2010
Kanarifugler med grått på vingene

Budskap fra Det første presidentskap

Kanarifugler med gråttvingene

President Thomas S. Monson

For nesten 60 år siden, da jeg var ung biskop, døde Kathleen McKee, en enke i menigheten min. Blant eiendelene hennes var tre kanarifugler. To, med fullkomne gule fargetoner, skulle gis til hennes venner. Den tredje, Billie, hadde gule farger skjemt av litt grått på vingene. Søster McKee hadde skrevet en lapp til meg: «Vil du og din familie gi ham et hjem? Han er ikke den nydeligste, men han synger vakrest.»

Søster McKee var mye lik sin gule kanarifugl med grått på vingene. Hun var ikke velsignet med skjønnhet, begavet med selvtillit eller beæret med etterkommere. Men hennes sang hjalp andre til mer villig å bære sine byrder og bli bedre i stand til å utføre sine oppgaver.

Verden er full av gule kanarifugler med grått på vingene. Det er bare så leit at så veldig få har lært å synge. Noen er unge personer som ikke vet hvem de er, hva de kan bli, ikke engang hva de ønsker å bli. Alt de ønsker er å være en eller annen. Andre er nedbøyd av alder, tynget av bekymringer eller fylt med tvil – med et liv langt under det nivå deres muligheter tilsier.

For å ha et godt liv må vi utvikle evne til å møte vanskeligheter med mot, skuffelse med godt humør og triumf med ydmykhet. Du spør: «Hvordan kan vi nå disse målene?» Jeg svarer: «Ved å tilegne oss et sant perspektiv på hvem vi egentlig er!» Vi er sønner og døtre av en levende Gud, i hvis bilde vi har blitt skapt. Tenk på det: skapt i Guds bilde. Vi kan ikke oppriktig ha denne overbevisning uten å få en sterk, ny følelse av styrke og kraft.

I vår verden synes moralsk karakter ofte å være mindre viktig enn skjønnhet eller sjarm. Men fra gammelt av gjenlyder Herrens råd til profeten Samuel: «[Herren] ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet» (1 Samuel 16:7).

Når Frelseren søkte en troens mann, valgte han ham ikke blant de selvgode menn som regelmessig var å finne i synagogen. I stedet kalte han ham blant fiskerne i Kapernaum. Den tvilende, uskolerte, oppfarende Simon ble Peter, en troens apostel. En gul kanarifugl med grått på vingene gjorde seg fortjent til Mesterens fulle tillit og vedvarende kjærlighet.

Da Frelseren valgte en ivrig og kraftfull misjonær, fant han ham ikke blant sine forkjempere, men blant sine motstandere. Forfølgeren Saulus ble misjonæren Paulus.

Forløseren valgte ufullkomne mennesker til å undervise om veien til fullkommenhet. Han gjorde det da. Han gjør det nå – også gule kanarifugler med grått på vingene. Han kaller deg og meg til å tjene ham her nede. Vår plikttroskap må være fullstendig. Og skulle vi snuble i vår kamp, så la oss trygle: «Led oss, å, led oss, du som skaper menn, ut av mørket så vi kan prøve igjen.»1

Det er min bønn at vi vil følge eksemplet til mannen fra Galilea, som ofte var å finne blant de fattige, de undertrykte, de plagede og hjemsøkte. Måtte en ekte sang komme fra vårt hjerte når vi gjør dette.

Illustrert av Steve Kropp

Fotoillustrasjon: Christina Smith. Illustrasjon: Maryn Roos