2014
Kirken i Korea – evangeliets lys skinner gjennom motgang

Pionerer i alle land

Kirken i Korea –evangeliets lys skinner gjennom motgang

Tidlige koreanske medlemmer av Kirken la et fundament av tro som titusenvis av dagens medlemmer har bygget videre på.

Seoul Korea Temple

Misjonærarbeidet startet i Korea i 1950, etter Koreakrigen. Men Kirkens første kontakt med Korea var i januar 1910, da Alma Owen Taylor, nylig avløst president for Japan misjon, og eldste Frederick A. Caine, en misjonær som virket i Japan, reiste rundt i Korea og Kina i flere uker. Det første presidentskap godkjente reisen til disse landene for å vurdere muligheten for misjonærarbeid. President Taylor bemerket at koreanerne hadde en økende interesse for kristendommen mens deres land kollapset under japansk herredømme. Han lurte imidlertid på om koreanerne var mer interessert i kristendommen av politiske grunner enn for å motta Kristus som sin evige Frelser.

Dr. Kim Ho Jiks omvendelse til evangeliet

I tiårene etter president Taylors besøk utholdt koreanerne mange ildprøver, herunder japanernes kolonisering og militære okkupasjon, Stillehavskrigen, undertrykkelse fra Russland og Kina, den kommunistiske maktovertakelsen i Nord-Korea og Koreakrigen.

Chaplain and Korea photographs 1953-1954

Men takket være guddommelig forsyn begynte en spire av håp for koreanerne å vokse i New York, USA. Syngman Rhee, Koreas president, sendte Kim Ho Jik, direktør for organisasjonen Suwon Agricultural Experimentation Station, til USA for å lære hvordan man kunne forbedre det koreanske kosthold. Ho Jik valgte Cornell University, som hadde et høyt anerkjent studietilbud innen ernæring. I 1949 begynte han å arbeide mot en doktorgrad – samtidig som han deltok på forskjellige kirkemøter rundt Ithaca i New York for å finne den “sanne kirke”.1

Ho Jik ble venner med en mann som het Oliver Wayman. I motsetning til Ho Jiks andre bekjentskaper, hverken drakk eller røykte Oliver, og han bannet aldri. Han arbeidet heller aldri på søndager. En dag spurte Ho Jik Oliver: “Hva får deg til å leve på den måten?” Som svar på det spørsmålet ga Oliver ham en bok med tittelen Trosartiklene av eldste James E. Talmage (1862-1933) i De tolv apostlers quorum.

Ho Jik leste Trosartiklene i løpet av en uke, og deretter leste han Mormons bok. Han trodde på begge bøkene og fortalte Oliver at Mormons bok var “mer komplett og lettere å forstå enn Bibelen.”2 Ho Jik mottok evangeliets budskap slik tørr grunn mottar etterlengtet regn. Troen hans vokste dag for dag. Han begynte å motta misjonærleksjonene og bestemte seg for å bli døpt.

Den 29. juli 1951 ble 46 år gamle Kim Ho Jik døpt i elven Susquehanna – han ønsket å bli døpt i nærheten av der profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery ble døpt over 100 år tidligere. Da han kom opp av vannet, hørte han en klar røst som sa: “Fø mine får.” Denne tilskyndelsen fikk ham til å vie resten av sitt liv til å hjelpe evangeliet å slå rot i Korea.

I september 1951 hadde Koreakrigen nådd en fastlåst situasjon, så dr. Kim vendte tilbake til Korea. Han hadde et sterkt ønske om å forkynne det gjengitte evangelium Han gikk i kirken i en amerikansk militærleir i Busan, hvor han underviste i klassen for evangeliets lære og bar sitt vitnesbyrd for koreanske besøkende. Amerikanske soldater underviste ungdommene i evangeliet på engelsk, og dr. Kim var så vennlig å tolke for dem. Dette var en effektiv måte å dele evangeliet på, og fordi koreanerne stolte på dr. Kim, påvirket hans eksempel mange.

Etter å ha lidd mye på grunn av Koreakrigen tok folket ivrig imot Jesu Kristi evangelium. Dr. Kims hengivenhet bar til slutt frukt den 3. august 1952, da de fire første personene ble døpt i Busan i Korea.

Dr. Kim fortalte senere en gruppe hellige: “Jeg ville gjerne gi opp mitt liv, mine penger eller min tittel, så lenge jeg kunne være sammen med min Frelser.”3 Hans liv dokumenterte dette engasjementet for å tjene Gud.

Selv uten en misjon i landet, spredte evangeliet seg raskt i Korea. Veksten var bemerkelsesverdig for Brødrene. I september 1954, da han kom hjem til Utah etter en reise til Korea, uttrykte eldste Harold B. Lee (1899-1973) i De tolv apostlers quorum håp om at Kirken snart offisielt ville begynne å forkynne evangeliet i Korea. Han beskrev de koreanske helliges tro og entusiasme.4 Den 7. april 1955 delte Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum Den japanske misjon inn i Nord-Østen og Syd-Østen misjon. Korea ble innlemmet i Nord-Østen misjon. De koreanske siste-dagers-hellige ønsket at misjonærer skulle sendes til Korea, men de visste at den politiske situasjonen i Korea var ustabil, så de ventet og ba inderlig.

Misjonærarbeidet innledes

Den 2. august 1955 sto president Joseph Fielding Smith (1876-1972), daværende president for De tolv apostlers quorum, på den vakre Jang-Choong Dan-høyden i Seoul og innviet Korea for innledning av heltidsmisjonærarbeid og ba om at landet måtte gjenvinne fred og velstand.5 Den kvelden organiserte han Korea distrikt, med Kim Ho Jik som president. Senere besøkte han Busan for å organisere Busan gren.

Selv om den politiske situasjonen i Korea fortsatt var ustabil i april 1956, ble den nylig kalte presidenten for Nord-Østen misjon inspirert til å sende eldste Richard Detton og eldste Don Powell til Korea. Amerikanske siste-dagers-hellige soldater og de 64 koreanske medlemmene hadde, i likhet med dr. Kim, åpnet veien for sollyset og vannet, og misjonærene sørget for næringsstoffene. Mange ble omvendt til evangeliet, og Kirken begynte å vokse.

De tidlige medlemmenes tro

Troen blant de koreanske hellige vokste hele tiden, men ble ofte satt på prøve. Bror Chun Nak Seo, som etter sin dåp vervet seg i Hæren for å utføre sin plikttjeneste, husket noen vanskelige stunder: “I løpet av de tre årene med militærtjeneste ble min tro og mitt vitnesbyrd satt på prøve. En dag var kompanisjefen beruset og hadde med seg mye brennevin som han påtvang kompaniets medlemmer. Fordi mine kolleger visste at jeg var en siste-dagers-hellig, tømte de alltid koppen for meg. Men den kvelden fulgte den fordrukne kompanisjefen nøye med på meg og kommanderte meg til å drikke av koppen. Jeg sa at jeg ikke drakk alkohol, men han beordret meg til å gjøre det. Jeg var imidlertid ulydig igjen. Han tok frem pistolen sin, siktet på meg og beordret meg til å drikke. Alle holdt pusten og fulgte med. Igjen sa jeg tydelig: “Jeg drikker ikke alkohol, sir.” Jeg følte at det øyeblikket var veldig langt. Til slutt sa han: “Jeg gir opp,” og la ned våpenet. Alle sukket lettet og gikk tilbake til kasernen. Neste morgen kom kompanisjefen til meg og ba om unnskyldning for det han hadde gjort kvelden før. Senere kom han ofte til meg for å få råd om personlige saker.”6

Bror Chun virket som heltidsmisjonær i Korea og senere som biskop i Alameda menighet i Maryland, USA.

Bror Jung Dae Pan var også blant dem som lærte evangeliet av de første misjonærene som virket i Korea. Han hadde sluttet ved Landsuniversitetet i Seoul for å studere ved teologisk fakultet. Drømmen var å bli pastor og lede det kristne samfunnet i Korea.

En dag ga en venn ham en Mormons bok på engelsk, ettersom en koreansk oversettelse ennå ikke var trykt. Han følte seg tilskyndet til å lese boken. Han leste den til og med i en skoletime. Da klassekameratene spurte ham hva det var, sa han at det var en tilsvarende bok som Bibelen, og anbefalte at de kjøpte en.

Til slutt fikk bror Jung problemer med fakultetet. Lederne kalte ham inn og sa at han ga etter for Satans fristelse og var i ferd med å falle i kjetteri, og de tvang ham til å velge enten skolen eller Mormons bok. Avgjørelsen var ikke vanskelig for ham, fordi han allerede visste at Mormons bok var sann.

Etter at bror Jung sluttet seg til Kirken, fikk han imidlertid sosiale og økonomiske vanskeligheter. Stipendet fra fakultetet og den økonomiske støtten fra den forrige kirken ble stanset, og alle vennene hans forlot ham. Dr. Kim tok godt vare på ham. Senere bidro bror Jung sterkt til Kirkens vekst i Korea ved å oversette Lære og pakter og redigere salmene. De vakre tekstene han oversatte, gjør fortsatt sterkt inntrykk på koreanske medlemmer.

Antallet sterke medlemmer vokste gradvis. I juli 1962 ble Den koreanske misjon offisielt organisert. Gail E. Carr, en hjemvendt misjonær som hadde virket i Korea, ble kalt som ny misjonspresident. Denne nye presidenten gjorde oversettelse og utgivelse av Mormons bok på koreansk til en av sine fremste prioriteringer. Etter mye overveielse og bønn tildelte han oversettelsesarbeidet til en av heltidsmisjonærene, eldste Han In Sang. Etter å ha gjennomgått to tidligere oversettelser,7 fullførte eldste Han en ny oversettelse, og Mormons bok ble trykt på koreansk for første gang i 1967.

Med Mormons bok på sitt språk, begynte mange koreanere å undersøke Kirken etter invitasjon fra sine venner. Det var så mange besøkende at misjonærene ikke behøvde å oppsøke undersøkere, og noen misjonærer underviste dagen lang.

De koreanske helliges iver for misjonærarbeid hadde også stor betydning for Kirkens vekst. En fremragende medlemsmisjonær var Lee Sung Man fra Jamsil menighet, som sluttet seg til Kirken i 50-årene. Han opplevde mange opp- og nedturer, men han hadde alltid en positiv innstilling i sitt religiøse liv. Som skomaker la han en stabel med Mormons bok i butikken sin og oppfordret kundene til å ta en gratis hvis de ville lese den. Over 50 personer, herunder hans egne slektninger, sluttet seg til Kirken på grunn av ham. Han leste standardverkene en rekke ganger. De lå ved siden av ham da han døde.8

Koreas første stav og tempel

President Spencer W. Kimball speaking at a pulpit with a man next to him translating.

Hjelpende hender-frivillige assisterer med å lage tonnevis av kimchi, en tradisjonell koreansk rett, på en festival i Seoul. Kimchi deles ut til de fattige av kirkesamfunn og offentlige organisasjoner.

I 1973 begynte mange koreanske siste-dagers-hellige å håpe at de snart skulle få en stav. Den 8. mars 1973 organiserte president Spencer W. Kimball (1895-1985), den gang president for De tolv apostlers quorum, den første staven i Korea. Ca 800 mennesker deltok på møtet. Koreas historiske første stav ble organisert med åtte menigheter og to grener. Kirkens medlemmer i Korea kunne nå følge Jesus Kristus under koreanske ledere på stavsplan og motta velsignelser fra en ordinert koreansk patriark.

Misjonærarbeidet ble ytterligere intensivert. Nesten 1200 personer ble døpt i 1973. Det totale medlemstallet i Korea oversteg snart 8000, med mer enn 700 bærere av Det melkisedekske prestedømme i 31 menigheter og grener.

Tolv år senere, etter konstant vekst, ble de koreanske hellige velsignet med et etterlengtet tempel. 14. desember 1985 innviet president Gordon B. Hinckley (1910-2008), som da var førsterådgiver i Det første presidentskap, Seoul Korea tempel. Dette templet var spesielt meningsfylt for president Hinckley, som hadde et spesielt bånd til de koreanske hellige. Han sa: “Det koreanske folk har lidd under en aggresjonskrig, men de elsker fred, og de er et vennlig folk. Jeg har felt flere tårer i Korea enn på noe annet sted i verden.”9 President Hinckley holdt innvielsesbønnen, og mange av deltagerne gråt. Det var en kald vinterdag, men Herrens varme ånd var tilstede i templet den dagen og gjorde dypt inntrykk på alle som var der.

Et av maleriene i templet viser søster Ho Hee Soon, som ble døpt i august 1970. Hun begynte å gjøre tempelarbeid da hun var i 80-årene. Hun utførte begavelser for minst 1500 mennesker. Bare i 2007 utførte hun stedfortredende ordinanser for mer enn 600 personer. En amerikansk maler, som ble rørt av hennes tjeneste, malte henne stående og ga maleriet til Seoul tempel til minne om hennes utrettelige innsats for å frelse sjeler.

Mange andre koreanske hellige engasjerte seg i tempelarbeid. Masan stav (nå Changwon stav) begynte for eksempel med regelmessige besøk til templet i 1995. Den andre fredagen i hver måned hentet en chartret buss medlemmer i byene Jinhae-gu, Changwon, Jinju, Sacheon og Geoje på vei til Seoul. Bussen ankom templet klokken to eller tre om natten, og medlemmene tok seg en lur i et par timer før de deltok i forberedende ordinanser klokken 05.00. Så deltok de i begavelsessesjoner til sent på kveld før de vendte hjemover etter klokken 22.00. Dagen etter gikk de i kirken og besøkte medlemmer hele dagen. Bror Kim Choongseok, som da var stavspresident, forteller: “De var utslitt, men lykkelige.”

Nå som den er flere tiår gammel, har Kirken i Korea modnet. Lokale ledere i Kirken gir sterk støtte til familieverdier og andre profetiske prioriteringer. Flere koreanske medlemmer ser viktigheten av å utøve sin religion sammen som familie – ved å ha familiens hjemmeaften, familiebønn og familiens skriftstudium. Og flere koreanske tenåringer reiser på misjon enn noen gang før. Takket være evangeliets lys bygger koreanske medlemmer en fremtid som er like lys som deres tro.

Service

Tidslinje

  • 1910: President for Japan misjon, Alma Owen Taylor, besøker Korea

  • ◄ 1951: Kim Ho Jik blir døpt i Pennsylvania, USA

  • 1952: De første koreanere blir døpt i Korea

  • ◄ 1955: President Joseph Fielding Smith innvier Korea og organiserer Korea distrikt

  • 1956: Kim Ho Jik samarbeider med regjeringen for å få de første misjonærene inn i Korea

  • 1960-tallet: Grener organisert i Seoul, Busan, Incheon og Kwangju

  • 1962: Korea misjon organisert

  • ► 1967: Mormons bok utgitt på koreansk

  • 1973: Første stav i Korea – og på Asias fastland – organisert i Seoul

  • 1974: Kirkens første besøkssenter i Korea åpnet i Kwangju

  • ◄ 1980: President Spencer W. Kimball er Kirkens første president som besøker Korea

  • ► 1985: Seoul Korea tempel innviet av president Gordon B. Hinckley

  • 1988: Folkedansere fra Brigham Young University opptrer i åpningsseremonien under sommer-OL i Seoul

  • ◄ 1991: Eldste Han I Sang blir kalt som generalautoritet; eksemplar nummer en million av den koreanske Mormons bok blir solgt i Korea

  • 2001: Eldste Dallin H. Oaks møter den sørkoreanske statsminister Lee Han-Dong

Som apostel og leder av Kirkens militære gruppe, besøkte eldste Harold B. Lee (midten, uten hatt) Korea i 1954.

Foto: Hyun-Gyu Lee og Dean Martin Andersen; foto av bybildet i Busan: SeanPavonePhoto/iStock/Thinkstock

Foto av militærpersonell, Kim Ho Jik og president Joseph Fielding Smith gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk bibliotek

Foto av president Spencer W. Kimball gjengitt med tillatelse fra Kirkehistorisk bibliotek