2017
Vær et forbilde for de troende

Vær et forbilde for de troende

Fra en tale holdt under en andakt, “An Example of the Believers,” ved Brigham Young University – Idaho, 14. juni 2016. Du finner hele talen på engelsk på web.byui.edu/devotionalsandspeeches.

Hvordan kan vi best undervise og forsvare læren i Jesu Kristi evangelium samtidig som vi viser kjærlighet, vennlighet og forståelse?

Youth in Brazile

Det fortelles om en liten hærenhet som ble tildelt et svært vanskelig oppdrag langt bak fiendens linjer. Da de nærmet seg målet, ble fiendtlige enheter klar over deres tilstedeværelse. Overlegne styrker omringet raskt gruppen og begynte å skyte fra alle kanter. Da de skjønte at de var omringet og ble rammet av knusende ildkraft, så medlemmene av denne lille hærenheten opp og fikk se sin øverstkommanderende stå på en klippe og oppmuntre dem.

Den øverstkommanderende så på mennene sine og ropte: “Menn, vi har dem akkurat der vi vil ha dem. Det er bare å skyte i alle retninger!”

Dere og jeg har også en vanskelig oppgave i dagens samfunn. Det er å undervise og forsvare de sannheter som finnes i Jesu Kristi evangelium. I den verden vi lever i, vet jeg det kan være vanskelig å forstå nøyaktig hva de beste stridsreglene er, spesielt når vi er omgitt av så mange stemmer som er villige til å utfordre sannheten. Det kan ofte være så mye sperreild fra så mange kanter at det er vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Jeg vil tale om hva det vil si å være det apostelen Paulus kalte “et forbilde for de troende” (1 Timoteus 4:12) – hva det vil si å undervise i og forsvare evig sannhet slik som vår himmelske Fader ønsker, samtidig som vi også viser den respekt, medfølelse og dype kjærlighet som Kristus viste, hva det vil si å oppriktig forsvare det vi vet er riktig uten bare å skyte ukritisk i alle retninger mot en antatt fiende.

Ja, det ser ofte ut til at disse to prinsippene er i konflikt, ikke sant? Vi lærer at vi må kjempe “mot ondskapens åndehær” (Efeserne 6:12) i alle dens former, at vi må “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9), og at vi aldri må skamme oss over evangeliet (se Romerne 1:16). Men vi lærer også at vi skulle unngå strid og aldri “oppegge menneskenes hjerter til vrede” (3 Nephi 11:30), at vi ikke bare skulle “[holde] fred med alle mennesker” (Romerne 12:18), men at vi også aktivt skulle “jage etter det som tjener til fred” (Romerne 14:19).

Hvordan skal vi så ivareta vårt gudgitte ansvar for å stå urokkelig i evangeliet og undervise andre om sannheten uten å forårsake strid og sinne? Særlig når det gjelder vår tids kontroversielle saker, virker det som at bare å si noe i det hele tatt raskt kan føre til strid og uenighet. Som dere vet så godt, ser dagens samfunn ut til å ha lite tålmodighet med dem som ønsker å uttrykke et syn som ikke er forenlig med nyvunne trender.

Når slike utfordringer kommer til oss, har dere og jeg en tendens til å gjøre en av to ting: Enten slår vi hastig retrett, velger å ikke engasjere oss i et miljø som lett kan bli ubehagelig eller til og med fiendtlig, eller vi blir defensive i en kontrapunkt-debatt som er underholdende å se på, men som genererer mer varme enn lys.

Det er bedre å tenke ut ting i vårt eget sinn (se L&p 9:8) og deretter lytte nøye etter himmelsk veiledning. Fatt mot, og bruk lyset i dere selv.

Jeg vil påpeke noe av det som alltid vil være i spill når vi gjør vårt beste for å undervise og forsvare Guds ord, samtidig som vi viser kjærlighet til og medfølelse med alle mennesker.

Forsvar ordet

For det første vil vi lykkes best når vi engasjerer andre på tomannshånd. I dagens polariserende kultur av sviende bemerkninger og stadige forsøk på å gjøre seg bedre enn andre, er det sjelden man oppnår noe i åpne debatter. Det gjelder særlig i sosiale medier, der vi må være forsiktige så våre kommentarer om et følsomt samfunnsspørsmål ikke avviker fra den ånd som Kristus ville ønske at vi skulle formidle.

Hvis vi tillater oss å være begrenset til 140 tegn på nettet, vil vi ofte bli misforstått. Vanligvis kan mye mer oppnås på tomannshånd, ansikt til ansikt, når enkeltpersoner lærer å forstå hverandre. Det er nøyaktig slik president Thomas S. Monson har lært oss at vi skulle strekke oss ut og redde – én om gangen. Og det var som oftest slik Frelseren strakte seg ut og påvirket liv i løpet av sitt virke på jorden.

For det annet, selv om vi utvilsomt ville være overlykkelige hvis andre så lyset umiddelbart og gikk med på å møte misjonærene neste dag, behøver ikke det å være vårt første mål. Vårt første mål er å forstå andres ståsted – å respektere dem som mennesker og forstå deres synspunkter. Først da kan vi effektivt kommunisere med andre, komme unna bitende anklager og misforståelser som altfor ofte dominerer våre diskusjoner.

For det tredje, la oss se hvordan vi kan respektere forskjellige synspunkter og likevel leve sammen i samfunnet. Istedenfor bare å leve i henhold til våre egne synspunkter uten å krenke andres friheter, la oss prøve noe bedre – noe som er grunnleggende i et pluralistisk samfunn hvis alle skal bli rettferdig behandlet. Vi må forsvare andres grunnleggende borgerrettigheter, anerkjenne deres rett til å uttrykke sine meninger og ta til orde for det de tror på, hvis vi skal kunne forvente at andre skal forsvare våre grunnleggende borgerrettigheter.

Og ikke minst lærer man sjelden å forstå hverandre i løpet av én samtale. Det er en prosess – en som ofte kan ta en god del tid. Andre vil kanskje aldri godta våre synspunkter, men vi kan prøve å eliminere ord som fanatiker og hat. La oss i utgangspunktet se på hverandre som gode og fornuftige, selv om vi har grunnleggende synspunkter som andre kanskje aldri vil godta.

Gjør det Frelseren ville gjøre

Jesus Christ.

Når dere kommer i vanskelige situasjoner hvor dere forsvarer Jesu Kristi evangelium, håper jeg dere alltid vil huske å gjøre det han ville gjøre. Som apostelen Paulus sa, er det å være “et forbilde for de troende” mye mer enn bare å etterleve evangeliets prinsipper slik at andre skal se det. Paulus forteller oss konkret at de samme prinsippene i evangeliet må være en del av vår samtale, en del av vår kjærlighet til andre, en del av ånden vi formidler, og en del av den tro som definerer hvem vi er (se 1 Timoteus 4:12).

Til slutt er det virkelig ingen motsetning mellom de to store prinsippene i evangeliet – når de forstås riktig – om å forsvare sannheten og samtidig respektere og ha kjærlighet til andre. Vår sterke overbevisning om sannheten skulle aldri få oss til å handle på en måte som er respektløs eller forbitret overfor andre. Men samtidig skulle aldri vårt ønske om å vise alle godhet og nestekjærlighet, få undergrave vår plikt til å forsvare sannheten.

Disse to prinsippene er egentlig bare to sider av samme sak. På den ene siden har vi vår plikt til forklare og urokkelig forsvare Guds lære. På den andre siden har vi vår plikt til å opptre på en Kristus-lignende måte og alltid vise respekt og kjærlighet.

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum sa det slik:

“Vår toleranse og respekt for andre og deres tro, innebærer ikke at vi blir mindre trofaste mot de sannheter vi forstår og de pakter vi har inngått …Vi må forsvare sannheten, samtidig som vi viser toleranse og respekt for tro og oppfatninger som skiller seg ut fra våre egne, og for menneskene som har dem …

Denne inspirerte advarsel minner oss på at for dem som tror på absolutt sannhet, er toleranse for adferd som en tosidig mynt. Toleranse eller respekt står på den ene siden av mynten, men sannhet står alltid på den andre.”1

I et samfunn som raskt blir mer polarisert og trettekjært – der skuddsalvene ofte synes å komme stakkatoaktig og i rask rekkefølge fra alle hold – vil jeg utfordre dere til å undersøke begge sider av saken. I enhver omstendighet som oppstår i deres liv, skulle dere tenke etter hvordan dere best kan undervise og forsvare læren i Jesu Kristi evangelium og samtidig vise kjærlighet, vennlighet og forståelse overfor en som kanskje ikke godtar denne læren.

Hvis dere gjør det, vitner jeg at dere vil få vår himmelske Faders hjelp og veiledning. Dere vil føle at han leder dere videre, legger tanker i deres sinn, følelser i deres hjerte og ord i deres munn akkurat når det trengs. Hans Ånd vil lede og veilede dere, forvandle dere til et ekte “forbilde for de troende” – ikke bare en som etterlever Jesu Kristi evangelium, men også en som forsvarer og forklarer dets lære på en urokkelig, men likevel kjærlig og inkluderende måte.