2017
7 ting vi frykter ved omvendelse – og hvorfor vi ikke skulle det

7 ting vi frykter ved omvendelse

Og hvorfor vi ikke skulle det

Vi er ofte redde for å omvende oss. Men vi kan finne mot i sannheten.

Young men

Vi vet alle at enhver trenger omvendelse (se Romerne 3:23). Vi vet at vi må omvende oss for å finne ekte glede ved kraften av Jesu Kristi sonoffer (se Alma 36:24). Vi vet også at det ikke er lurt å utsette omvendelse (se Alma 34:32-34). Likevel er det så mange av oss som gjør nettopp det. Hvorfor? Vi vet bedre, ikke sant?

Ett mulig svar er frykt. Enten vi har begått en alvorlig synd som vi trenger å bekjenne for biskopen, eller vi har noen små uvaner, holdninger eller måter å oppføre oss på som kan hindre oss i fullt ut å engasjere oss i Herrens evangelium og dets normer, kan frykt hindre oss i å gjøre det vi må gjøre for å forandre vårt liv.

Her er syv ting mange frykter, som kan få oss til å utsette omvendelse, samt noen forslag og læresetninger som kan hjelpe oss å fatte mot og gjøre det vi vet vil gi oss fred og lykke.

1. Frykt for forlegenhet

Hvis jeg forteller biskopen hva jeg har gjort, vil han bli så skuffet – og jeg vil bli så flau. Hva om jeg må si det til mor og far? Hva om andre finne det ut?

Det finnes langt verre ting enn forlegenhet, som for eksempel den åndelige byrden av uoppgjorte synder og tap av Den hellige ånds veiledning. Enhver følelse av forlegenhet du har med hensyn til å bekjenne for biskopen, vil bare vare et kort øyeblikk og så bli fullstendig blåst bort av en bølge av lindring og glede. Alle som har bekjent for sin biskop, kan vitne om dette.

2. Frykt for konsekvenser

Hvis jeg forteller biskopen om mine synder, kan det få konsekvenser – at jeg ikke får ta nadverden, ikke velsigne eller dele ut nadverden, eller ikke få reise på misjon når jeg vil. Det ville rote til livet mitt for mye.

Husk at de positive konsekvensene av å omvende seg mer enn oppveier det som synes å være negative konsekvenser. Fokuser på de gode tingene Herren lover dem som bekjenner og omvender seg.

3. Frykt for anstrengelse

Å gjøre den slags endringer jeg trenger å gjøre, virker så vanskelig. Det kan ta lang tid også.

Alt av verdi krever innsats. Tilgivelse, fred og åndelig vekst er noe av det mest verdifulle som kan tenkes.

4. Frykt for et knust selvbilde

Jeg er en av de “flinke ungdommene”. Hvis jeg innrømmer at jeg har gjort feil, er det over – jeg vil ikke være en “flink ungdom” lenger. Hva ville jeg være? Hvem ville jeg være? Jeg vil heller bare prøve å glemme det og gå videre som om alt var som før.

Vi må ydmykt erkjenne vår synd for Gud, slik at han kan “la det svake bli til styrke” for oss (Ether 12:27). Og bildet av deg selv som du bør strekke deg etter, er det som vår himmelske Fader og Jesus Kristus har av deg – et Guds barn som, på tross av ufullkommenhet, har uendelige og guddommelige muligheter med Deres hjelp.

5. Frykt for å miste din personlighet

Hvis jeg overholder Kirkens normer, vil jeg gi avkall på noe av det som gjør meg til meg, som for eksempel filmene, TV-programmene, musikken og måtene å uttrykke meg på som jeg liker best. Da blir jeg bare en typisk mormon. Jeg vil heller bare være meg.

Ved omvendelse kan du ha Den hellige ånd i livet ditt. Og ved Ånden kan du oppdage en dypere, mer ekte og bedre personlig identitet. Den vil være basert på den du kan bli i Guds øyne, istedenfor noe som er bygget på sandgrunnen av smak, preferanser, vaner og særegenheter.

6. Frykt for å mislykkes

Jeg har prøvd å forandre meg så mange ganger, men fortsetter å gjøre de samme feilene. Kanskje jeg har brukt opp sjansene mine. Kanskje jeg aldri vil klare å forandre meg. Hvis jeg prøver en gang til og mislykkes, vil ikke det bevise det?

Omvendelse er ikke lett. Det er ikke meningen heller. Men den er veien til glede, så stå løpet ut. Det finnes ingen grense for oppriktig omvendelse (se Mosiah 26:30). Guds Sønn ga seg selv som et altomfattende og evig offer for å sone for våre synder, slik at vi kan bli tilgitt hvis vi har tro og omvender oss (se Alma 34:9-16). Fikk du med deg det? Altomfattende og evig. Du er ikke utenfor grensene for hans forsoning, for den har ingen grenser. Fortsett å prøve.

Hva om jeg virkelig er i stand til å forandre livet mitt? Kanskje mye mer vil bli forventet av meg da. Kanskje det bare er bedre å være mangelfull og middelmådig så ingen kan forvente at jeg skal påta meg mer ansvar.

Å være redd for høyere forventninger eller mer ansvar kan komme av latskap eller usikkerhet. Men vår himmelske Faders plan handler om forbedring og fremgang. Du godtok denne planen før dette liv. Følg den nå ved å være flittig og ha tro. Prøv å se hva slags person vår himmelske Fader ønsker at du skal bli, og hva slags liv han ønsker at du skal ha. Hvis du faktisk kunne se personen du har mulighet til å bli, ville det være vanskelig for deg å tro det. Med vår himmelske Faders og Frelserens hjelp, er det innen rekkevidde.