Akkurat det legen foreskrev
Omvendelse er en resept, ikke en straff.
Jeg hater å gå til legen. Jeg gruer meg alltid til oppstyret, ventetiden, sprøytene og ordrene om å “ta det med ro”. Da jeg var veldig liten, trodde jeg at sykepleiere og leger bare var slemme mennesker som trodde jeg var en nålepute, men etter hvert som jeg ble eldre, skjønte jeg at de ikke var ondskapsfulle, men prøvde å hjelpe. Og jeg følte meg nesten alltid bedre kort tid etter å ha vært hos dem. Uansett hvor kjedelig venterommet var, hvor mye jeg skrek når jeg fikk en sprøyte eller hvor skuffet jeg ble når legen sa at jeg trengte å holde sengen, var det til slutt alltid verdt det.
Noen ganger kan omvendelse føles litt som et legebesøk.
En glede eller en plage?
Istedenfor å krympe deg når du tenker på ekkel medisin eller skarpe nåler, krymper du deg litt når du hører uttrykkene “sønderrevet i evig pinsel”, “pint med helvetes smerter” og “bitterhets galle”? (se Alma 36:12–18). Det var slik Alma beskrev starten på sin omvendelse, ikke sant?
Da engelen viste seg for Alma og Mosiahs sønner, husket Alma alle sine synder og så hvordan han hadde gjort opprør mot Gud. Han var så ulykkelig at han ønsket at han kunne “bli vist bort og tilintetgjort, både på legeme og sjel” (Alma 36:15). Au da. Det får nesten legens sprøyter til å virke som kyss fra en oterunge. Så hvorfor skulle Alma fortsette å arbeide “uten opphør så [han] kunne bringe sjeler til omvendelse”? (Alma 36:24). Hvorfor ville han at andre skulle oppleve noe som hadde vært så smertefullt for ham?
Kanskje det var på grunn av det som skjedde etterpå.
Han husket sin Frelser Jesus Kristus.
“Jeg ropte i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg …
Og se, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder.
Hvilken glede og hvilket strålende lys jeg så! Ja, min sjel ble fylt med glede, like stor som min smerte hadde vært” (Alma 36:18–20; uthevelse tilføyd). Alma lærte at selv så vanskelig og smertefullt det kan være å konfrontere våre synder, er gleden vi opplever etterpå, verdt det. Gleden han følte, var mer intens og sødmefylt enn noe han hadde følt før (se Alma 36:21).
Ingenting å frykte
Hvis noen krymper seg ved tanken på omvendelse, kan det være fordi de fokuserer på den smertefulle delen. Omvendelse kan ofte ta tid, og noen ganger skal det mye ydmykhet og hardt arbeid til for å gjøre noe godt igjen, men som eldste Richard G. Scott (1928-2015) i De tolv apostlers quorum sa: “Omvendelse er ikke straff. Det er en håpefylt vei til en mer strålende fremtid.”1 President Russell M. Nelson, president for De tolv apostlers quorum, kaller det “omvendelsens dyrebare velsignelse”.2 Det er med andre ord ingen grunn til å frykte eller unngå noen del av omvendelsen. Uansett hvor vanskelig det er å konfrontere og rette opp i våre synder, vil Frelserens helbredende kraft ved hans forsoning alltid være der for å hjelpe oss gjennom det, og gleden vi føler vil fullstendig overgå og overskygge enhver smerte, forlegenhet eller sorg vi måtte ha følt tidligere.
Til ditt eget beste
Vet du hva uttrykket primum non nocere betyr? Hvis du er lege, gjør du sannsynligvis det. Primum non nocere er latin for “unngå først og fremst å gjøre skade”. Det er en rettesnor for alt helsepersonell, et løfte de avlegger. Det betyr ikke at de lover å aldri forårsake smerte, men i stedet at alt de gjør, alltid vil være for pasientens velbefinnende.
Tror du Gud og Jesus Kristus avlegger lignende løfter? Ja, gjett om de gjør! Bare ta en titt på Jesaja 1:18; Jesaja 41:13; Romerne 8:28; and 3 Nephi 13:14. (Alvorlig talt, slå dem opp. Og dette er bare noen av dem!) Forskjellen er at menneskene noen ganger kan gjøre feil. Men Jesus Kristus og vår himmelske Fader er fullkomne, så du kan være helt trygg på at alt de ber deg om å gjøre, vil være til ditt eget beste. Alltid. Så når Gud foreskriver en dose omvendelse, er det fordi han vet at det vil være til velsignelse for deg. Omvendelse handler ikke om straff. Det handler om helbredelse, å vinne over svakhet, legge av det naturlige menneske og vende seg bort fra synd for å vende seg til Gud.
“Ta imot Jesu Kristi forsoning og omvendelse som noe som er ønskelig, og som skulle anvendes daglig ifølge Den store leges ordrer,” sa eldste Jörg Klebingat i De sytti. “Utvikle en takknemlig holdning av kontinuerlig og gledesfylt omvendelse ved å gjøre det til deres livsstil.”3
Når Den store lege, Jesus Kristus, skriver ut en resept på omvendelse, må du ikke la frykten for smerte eller ydmykelse komme i veien. Stol på hans løfter om at selv om det kan gjøre vondt en liten stund, vil han samle deg med stor barmhjertighet (se 3 Nephi 22:7), og akkurat som Alma, vil du bli fylt med glede, like stor som din smerte (se Alma 36:19-20).