehetens Frelser og Forløser.
Fra 1856 til 1860 trakk tusenvis av siste dagers hellige pionerer sine eiendeler i håndkjerrer i over 1600 km på reisen til Saltsjødalen. For 167 år siden denne uken, den 4. oktober 1856, ble president Brigham Young overrasket over å høre at to håndkjerrekompanier, ledet av Edward Martin og James Willie, fremdeles var hundrevis av kilometer fra Salt Lake, med vinteren som raskt nærmet seg.1 Allerede neste dag, ikke langt fra der vi møtes i dag, sto president Young foran de hellige og erklærte: “Mange av våre brødre og søstre er på slettene med håndkjerrer, og de må bli bragt hit … Gå og bring hit de menneskene som nå befinner seg på slettene.”2
Bare to dager senere dro de første redningsmannskapene på leting etter håndkjerrepionerene.
Et medlem av Willies kompani beskrev den fortvilede situasjonen før hovedredningmannskapet ankom. Han sa: “Akkurat da det virket som om alt ville gå tapt, og det virket lite igjen å leve for … som et lynglimt fra den klare himmel besvarte Gud våre bønner. En redningsgruppe som kom med mat og forsyninger … kom til syne … Vi takket Gud for vår redning.”3
Disse redningsmennene var helter for pionerene, og satte sitt eget liv i fare under ekstreme værforhold for å bringe så mange som mulig trygt hjem. En slik helt var Ephraim Hanks.
I midten av oktober, og uvitende om håndkjerresituasjonen, var Hanks på vei tilbake til sitt hjem i Salt Lake etter en reise, da han i løpet av natten ble vekket av en stemme som sa: “Håndkjerrefolket er i vanskeligheter, og du er ønsket. Vil du dra og hjelpe dem?”
Med dette spørsmålet i tankene skyndte han seg tilbake til Salt Lake City. Og da han fikk høre president Heber C. Kimball be om flere frivillige, dro Hanks dagen etter, på egenhånd, for å komme dem til unnsetning. Han beveget seg raskt og innhentet andre redningsmenn underveis, og da han kom til Martins kompani, mintes Hanks, “Synet som møtte meg da jeg kom inn i leiren deres, kan aldri slettes fra mitt sinn … og var nok til å røre selv det hårdeste hjerte.”4
Ephraim Hanks gikk flere dager fra telt til telt for å velsigne de syke. Han fortalte at “i mange tilfeller, da vi betjente de syke, og irettesatte sykdommene i Herren Jesu Kristi navn, ble de lidende bedre med én gang. De ble helbredet nesten umiddelbart.”5 Ephraim Hanks vil for alltid være en helt for disse håndkjerrepionerene.
I likhet med denne bemerkelsesverdige redningen, er hendelser som påvirker vårt liv og til og med historiens kurs, ofte et resultat av avgjørelser og prestasjoner blant individuelle menn og kvinner – store kunstnere, forskere, næringslivsledere og politikere. Disse ekstraordinære personene blir ofte hedret som helter, med monumenter og minnesmerker bygget for å minnes deres bedrifter.
Da jeg var ung gutt, var mine første helter idrettsutøvere. Mine tidligste minner er av å samle baseballkort med bilder og statistikk av Major League-baseball-spillere. “Heltedyrking” som barn kan være morsomt og uskyldig … som når barn kler seg ut som sine favoritt-superhelter til Halloween. Selv om vi beundrer og respekterer mange talentfulle og bemerkelsesverdige menn og kvinner for deres evner og bidrag, vil, i den grad de blir “æret”, hvis det tas til overmål, kunne tilsvare Israels barn som tilba en gullkalv i Sinai ørkenen.
Som voksne kan det som en gang var uskyldig barndomsmoro, bli en snublesten når “heltedyrkelse” av politikere, bloggere, influensere, idrettsutøvere eller musikere få oss til å se “forbi målet”6 og miste av syne det som virkelig er avgjørende.
For Israels barn var ikke utfordringen gullet som de hadde med seg på sin reise til det lovede land, men heller det de tillot gullet å bli … en avgud, som så ble gjenstand for deres gudsdyrkelse, som vendte deres oppmerksomhet bort fra Jehova, som hadde skilt Rødehavet og befridd dem fra trelldom. Deres fokus på kalven påvirket deres evne til å tilbe den sanne Gud.7
Helten, nå og alltid, er Jesus Kristus, og noe eller noen som distraherer oss fra hans læresetninger, slik de finnes i Skriftene og gjennom levende profeters ord, kan ha negativ innvirkning på vår fremgang på paktens sti. Før denne verden ble skapt, så vi hen til Jesus Kristus da det ble klart at planen som ble lagt frem av vår himmelske Fader, som omfattet vår mulighet til å utvikle oss og bli ham lik, ble utfordret.
Ikke bare var Jesus Kristus lederen med hensyn til å forsvare vår Faders plan, men han skulle også spille den mest avgjørende rollen i gjennomføringen av den. Han svarte Faderen og meldte seg frivillig til å tilby seg selv som “løsepenge for alle”,8 for å betale en gjeld som hver enkelt av oss ville pådra oss ved synd, men ikke kunne betale på egenhånd.
President Dallin H. Oaks har undervist: “Jesus Kristus har gjort alt som er nødvendig for vår reise gjennom jordelivet til den fremtid som er skissert i vår himmelske Faders plan.”9
I Getsemane hage, da han sto overfor en så overveldende oppgave, sa Frelseren tappert: “La ikke min vilje skje, bare din” og gikk videre for å påta seg de samlede smertene, sykdommene og lidelsene for syndene til alle som noensinne ville leve.10 I en fullkommen handling av lydighet og forpliktelse fullførte Jesus Kristus den høyeste, heroiske handling i hele skapelsen, som kulminerte i hans strålende oppstandelse.
På forrige generalkonferanse minnet president Russell M. Nelson oss på: “Uansett hvilke spørsmål eller problemer du har, finnes svaret alltid i Jesu Kristi liv og læresetninger. Lær mer om hans forsoning, hans kjærlighet, hans barmhjertighet, hans lære og hans gjengitte evangelium om helbredelse og fremgang. Vend deg til ham! Følg ham.”11 Og jeg vil tilføye, “velg Ham”.
I vår komplekse verden kan det være fristende å vende seg til samfunnets helter i et forsøk på å gi livet klarhet når det kan virke forvirrende eller overveldende. Vi kjøper klærne de sponser, omfavner den politikk de slutter seg til, og følger deres forslag som deles på sosiale medier. Dette kan være greit for en midlertidig adspredelse, men vi må være årvåkne for at denne formen for heltedyrkelse ikke blir vår gullkalv. Å velge den rette helten har evige konsekvenser.
Da vår familie kom til Spania for å begynne vår tjeneste som misjonsledere, fant vi et innrammet sitat av eldste Neal A. Maxwell som har relevans for heltene vi velger å følge. “Hvis du ikke har valgt Guds rike først, vil det i siste instans ikke spille noen rolle hva du har valgt isteden.”12 Brødre og søstre, det er ved å velge Jesus Kristus, kongenes Konge, at vi velger Guds rike. Ethvert annet valg tilsvarer å velge kjøds arm, eller en gullkalv, og vil til slutt svikte oss.
I Det gamle testamente, i Daniels bok, leser vi beretningen om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som tydelig visste hvilken helt de skulle velge – og det var ingen av kong Nebukadnesars guder. De erklærte frimodig:
“Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss … av den brennende ildovnen …
“Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.”13
Som apostelen Paulus underviste: “[Det er] mange guder,”14 og jeg kan tilføye mange helter som vi blir invitert til å bøye oss for, tilbe og omfavne … Men akkurat slik Daniels tre venner visste, er det bare én som garantert vil levere … for det har han allerede gjort, og det vil han alltid gjøre.
For oss på vår reise tilbake til Guds nærhet, til vårt lovede land, er det ikke politikeren, musikeren, idrettsutøveren eller bloggeren som er problemet, men snarere vårt valg om å la dem bli de viktigste gjenstandene for vår oppmerksomhet og vårt fokus, i stedet for vår Frelser og Forløser.
Vi velger ham, Jesus Kristus, når vi velger å hedre hans dag, enten vi er hjemme eller på ferie. Vi velger ham når vi velger hans ord gjennom Skriftene og levende profeters læresetninger. Vi velger ham når vi velger å ha en tempelanbefaling og lever verdig til å bruke den. Vi velger ham når vi er fredsstiftere og nekter å være kranglevorne, “spesielt når vi har meningsforskjeller”.15
Ingen leder har noen gang vist større mot, ingen humanitærhjelpere har vist mer vennlighet, ingen lege har kurert mer sykdom, og ingen kunstner har vært mer kreativ enn Jesus Kristus.
I en verden av helter, med monumenter og museer viet til jordiske menn og kvinners bedrifter, er det En som står over alle andre. Jeg vitner om at Jesus Kristus ikke bare er vår helt, han er vår Herre og Konge, menneskehetens Frelser og Forløser. I Jesu Kristi navn. Amen.