2014
Ualminnelige gutter

Til vi ses igjen

Ualminnelige gutter

Fra “Stories from the General Authorities: An Uncommon People,” New Era, feb. 1974, 28-29.

“Hvorfor skålte du for meg med et glass melk?”

Jeg fikk en gang brev fra en misjonær i California. Han sa at en av kvinneklubbene skulle arrangere en lunsj på hotellet. Damen som hadde ansvaret, dekket på en ekstra plass ved bordet og sa: “Når neste soldat kommer, vil vi invitere ham til å ta denne plassen ved bordet.” Han var tilfeldigvis en mormongutt.

Da de sendte rundt kaffen, rørte han den ikke. Du skjønner sikkert hvor lett det ville ha vært for gutten å si: “Å, blås i det, mor er ikke her. Far er ikke her. Biskopen er ikke her. Jeg er den eneste mannen blant alle disse kvinnene. En liten kopp kaffe vil ikke skade meg.”

Men han måtte forkynne Herrens storhet, han som hadde kalt ham ut av mørke og inn i underfullt lys, og han ville ikke røre den. De tilbød seg å ordne te til ham, og han ville ikke ha det. Da ønsket de å vite alt om ham. Det åpnet døren slik at han kunne fortelle dem om hvordan han ble oppdratt. Og da de var ferdige med å spise, tente de sigarettene sine og sendte dem rundt. Selvfølgelig avslo den unge soldaten. Da besluttet en av disse kvinnene: “Hvis mormoneldstene noensinne kommer hjem til meg, vil jeg slippe dem inn. Jeg vil vite mer om et folk som kan oppdra en gutt som den gutten som satt ved bordet vårt i dag.”

En annen mormongutt ble sendt østover til en befalsskole. En ny befalshavende kom til leiren, og de arrangerte en festmiddag til ære for ham. Der, ved hver tallerken, sto et cocktailglass. Da rett tid kom, reiste hver og en av de fremtidige offiserene seg med cocktailglassene sine for å skåle for den nye offiseren. Alle unntatt én gutt, og han løftet et glass melk.

Vel, offiseren så det. Han gikk rett bort til gutten etter at underholdningen var over, og sa: “Hvorfor skålte du for meg med et glass melk?”

“Vel,” sa han, “jeg har aldri rørt alkohol i mitt liv. Jeg ønsker ikke å røre det. Foreldrene mine ville ikke at jeg skal røre det, og jeg trodde ikke du ville ønske at jeg skulle gjøre det heller. Men jeg ønsket å skåle for deg, så jeg tenkte du ville være fornøyd hvis jeg skålte med det jeg er vant til å drikke.”

Offiseren svarte: “Du rapporterer til hovedkontoret i morgen,” og fortalte ham når.

Jeg antar at gutten fikk en søvnløs natt, men da han kom inn på offiserens kontor neste morgen, ga offiseren ham en stilling i staben sin med denne forklaringen: “Jeg ønsker å omgi meg med menn som har mot til å gjøre det de mener er riktig, uavhengig av hva andre syns om det.”

Er ikke det fantastisk? Han var en ualminnelig gutt, ikke sant? Jeg håper dere alle er ualminnelige. Jeg håper dere vil ta den rette avgjørelsen hvis dere noensinne befinner dere i en slik situasjon.

Foto av vinglass: Ziviani/iStock/Thinkstock; foto av melk: denphumi/iStock/Thinkstock