Innbydelse til katastrofe
Cesar A. Minutti, Brasil
Kort tid etter at jeg hadde påbegynt min plikttjeneste i den brasilianske hær, ble jeg valgt til korporal over et dusin menn. Uheldigvis virket det som mine 12 unge soldater hadde de laveste normer i kasernen. Jeg fant ut at de var eller hadde vært innblandet i stoffmisbruk, tyveri, seksuell umoral og andre alvorlige synder.
Istedenfor å la meg selv bli påvirket av deres lave normer, benyttet jeg enhver anledning til å dele evangeliet med dem. Eksempelvis snakket jeg med dem om evangeliet når vi hadde pauser eller når vi rengjorde riflene sammen. Jeg trodde de ville gjøre narr av mine normer og latterliggjøre meg, men de lyttet og begynte å behandle meg med respekt. Men tross min innsats for å lære dem evangeliets prinsipper endret de ikke sin holdning eller adferd.
Vår tid i hæren var endelig omme, og den siste dagen som soldater inviterte mennene meg til å feire sammen med dem på en liten ranch. «Korporal, du må komme til festen vår,» sa en av dem til meg. «Du vil vel ikke fornærme oss ved ikke å bli med, vil du?»
Jeg skulle til å akseptere innbydelsen for ikke å fornærme dem. Men så kom jeg til å tenke på at deres festnormer ville være i strid med mine siste-dagers-hellige normer. Jeg husket hva jeg hadde lært i Seminar om ikke å gå til steder der Den hellige ånd ikke ville være. Tross deres ergrelse fortalte jeg gruppen at jeg ikke ville bli med. Jeg tok farvel og reiste hjem.
Det gikk mange måneder før jeg igjen så en av soldatene fra den gruppen. Det han fortalte meg, gjorde meg takknemlig for at jeg ikke hadde deltatt på deres avskjedsfest, som inneholdt mengder av alkohol. Mens de var fulle, hadde mennene begynt å kaste alkohol på hverandre. På spøk hadde så en av dem kastet en fyrstikk på kameraten sin, som ble så stygt forbrent at han døde noen dager senere. Som følge av dette ble alle deltakerne på festen dømt for kriminalitet i forbindelse med hans død.
Hvis jeg hadde vært på festen – selv uten å drikke – ville jeg har vært i samme knipe. Denne episoden ville ha fulgt meg og kunne ha vært en hindring i min fremtid. Jeg sørget over den unge mannen som var død, men jeg var takknemlig for at jeg hadde fulgt Åndens tilskyndelser og Kirkens lederes veiledning.