Slå opp i Mormons bok
Eduard Mayer, Øvre Østerrike, Østerrike
Som medlem av Wien Østerrike stavs høyråd besøker jeg en menighet i Wien en gang i måneden. Fordi jeg bor 190 km fra Wien, tar jeg ofte toget for å komme dit.
En søndag etter at jeg hadde kommet hjem fra et besøk i menigheten, oppdaget jeg til min forferdelse at jeg ikke hadde lommeboken min. Jeg var bekymret fordi jeg ikke visste om jeg hadde mistet lommeboken eller om den hadde blitt stjålet. I lommeboken hadde jeg et lite pengebeløp, tempelanbefalingen, et kredittkort og andre viktige kort.
Dagen etter hadde jeg vanskelig for å konsentrere meg på jobben. Om og om igjen tenkte jeg: “Når var siste gang jeg brukte lommeboken? Kan jeg ha lagt den fra meg noe sted?” Jeg ringte politiet, jernbanestasjonen og biskopen i menigheten jeg hadde besøkt. Ingen hadde funnet den. Jeg ba også, og bønnene ble stadig mer inderlige etter hvert som dagen gikk. Jeg sov dårlig den natten.
Under morgenbønnen dagen etter følte jeg en sterk åndelig tilskyndelse om å slå opp i Mormons bok for å finne svaret på problemet mitt. Jeg ignorerte følelsen umiddelbart fordi det ikke fantes noe skriftsted i Mormons bok som hadde noe å gjøre med den bortkomne lommeboken min.
Følelsen presset meg: “Hvorfor tviler du? Tro går forut for miraklet! Bare åpne boken. Det første skriftstedet du leser vil gi deg løsningen på problemet.”
Jeg forkastet denne følelsen som ønsketenkning. Men følelsen i mitt hjerte kjempet en hard kamp og vant. Jeg reiste meg, gikk til kontorpulten og tok opp Mormons bok. Hjertet slo raskt av forventning. Jeg bladde ikke en side forover eller bakover. Jeg bare åpnet boken og leste Jakobs bok 3:1: “Se hen til Gud med fast besluttsomhet, og be til ham med overmåte stor tro. Han vil trøste dere i deres plager, og han vil tale deres sak.” Jeg ble overveldet og klarte ikke å lese videre.
Herren vil tale min sak! Jeg dro på jobb avslappet og beroliget. Kl 11.00 fikk jeg telefon fra politiet på jernbanestasjonen, som informerte meg om at lommeboken min hadde blitt innlevert. En dag senere fikk jeg lommeboken. Ingenting var tatt.
Herren hadde trøstet meg i mine plager. Han hadde talt min sak. Gjennom Mormons bok hadde min himmelske Fader besvart mine bønner på en direkte og personlig måte. Jeg har alltid elsket Mormons bok, og etter denne opplevelsen har den blitt enda mer verdifull for meg.
Under morgenbønnen følte jeg en sterk åndelig tilskyndelse om å slå opp i Mormons bok for å finne løsningen på problemet mitt.