2014
Jeg visste hva jeg måtte gjøre
September 2014


Jeg visste hva jeg måtte gjøre

Artikkelforfatteren bor i Central-regionen i Uganda.

Hvis jeg ikke fornektet Kirken, ville jeg bli nødt til å forlate skolen.

Bilde
drawings of signs pointing in different directions

Illustrasjon: David Habben

Jeg går på en skole som blir drevet av et av kirkesamfunnene i landet mitt. For en tid siden ble jeg valgt av klassekameratene mine som klassens veileder. En dag mens jeg planla hva jeg skulle undervise, kom jeg over et hefte fra Kirken om kyskhetsloven. Jeg bestemte meg for å undervise klassekameratene mine om kyskhet, og spurte heltidsmisjonærene om hefter som jeg delte ut i løpet av leksjonen.

Etter leksjonen ønsket mange elever å vite mer om Kirken, så jeg underviste dem og ga dem mer av Kirkens materiell, blant annet Mormons bok. Jeg visste ikke at rektor mislikte dette.

En dag kalte hun meg inn på kontoret og spurte hvilken kirke jeg gikk i. Da jeg fortalte henne det, spurte hun hvorfor jeg delte ut Kirkens “bibel” til elevene. Jeg fortalte henne at jeg bare ga den til dem som ba om å få den.

Etter en lang samtale om Kirken der hun gjorde det klart at hun ikke trodde at det var Guds kirke, sa hun: “Jeg vet at du er foreldreløs, men jeg er veldig lei meg – du blir nødt til å forlate skolen min fordi du kommer til å konvertere mange av de gode elevene mine til den kirken din.” Hun ba meg velge mellom Kirken og utdannelsen min.

Hun innkalte til et møte og fortalte skolen at jeg ikke fikk komme på skolen mer fordi jeg tilhørte mormonkirken, og at eventuelle andre elever som fulgte meg, også ville måtte slutte.

Etter møtet spurte hun hva jeg hadde bestemt meg for: Kirken eller utdannelsen min. Jeg følte Ånden be meg om å stå for det jeg vet: at Herren har gjenopprettet sin sanne kirke. Jeg bar vitnesbyrd for henne idet jeg gikk. Hun ba meg komme tilbake uken etter for å hente et brev som viste at jeg ikke lenger gikk på skolen.

Da jeg kom uken etter, hadde hun ombestemte seg! Hun ville ikke tvinge meg til å forlate skolen lenger. Jeg ble veldig glad, mest fordi jeg hadde stått for det jeg visste var sant.

Denne opplevelsen lærte meg at vi alltid skulle stå for det vi vet er sant. Herren vil alltid være der for oss. Hvis jeg hadde fornektet Kirken, ville elevene ha sagt at det jeg lærte dem ikke var sant, men nå vet de at jeg vet sannheten.