Generalkonferanse
Utholde dagen i Kristus
Generalkonferansen oktober 2023


Utholde dagen i Kristus

Jesus Kristus gjør det mulig for oss å “utholde dagen.”

Det var en dag fylt med tydelige og direkte lignelser, komplekse spørsmål og dyptgripende lære. Etter å ha gitt en sviende irettesettelse til dem som lignet “kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet,”1 underviste Jesus tre lignelser til om åndelig beredskap og disippelskap. En av disse var lignelsen om de ti jomfruer.

“Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.

De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg.

Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.

Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.

Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!

Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand.

Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner!

Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.

Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.

Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!”2

“Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: [Dere] kjenner [meg] ikke.3

Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.”4

President Dallin H. Oaks stilte følgende tankevekkende spørsmål med hensyn til Brudgommens komme:5 “Hva om dagen for hans komme var i morgen? Hvis vi visste at vi skulle møte Herren i morgen – ved for tidlig død eller at han uventet kom – hva ville vi da gjøre i dag?”6

Jeg har lært av personlig erfaring at åndelig forberedelse til Herrens komme ikke bare er avgjørende, men den eneste måten å finne sann fred og lykke på.

Det var en klar høstdag da jeg første gang hørte ordene “Du har kreft.” Min mann og jeg ble lamslått! Da vi kjørte hjem i stillhet for å bearbeide nyhetene, vendte mitt hjerte seg til våre tre sønner.

I mitt sinn spurte jeg vår himmelske Fader: “Kommer jeg til å dø?”

Den hellige ånd hvisket: “Alt kommer til å ordne seg.”

Så spurte jeg: “Kommer jeg til å overleve?”

Igjen kom svaret: “Alt kommer til å ordne seg.”

Jeg ble forvirret. Hvorfor fikk jeg nøyaktig det samme svaret enten jeg overlevde eller døde?

Så ble plutselig hele mitt vesen fylt med absolutt fred, da jeg ble påminnet: Vi behøvde ikke å skynde oss hjem og lære våre barn hvordan de skulle be. De visste hvordan de kunne motta svar og trøst gjennom bønn. Vi behøvde ikke å skynde oss hjem og undervise dem om Skriftene eller levende profeters ord. Disse ordene var allerede en velkjent kilde til styrke og forståelse. Vi behøvde ikke å skynde oss hjem og undervise dem om omvendelse, oppstandelsen, gjenopprettelsen, frelsesplanen, evige familier, eller selve Jesu Kristi lære.

I det øyeblikket var hver eneste leksjon på familiens hjemmeaften, skriftstudieøkter, bønn uttrykt i tro, prestedømsvelsignelse, delt vitnesbyrd, pakt som var inngått og etterlevd, deltagelse i Herrens hus og å holde sabbatsdagen, var betydningsfull – åh, hvor mye det betydde! Det var for sent å fylle olje på lampene våre. Vi trengte hver eneste dråpe og vi trengte den akkurat nå!

På grunn av Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, ville min familie bli trøstet hvis jeg døde, styrket og en dag gjenopprettet. Hvis jeg overlevde, ville jeg ha tilgang til den største kraft på jorden for å gi lindring, oppholde og helbrede meg. Til slutt, på grunn av Jesus Kristus, kan alt ordne seg.

Gjennom et grundig studium av Lære og pakter lærer vi hvordan “ordne seg” ser ut:

“Og på den dag jeg kommer i min herlighet, skal lignelsen oppfylles som jeg fortalte om de ti jomfruer.

For de som er kloke og har mottatt sannheten og har antatt Den hellige ånd som sin veileder og ikke er blitt ført vill, sannelig sier jeg dere, de skal ikke bli hugget ned og kastet i ilden, men skal utholde dagen.”7

Jesus Kristus gjør det mulig for oss å “utholde dagen.” Å utholde dagen betyr ikke å legge til en stadig lengre liste over gjøremål. Tenk på et forstørrelsesglass. Dens eneste hensikt er ikke bare å få ting til å virke større. Det kan også samle og fokusere lys for å gjøre det kraftigere. Vi må forenkle, fokusere vår innsats og være samlere av Jesu Kristi lys. Vi trenger helligere og mer åpenbarende opplevelser.

En vakker fjellkjede som ligger i det nordvestre Israel, er ofte omtalt som “det eviggrønne fjellet.” Karmelfjellet8 forblir grønt året rundt i stor grad takket være ørsmå mengder av dugg. Tilførselen av næring skjer daglig. I likhet med “duggen over Karmel,”9 når vi søker å gi næring til vår sjel “med det som har med rettferdighet å gjøre,”10 “små og enkle ting,”11 vil vårt vitnesbyrd og våre barns vitnesbyrd leve!

Kanskje du nå tenker: “Men søster Wright, du kjenner ikke familien min. Vi strever virkelig og vi er ikke lik dette i det hele tatt.” Du har helt rett. Jeg kjenner ikke din familie. Men en Gud med uendelig kjærlighet, barmhjertighet, kraft, kunnskap og herlighet gjør det.

Spørsmålene du kanskje stiller, er spørsmål av hjertet som verker i dypet av din sjel. Lignende spørsmål finnes i de hellige Skriftene:

“Mester, bryr du deg ikke om at [familien min] går under?”12

“Hvor er da mitt håp?”13

“Hva skal [jeg] gjøre for at denne mørke skyen, som overskygger [meg], kan bli fordrevet?”14

“Men visdommen – hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted?”15

“Hvordan er det mulig for [meg] å gripe alt som er godt?”16

“[Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?]”17

Og så kommer alltid svarene så milde:

“Tror du på Kristi kraft til frelse?”18

“Se, har Herren befalt noen at de ikke skal ta del i hans godhet?”19

“Tror dere at [han er i stand til å] gjøre dette?”20

“Tror du profetene?”21

“Utøver dere tro på en forløsning av ham som skapte dere?”22

“Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett?”23

Mine kjære venner, vi kan ikke dele oljen vår, men vi kan dele hans lys. Olje på våre lamper vil ikke bare hjelpe oss å “utholde dagen,” men kan også være et middel til å opplyse stien som leder dem vi er glad i, til Frelseren, som står klar “med åpne armer for å ta imot” dem.24

“Så sier Herren: Hold opp med å gråte, og la ikke øynene felle tårer mer! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

Det er håp for din fremtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.”25

Jesus Kristus er “håpet for din fremtid.” Ingenting vi har, eller ikke har gjort, er utenfor rekkevidden av hans altomfattende og evige offer. Han er grunnen til at det aldri er slutt på vår historie.26 Derfor må vi “streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis [vi] derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: [Vi] skal få evig liv.”27

Evig liv er evig glede. Glede i dette liv, akkurat nå – ikke til tross for utfordringene i vår tid, men på grunn av Herrens hjelp til å lære av og til slutt overvinne dem – og umåtelig glede i det kommende liv. Tårer vil tørkes, sønderknuste hjerter vil bli reparert, det tapte skal bli funnet, bekymringer skal løses, familier vil bli gjenopprettet, og alt som Faderen har vil bli vårt.28

Se hen til Jesus Kristus og lev29 er mitt vitnesbyrd, i vår sjels “hyrde og tilsynsmann,”30 Jesu Kristi hellige navn. Amen.