2010
Kambodsjanske siste-dagers-hellige: De beveger seg i en ny retning

Kambodsjanske siste-dagers-hellige: De beveger seg i en ny retning

Tross store prøvelser tidligere oppdager kambodsjanske siste-dagers-hellige at Jesu Kristi evangelium gir dem grunn til å ha håp for fremtiden.

Midt i regntiden sent på våren i Phnom Penh i Kambodsja trosser elven Tonle Sap, som har strømmet ut i elven Mekong i månedsvis, sitt naturlige løp, endrer kurs og flyter i motsatt retning.

Denne kursendringen forårsaker at innsjøen Tonle Sap, som elven løper ut fra, øker til fem ganger normal størrelse og gir sårt tiltrengte næringstoffer til fisker og fugler i området.

I likhet med elven som endrer retning, har medlemmer i Kambodsja følt hvordan Jesu Kristi evangelium har bidratt til å endre retningen i deres eget liv. Deres hjerter flommer nå over av den glede og fred som evangeliet gir. Denne store glede gir åndelig næring til deres sjeler.

Selv om landet har opplevd mørke tider, har Jesu Kristi evangelium hjulpet mange kambodsjanere å se en ny dags lys skinne gjennom fortidens mørke.

Ny retning

Under landets politiske uro i 1970-årene ble mange kambodsjanere drevet fra sine hjem, og mange mistet familiemedlemmer.

Loy Bunseak, grenspresident i Siem Reap gren i Kambodsja Phnom Penh misjon, var ni år gammel i 1975, da han og hans familie måtte forlate sitt hjem. De – sammen med millioner andre – ble tvunget til å utføre hardt manuelt arbeid på landets enorme marker.

I denne tiden mistet president Loy begge sine foreldre og fem av sine åtte søsken.

Til tross for de tunge tidene hadde president Loy minst én ting som hjalp ham gjennom smerten.

«Jeg hadde alltid håp,» sier han.

Det faste håpet som hjalp president Loy å komme gjennom barndommens prøvelser, er det samme håp som senere lot ham fatte Jesu Kristi evangeliums sannhet.

Fordi Kambodsja stort sett er et buddhistisk land, vokste president Loy opp uten kunnskap om Jesus Kristus. Han begynte å lære om Frelseren da siste-dagers-hellige misjonærer kom til hans hjem og fortalte ham og hans familie at de hadde et viktig budskap til dem.

«Jeg hadde aldri hørt om Jesus Kristus før jeg møtte misjonærene,» sier han. «Jeg ønsket å lære mer om ham.»

Etter intenst studium og intense drøftelser ble president Loy og hans familie døpt i 2001.

«Misjonærene hjalp meg å lære fra Mormons bok, men jeg mottok mitt vitnesbyrd om dens sannhet fra Gud,» sier president Loy. «Jeg kunne se at min familie ble lykkeligere ved å etterleve læresetningene i Mormons bok.»

President Loys erfaring er ikke uvanlig. Khan Sarin, grenspresident i Sen Sok gren i Phnom Penh Kambodsja nord distrikt, ble skilt fra sin familie som tenåring og tvunget til å arbeide på markene.

«Jeg var uten noe håp på den tiden,» sier president Khan. «Jeg visste ikke om jeg kom til å overleve.»

Når president Khan ser tilbake, føler han at Herren har beskyttet ham mot skade flere ganger i livet. Som ung mann gikk han inn i hæren og ble skutt på fra 6 meters hold, men ble ikke truffet. Han tråkket også på mange aktive landminer som ikke eksploderte. Én landmine han tråkket på, eksploderte virkelig, men han ble ikke alvorlig skadet.

På grunn av den farlige situasjonen soldatene befant seg i, gjorde de hva de kunne for å beskytte seg. Mange i det militære skaffet seg tatoveringer, for de trodde tatoveringene kunne holde dem trygge.

«Før jeg ble medlem av Kirken, visste jeg ingenting,» sier president Khan. «Nå vet jeg at det var Jesus Kristus – ikke tatoveringene – som reddet meg.»

Etter at president Khans hustru, Suon Sokmo, hadde møtt misjonærene og blitt døpt, ble han imponert over forandringene han kunne se finne sted i henne. Han godtok hennes oppfordring om å studere Skriftene sammen, og han bestemte seg snart for å bli døpt.

«Det viktigste jeg noensinne har mottatt i livet, er vitnesbyrdet jeg mottok ved å studere Skriftene,» sier han.

Pich Sareth, et medlem av Phnom Penh 12. gren i Phnom Penh Kambodsja nord distrikt, hadde også prøvelser i svært ung alder. Han var bare fem år gammel da han ble skilt fra sin familie og tvunget til å arbeide på markene. Noen ganger fant han krabber eller frosker han kunne spise for å stille sulten.

Bror Pichs hustru, Seng Tha, og hennes familie ble også tvunget fra sitt hjem. Fordi hun var bare fire år gammel og liten, ble det ikke krevet at hun skulle arbeide, slik andre barn måtte. Hun var adskilt fra familien sin mye av dagen og ble passet på av eldre kvinner som ikke kunne arbeide.

Etter at de hadde møtt misjonærene i 1995, begynte bror Pich og hans hustru å lære om den kjærlighet vår himmelske Fader har til dem. «Når jeg hadde problemer, kunne jeg se at bønn hjalp meg gjennom dem,» sier bror Pich. «Jeg visste at min himmelske Fader brydde seg om meg.»

Etter at bror Pich hadde bestemt seg for å bli døpt, fikk også hans hustru et vitnesbyrd om evangeliet og ble døpt.

En stor glede

Etter dåpen har bror Pich og hans familie opplevd den glede som et vitnesbyrd om Jesus Kristus medfører. Familien Pich tar seg hver dag tid til å lese i Skriftene. Når de gjør dette, gjennomtrenger evangeliets glede deres sjel.

«Vi føler at vi er på rett vei nå, og vi ønsker å holde oss på denne smale vei og fortsette å gå fremover,» sier søster Seng. «Jeg er takknemlig hver dag for at vi kan ha våre barn sammen med oss på denne veien.»

Den glede president Loy føler, strekker seg i begge retninger til hans forfedre så vel som til hans etterkommere. President Loy og hans familie besøkte Hong Kong Kina tempel i 2004. Det var ikke bare president Loys hustru og barn som ble beseglet til ham, men templets frelsende ordinanser ble også utført for hans far, mor og de brødre og søstre han hadde mistet.

«Jeg kan ikke engang forklare den glede jeg følte i templet,» sa president Loy. «Jeg visste at min familie ble styrket. Jeg vet at templet er nødvendig for at familier kan leve sammen for evig.»

President Khan og hans familie fikk også anledning til å bli beseglet som en evig familie i Hong Kong tempel. «Den følelsen jeg hadde i templet, er noe jeg aldri hadde kjent før. Det er vanskelig å uttrykke mine følelser med ord,» sier president Khan.

Næring for å overleve

Takket være utbredelsen av evangeliet mottar medlemmer i Kambodsja den åndelige næring de trenger for å overleve. Selv om Kirken vokser i Kambodsja, håper medlemmer at denne veksten bare er en forløper for en veldig oppblomstring av evangeliet i landet.

På samme måte som fisker og dyr får nødvendig næring når innsjøen Tonle Sap flommer over, mottar et økende antall kambodsjanere den åndelige næring de trenger takket være det overstrømmende ønske i medlemmers hjerte om å dele evangeliet med andre.

«Når man legger lokk på en gryte, koker den over,» sier president Khan. «En slik følelse har jeg i mitt hjerte. Jeg må åpne mitt hjerte for å fortelle alle hva det føler.»

President Loy håper at den varige virkningen av at det blir undervist i evangeliet i hans hjem, vil være at hans døtre vil holde fast ved evangeliet og undervise sine barn i det.

«Etter at jeg oppdaget Jesus Kristus, ble alt bedre for meg og min familie,» sier han. «Å ha prestedømmet i vårt hjem bringer oss sammen. Hvis vi har et problem, sitter vi og drøfter det som familie.»

Etter at myndighetene i Kambodsja anerkjente Kirken i 1994, har tusenvis av kambodsjanere akseptert evangeliet. Familien Pich ser frem til den dagen da evangeliet vil bre seg ut over alle deler av landet. Bror Pich sier: «Jeg håper at det en dag vil komme et tempel i Kambodsja.»

Søster Seng er enig: «Vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, lever. Mitt håp for fremtiden er at Kirken vil fortsette å vokse slik at et tempel kan bli bygget.»

President Khan innser hvordan hans liv er forandret etter at han lærte om Frelseren. Han tror at Jesu Kristi evangelium er det eneste som kan helbrede kambodsjanere for deres tidligere prøvelser.

«Etter at jeg ble medlem av Kirken, ble jeg kvitt mye av den smerte jeg følte på grunn av det som hadde hendt tidligere. Jeg har fått et nytt lys som jeg aldri hadde før,» sier han. «Alt føles nytt.»

Foto: Chad E. Phares, unntatt der annet er oppgitt

Motsatt side: Loy Bunseak, grenspresident og guide i Siem Reap, viser besøkende byens oldtidstempler. Han finner også anledning til å fortelle om siste-dagers-hellige templer ved å stille ut et fotografi av Hong Kong tempel i bilen han bruker som guide. T.v.: Til tross for at han til tider var uten håp i sine yngre år, sluttet Khan Sarin, grenspresident i Sen Sok gren, seg til Kirken etter at hans hustru, Suon Sokmo, oppfordret ham til å studere Skriftene sammen med henne. Øverst: Phnom Penh.

Under: Et nylig fullført møtehus rommer det økende antall medlemmer i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Nederst: Da de var unge, ble Pich Sareth og hans hustru, Seng Tha, skilt fra sine familier i lange perioder. De er takknemlige for å ha anledning til å tilbringe tid med sine barn og oppdra dem i Kirken.

Bakgrunn © Getty Images. Fotografi av Hong Kong Kina tempel: Craig Dimond

Selv om det er rikelig med arkitektur og templer fra oldtiden i Kambodsja, har evangeliet bragt en ny følelse til Kirkens medlemmer her.

Bakgrunn © Getty Images