Fra misjonsmarken
Nølende trofast, rikelig velsignet
Artikkelforfatteren bor i Guerrero i Mexico.
Som misjonær i Mexico hadde jeg en opplevelse som hjalp meg å se den “gode frukt” som kan komme når vi omsetter vår tro i handling.
En misjonæraktivitet var planlagt i staven der jeg virket. Min ledsager og jeg skulle kort forklare et prinsipp i evangeliet for undersøkere som kom. Men da vi kom til møtehuset, oppdaget vi at knapt noen undersøkere hadde kommet. Istedenfor å undervise prinsippet slik vi opprinnelig hadde planlagt, ble vi bedt om å gå ut på gaten og invitere folk som gikk forbi, til å komme og ta del i aktiviteten.
Når sant skal sies, kunne jeg ikke unngå å tenke: “Dette kommer aldri til å fungere.” Jeg følte at vår innsats vil være forgjeves – at ingen ville ta imot invitasjonen til å bare komme på aktiviteten, særlig på så kort varsel.
Men vi forsto hvor viktig det er å være lydig, så min ledsager og jeg prøvde å invitere folk til å komme inn. Ikke mye senere kom en kvinne og hennes datter og datterens kjæreste gående forbi. Vi inviterte dem inn. Først var de nølende, men til slutt takket de ja til invitasjonen og sluttet seg til gruppen der inne. Jeg ble overrasket, men veldig glad.
Aktiviteten begynte med et evangeliesentrert musikkinnslag. Aktiviteten varte i over en time. Jeg var bekymret for at gjestene våre skulle bli sinte fordi arrangementet varte så lenge, men jeg hadde en bønn i hjertet om at alt måtte gå bra.
Da aktiviteten var slutt, gikk jeg bort til dem for å be om unnskyldning for å ha lagt beslag på så mye av tiden deres. Før jeg fikk sagt et ord til dem, sa kvinnen: “Takk. Tusen takk. Det var veldig vakkert. Takk skal dere ha.”
Jeg ble helt forundret. De takket oss for opplevelsen, og de var ikke bekymret for tiden. Det var fantastisk, og jeg følte glede i hjertet. (Og jeg som hadde sagt at å invitere folk på gaten ikke ville fungere!) Kvinnen ønsket å vite mer om Kirken og å delta på våre søndagsmøter.
Denne opplevelsen lærte meg noe viktig: Å utøve bare litt tro, selv om det ikke er noe mer enn et ønske om å tro, kan gi mye frukt (se Alma 32:27-28).
Denne erfaringen endret min holdning til resten av min misjon. For hver misjonæraktivitet fra da av så jeg fruktene av min innsats når jeg handlet med håp og troens øyne.
Hvis vi utøver tro, selv om vi ikke tror at noe vil skje, kan vi få deilige frukter. Det vi regner som umulig, er ikke umulig for Gud.