Jesu Kristi kraft i vårt liv hver dag
Kilden til vår styrke er tro på Jesus Kristus gjennom målbevisst søken etter å komme til ham hver eneste dag.
Mine kjære brødre og søstre, dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. For en glede det er å være samlet som Hans kirke. Jeg er takknemlig for at president Russell M. Nelson har minnet oss på å bruke det riktige navnet på Herrens kirke ofte, slik at vi husker hvem sin kirke dette er og hvem sine læresetninger vi følger.
President Nelson har uttalt: “I tiden fremover vil vi se de største tilkjennegivelser av Frelserens kraft som verden noensinne har sett … [Han vil] skjenke utallige privilegier, velsignelser og mirakler til de trofaste.”1
Et av de største privilegiene for meg og min hustru Renee er å møte de hellige der vi tjener. Vi hører historiene deres, vi er vitne til tapene deres, vi deler deres sorg, og vi fryder oss over deres fremgang. Vi har vært vitne til mange av velsignelsene og miraklene som Frelseren har skjenket de trofaste. Vi har møtt mennesker som har gått gjennom det umulige, som har lidd det utenkelige.
Vi har sett tilkjennegivelsen av Frelserens makt i en enke som mistet sin mann mens de var i Herrens ærend i Bolivia.2 Vi har sett det i en ung kvinne i Argentina som falt under et tog og mistet benet, bare fordi noen ønsket å stjele mobiltelefonen hennes.3 Og i hennes enslige far, som nå må hjelpe og styrke sin datter etter en slik ufattelig grusom handling. Vi har sett det i familiene som mistet sitt hjem og alle eiendeler under branner i Chile bare to dager før jul i 2022.4 Vi har sett det hos dem som lider etter en traumatisk skilsmisse, og hos dem som er uskyldige ofre for overgrep.
Hva gir dem kraft til å gjennomgå vanskelige ting? Hva tilfører et ekstra lag med styrke til å fortsette når alt synes tapt?
Jeg har funnet ut at kilden til denne styrken er tro på Jesus Kristus gjennom målbevisst søken etter å komme til ham hver eneste dag.
Profeten Jakob underviste: “Og han kommer til verden for å frelse alle mennesker hvis de vil lytte til hans røst. For se, han lider alle menneskers smerter, ja, hver levende skapnings smerter, både menns, kvinners og barns som tilhører Adams familie.”5
Til tider kan det å ha tro på Jesus Kristus virke som noe umulig, nesten uoppnåelig. Vi tror kanskje at det å komme til Kristus krever en styrke, kraft og fullkommenhet vi ikke har, og vi finner bare ikke energi til å gjøre alt. Men det jeg har lært av alle disse menneskene, er at tro på Jesus Kristus er det som gir oss energien vi trenger for å legge ut på ferden. Noen ganger tenker vi kanskje: “Jeg må ordne opp i livet mitt før jeg kommer til Jesus,” men sannheten er at vi kommer til Jesus for å ordne opp i livet vårt gjennom ham.
Vi kommer ikke til Jesus fordi vi er fullkomne. Vi kommer til ham fordi vi er mangelfulle, og i ham kan vi “bli fullkommengjort”.6
Hvordan kan vi begynne å utøve litt tro hver dag? For meg begynner det om morgenen: Når jeg våkner, holder jeg en bønn istedenfor å se på telefonen. Selv bare en enkel bønn. Så leser jeg et skriftsted. Dette hjelper meg med min ukentlige pakt som jeg inngår når jeg tar del i nadverden, om “alltid [å] minnes ham”.7 Når jeg begynner dagen med en bønn og et skriftsted, kan jeg “minnes Ham” når jeg så ser på telefonen min. Jeg kan “minnes Ham” når jeg står overfor problemer og konflikter, og prøver å møte dem slik Jesus ville ha gjort.
Når jeg “minnes Ham”, føler jeg et ønske om å forandre meg og omvende meg. Jeg finner energikilden til å holde mine pakter, og jeg føler Den hellige ånds innflytelse i mitt liv “og holde[r] hans bud som han har gitt meg, så hans Ånd alltid kan være hos [meg]”.8 Det hjelper meg å holde ut til enden.9 Eller i det minste til dagen er omme! Og på de dagene jeg ikke husker Ham hele dagen, er Han fortsatt der, elsker meg og sier til meg: “Det er greit, du kan forsøke igjen i morgen.”
Selv om vi er ufullkomne i å minnes ham, glemmer aldri vår kjærlige himmelske Fader å huske oss.
En av feilene vi ofte gjør, er å tro at å holde pakter, eller løftene vi gir til Gud, på en eller annen måte er en transaksjon vi gjør med ham: Jeg adlyder, og han beskytter meg mot at noe ondt noensinne vil skje med meg. Jeg betaler tiende, så jeg vil aldri miste jobben, eller brannen vil ikke brenne ned huset mitt. Men når ting ikke går som forventet, roper vi til Herren: “Bryr du deg ikke om at jeg går under?”10
Våre pakter er ikke bare transaksjoner. De er forvandlende.11 Gjennom mine pakter mottar jeg Jesu Kristi helliggjørende, styrkende kraft, som gjør det mulig for meg å bli et nytt menneske, til å tilgi det som synes utilgivelig, å overvinne det umulige. Målbevisst å minnes Jesus Kristus er alltid mektig. Det gir meg større styrke til å “holde hans bud som han har gitt [meg]”.12 Det hjelper meg å være snillere, å smile uten grunn, å være en fredsstifter,13 til å unngå konflikt, å la Gud råde i mitt liv.14
Når vår smerte eller smerten hos noen vi er glad i er så stor at vi ikke holder det ut, kan det å minnes Jesus Kristus og komme til ham lette byrden, bløtgjøre hjertet og lindre smerten. Dette er kraften som gjorde en far i stand til å støtte opp om sin datter utover sin naturlige evne, i den fysiske og følelsesmessige smerten det var å miste benet.
Da eldste Soares besøkte Argentina i juni og spurte Flavia om hennes tragiske ulykke, svarte hun trofast: “Jeg opplevde uro, bitterhet, sinne og hat da [dette skjedde]. Noe som hjalp meg, var å ikke spørre: ‘Hvorfor meg?’ men ‘Hvorfor?’ … Dette var noe som bragte meg nærmere andre og Herren … Istedenfor å distansere meg fra ham, måtte jeg klamre meg til ham.”15
President Nelson underviste: “Belønningen for å holde pakter med Gud er himmelsk kraft – kraft som styrker oss til å motstå våre prøvelser, fristelser og vår hjertesorg bedre … Dermed er de som overholder pakter berettiget til en spesiell form for hvile.”16 Dette er den slags hvile og fred jeg så i enkens øyne, til tross for hjertesorgen hun daglig følte over savnet etter sin mann.
Det nye testamente forteller om en gang da Jesus og hans disipler var i en båt:
“Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten …
Men han selv lå og sov på en pute … De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! …
Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?”17
Jeg har alltid vært fascinert av denne historien. Forventet Herren at de skulle bruke sin tro til å roe stormen? Til å true vinden? Tro på Jesus Kristus er følelsen av fred til å motstå stormen, i visshet om at vi ikke vil omkomme siden han er med oss i båten.
Dette er den slags tro vi så da vi besøkte familiene etter brannene i Chile. Husene deres hadde blitt brent til jorden. De hadde mistet alt. Men da vi gikk i det som tidligere var deres hjem, og de fortalte oss om sine erfaringer, følte vi at vi sto på hellig grunn. En søster sa til min hustru: “Da jeg så at husene i nærheten brant, fikk jeg inntrykk av at huset vårt ville brenne, at vi skulle miste alt. Istedenfor fortvilelse opplevde jeg en følelse av ubeskrivelig fred. På en eller annen måte følte jeg at alt ville gå bra.” Å stole på Gud og holde våre pakter med ham, gir kraft i vår svakhet og trøst i vår sorg.
Jeg er takknemlig for muligheten Renee og jeg hadde til å møte noen av disse ekstraordinære hellige, for deres mange eksempler på tro, styrke og utholdenhet. For historier om hjertesorg og skuffelse som aldri vil bli førstesideoppslag i en avis eller noen gang spres på Internett. For bildene som ikke tas av tårer som felles og bønner som holdes etter et tap eller en traumatisk skilsmisse, for innleggene som aldri blir laget av frykten, sorgen og smerten som blir utholdelig takket være tro på Jesus Kristus og hans forsoning. Disse menneskene styrker min egen tro, og det er jeg dypt takknemlig for.
Jeg vet at dette er Jesu Kristi Kirke. Jeg vet at han står klar til å begave oss med sin kraft hvis vi kommer til ham hver eneste dag. I Jesu Kristi navn. Amen.