2010
Din misjon i livet er nå
Juni 2010


Din misjon i livet er

Tre prinsipper kan hjelpe oss å ta fatt på fremtiden med større tillit, energi og tro.

I årene som ung voksen brukte jeg mye tid på å tenke på min fremtid. Misjon, ekteskap, utdannelse, yrke – alt dette var ubesvarte spørsmål, og jeg hadde ikke mange svar. Jeg var villig til å utføre en hvilken som helst misjon Herren hadde i tankene for meg, hvis jeg bare kunne finne ut hva det var.

Min patriarkalske velsignelse ga meg det store bildet av mitt livs hensikt. Men av og til følte jeg det som jeg prøvde å finne veien til matbutikken ved å bruke et kart over solsystemet. Hva om jeg svingte av feil et sted? Ville jeg fremdeles være i stand til å finne og fullføre den misjon Herren hadde for meg?

Siden da har jeg oppdaget tre prinsipper som har hjulpet meg å ta fatt på det ukjente med større tillit, energi og tro.

1. For en kort tid

Det første prinsippet dreier seg om nåtiden og hvor dyrebar den er.

Fra og med 1831 tilbragte mange av de første hellige omkring syv år i Kirtland i Ohio. De hadde dratt fra hjem, forretninger og gårder i New York og Pennsylvania for å satse på et ukjent sted. Og Herren fortalte dem at dette stedet bare ville være midlertidig:

«Og jeg innvier dette landområde til dem en kort tid inntil jeg, Herren, vil sørge for dem på annen måte og befale dem å dra herfra,

og timen og dagen er ikke gitt dem, la dem derfor arbeide her på stedet som om de skulle være her i flere år, og det skal tjene dem til deres beste» (L&p 51:16-17).

Jeg liker å se for meg disse første hellige som hører Herrens instruksjoner og straks setter i gang. De pløyet marker som de ikke visste om de kom til å høste, plantet trær hvis frukt de kanskje aldri kom til å spise, og bygget et vakkert tempel de til slutt måtte forlate. Jeg ser dem for meg som travle og produktive mennesker, som ikke stirret i det uendelige inn i det ukjente og undret hvor og når de skulle dra neste gang. De arbeidet som det var for år og stolte på at deres arbeid ikke var forgjeves.

Innen de forlot Ohio i 1838, hadde de hellige hjulpet til med å legge en sterk grunnvoll for Kirkens fremtidige vekst. Overvei hva som fant sted i denne dyrebare og produktive perioden:

  • Profeten Joseph Smith organiserte profetenes skole, fullførte sin inspirerte oversettelse av Bibelen og mottok mange viktige åpenbaringer.

  • Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De sytti ble organisert.

  • Kirtland tempel ble bygget og innviet. Der så Joseph Smith og Oliver Cowdery Jesus Kristus og mottok prestedømsnøkler fra Moses, Elias og Elijah.

  • De første misjonærer ble sendt til England.

Mine unge år var en ytterst verdifull «kort tid» som Herren ga meg. I våre unge voksne år er den fysiske og den mentale energi på sitt høyeste. Vi kan gjøre det beste ut av dem ved å bestemme oss for å stole på Herren og handle som om det er for år. Da kan disse årene bli en periode som er viet ekstra stor produktivitet, vekst, lærdom og tjeneste.

2. En misjon hver dag

Et annet nyttig prinsipp er utledet av en enkel tanke. Min misjon i livet ventet ikke på meg i den uklare og fjerne fremtid. Den fant sted daglig og hele tiden.

President Brigham Young (1801-1877) forklarte: «Det finnes hverken menn eller kvinner i denne kirke som ikke er på en misjon. Denne misjon vil vare så lenge som de lever.»1 Med andre ord, min misjon i livet hadde allerede begynt. Jeg trengte ikke så mye å finne den som å forstå den.

Jeg fant en måte å oppdage den på ved å forstå tre elementer som allerede var en del av mitt liv:

  • Et unikt sett av personlige gaver.

  • Et unikt sett av personlige utfordringer.

  • Spesielle behov i verden som Herren ønsker jeg skal reagere på.

Kort sagt, vi utfører vår misjon hver gang disse tre elementene krysser hverandre og vi velger å handle. Tenk over hvordan dette fungerte for Josef i Det gamle testemente (se 1. Mosebok 37–47).

Josef hadde mange gaver. Han vokste opp i en familie som hadde kunnskap om Gud, og han var arving til Abrahams pakt. Han hadde den åndelige gave å tolke drømmer.

Han hadde også mange utfordringer. Det synes for meg som noen av Josefs utfordringer besto i en far som favoriserte, misunnelige brødre og hans egen mangel på takt når han var sammen med dem. Tidlig i livet ble han solgt som slave til et fremmed land, ble falskt anklaget for umoralsk adferd og kastet i fengsel.

Men Josef var også villig til å handle og bruke både sine gaver og utfordringer til å reagere på spesielle behov i sin verden. Ved flere anledninger, også i fengsel, valgte han å bruke sin åndelige gave til å tolke folks drømmer. I sin tur åpnet dette valget for anledning til å arbeide for Farao og lagre mat for egypterne. Fordi han var trofast og flittig i denne oppgaven, var Josef i stand til å utføre en livreddende misjon, der han reddet mange, innbefattet sin egen familie, fra hungersnød.

Josefs kombinerte gaver og utfordringer satte ham i en unik stilling og gjorde ham i stand til å handle da hungersnøden kom til landet. Fordi Josef var den han var og hvor han var og valgte å være trofast og lydig, utførte han en unik misjon ved å tjene Herren, folket i Egypt og sin egen familie.

Men disse tre elementene krysser ikke bare hverandre hos mennesker vi leser om i Skriftene. De krysser hverandre hver dag hos oss alle.

En ung voksen kvinne hadde talent for å skrive og hadde hatt noe personlig erfaring med depresjon. Da hennes tenåringssøster opplevde en vanskelig situasjon på skolen, forsto hun at søsteren var i ferd med å bli fortvilet. Hun ga akt på Åndens tilskyndelser og skrev en rekke vakre budskap til søsteren, der hun ga uttrykk for sin kjærlighet og tillit til henne, ett for hver dag i en spesielt vanskelig to-ukersperiode. Med dette enkle valget om å dekke sin søsters behov utførte denne unge kvinnen sin misjon.

Når dette valget om å gi akt på Ånden og handle vedvarer dag etter dag, uke etter uke og år etter år, skaper det et større mønster som vi senere vil oppfatte som den misjon Herren ventet at vi skulle utføre.

3. Vær rolig og vit

Nå er det mange år siden jeg var 20, og jeg kan endelig se at mitt liv har utviklet seg nettopp slik det ble beskrevet i min patriarkalske velsignelse for mange år siden. Det var visselig ikke fordi jeg visste nøyaktig hva jeg gjorde og hvor fremtiden ville bringe meg. Det gjorde jeg så avgjort ikke.

Jeg opplevde noen nedturer og skuffelser som fikk meg til å undres om mitt liv var gått av sporet. Men det har vist seg at jeg ikke trengte å bekymre meg. Herren visste alltid hvor jeg var og hvor han ønsket at jeg skulle gå. Jeg prøvde hele tiden så godt jeg kunne å følge hans bud, tjene ham og lytte til Ånden. Selv om jeg ofte ikke kunne se det den gangen, innser jeg nå at hans hånd alltid ledet mitt liv.

Årene som ung voksen er fulle av viktige avgjørelser og noe naturlig usikkerhet og stress. Men vi får større selvtillit når vi lærer å stole på Herrens evne til å virkeliggjøre sin hensikt for vårt liv – dag for dag. Da er vi bedre i stand til å være rolige og kjenne at Han er Gud (se Salme 46:11). Og når vi gjør det, føler vi fred.

Note

  1. Brigham Young: «Remarks», Deseret News, 3. juli 1867, 201.

De første hellige i Kirtland arbeidet som det var for år og stolte på at deres arbeid ikke var forgjeves. Når også du stoler på Herren og handler som om det er for år, kan du gjøre det beste ut av hver fase i ditt liv.

På grunn av sine gaver, sine utfordringer og sin trofasthet kunne Josef i Egypt utføre en unik misjon og tjene Herren og andre. Disse samme tre elementer krysser hverandre hver dag hos oss alle.

Fotoillustrasjon: John Luke. Tid, talenter og alt du har, av Garth Oborn, kopiering ikke tillatt

Fotoillustrasjon: Matthew Reier, © IRI. Josef i Egypt, av Robert T. Barrett