Gjenopprettelsen av alle ting

Gjenopprettelsen av alle ting

Vi tror at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en gjenopprettelse av den opprinnelige kirken som ble grunnlagt av Jesus Kristus.

Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige bryr vi oss om alle Guds barn som nå lever eller noensinne har levd på jorden. «Vårt budskap,» som det ble uttalt av Det første presidentskap i 1978, «er et budskap om spesiell kjærlighet og omtanke for alle menns og kvinners evige ve og vel, uansett religion, rase eller nasjonalitet, i visshet om at vi virkelig er brødre og søstre fordi vi er sønner og døtre av den samme evige Fader.»1 Som eldste Dallin H. Oaks uttalte for noen år siden:

«Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har mange trosoppfatninger felles med andre kristne kirker. Men det er forskjeller, og disse forskjellene forklarer hvorfor vi sender misjonærer til andre kristne, hvorfor vi bygger templer i tillegg til kirker, og hvorfor våre trosoppfatninger gir oss slik lykke og styrke til å ta oss av livets og dødens utfordringer.»2

Jeg ønsker i dag å vitne om Jesu Kristi gjengitte evangeliums fylde, som har noe å tilføye de religiøse tros-oppfatningene til andre trossamfunn, både kristne og ikke-kristne. Denne fylden ble opprinnelig etablert av Frelseren under hans jordiske tjenestegjerning. Men så fant det sted et frafall.

Noen av den tidlige tidens apostler visste at et frafall ville finne sted før Herren Jesu Kristi annet kommet. Paulus skrev følgende til tessalonikerne om dette: «La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme.»3

Med dette frafallet gikk prestedømmets nøkler tapt, og noen av de dyrebare læresetningene til den kirken Frelseren organiserte, ble forandret. Blant disse var dåp ved nedsenkning;4 mottakelse av Den hellige ånd ved håndspåleggelse;5 Guddommens natur – at det er tre adskilte personer;6 at alle mennesker skal stå opp fra de døde gjennom Kristi forsoning, «både … rettferdige og urettferdige»;7 fortsatt åpenbaring – at himmelen ikke er lukket;8 og tempelarbeid for levende og døde.9

Perioden som fulgte ble kjent som den mørke tidsalder. Dette frafallet ble forutsett av apostelen Peter, som erklærte at «himmelen skal huse [Jesus Kristus] inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av».10 En gjenopprettelse ville bare være nødvendig om disse dyrebare tingene hadde gått tapt.

I århundrene som fulgte begynte religiøse menn å forstå at det gradvis hadde funnet sted et frafall fra den kirken Jesus Kristus organiserte. Noen av dem led voldsomt for sine trosoppfatninger under det som skulle bli kalt reformasjonen, en bevegelse på 1500-tallet for å reformere den vestlige kristendommen. Dette førte til adskillelsen av de protestantiske kirkene fra den største kristne kirken.

Blant disse reformatorene var pastor John Lathrop i Egerton kirke i Kent i England. Profeten Joseph Smith var forresten en etterkommer av John Lathrop. I 1623 sa pastor Lathrop opp sin stilling fordi han tvilte på om Den anglikanske kirke hadde myndighet til å handle i Guds navn. Etter hvert som han leste i Bibelen, forsto han at apostoliske nøkler ikke fantes på jorden. I 1632 ble han prest i en illegal uavhengig kirke og ble satt i fengsel. Hans hustru døde mens han var i fengsel, og hans foreldreløse barn tryglet biskopen om å løslate ham. Biskopen gikk med på å løslate Lathrop på betingelse av at han forlot landet. Det gjorde han, og sammen med 32 medlemmer av sin forsamling, seilte han til Amerika.11

Roger Williams, en pastor på 1600-tallet som grunnla Rhode Island, nektet å fortsette som pastor i Providence fordi han mente «det ikke fantes noen regelrett grunnlagt Kristi kirke på jorden, heller ikke noen person som var bemyndiget til å forrette i noen kirkeordinans, og heller ikke kunne det bli noen bemyndiget før kirkens store overhode, hvis komme han søkte, sendte nye apostler».12

Dette er bare to av religionsviterne som forsto at det hadde skjedd et frafall fra den kirken Jesus Kristus organiserte, og at det var behov for en gjengivelse av de prestedømsnøklene som var gått tapt. Apostelen Johannes så i et syn tiden da «en annen engel [ville fly] under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk».13 Denne profetien er oppfylt. Ettersom vi tror at Jesu Kristi evangeliums fylde har blitt gjengitt i vår tid av profeten Joseph Smith, ønsker vi å gi alle mennesker en mulighet til å få kjennskap til og ta imot dette budskapet.

Vi har nå i den gjenopprettede kirke apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister, slik Paulus omtalte for efeserne.14 Disse prestedømsembedene ble opprettet av Frelseren da han organiserte sin kirke i tidenes midte. Vi anerkjenner prestedømmets to ordener og embedene de inneholder. Det mindre prestedømme er Det aronske prestedømme, oppkalt etter Aron, og det større prestedømme er Det melkisedekske prestedømme, oppkalt etter Melkisedek, som Abraham betalte tiende til. Det aronske prestedømme ble gjengitt 15. mai 1829 av døperen Johannes, og Det melkisedekske prestedømme i løpet av den påfølgende måneden av de fordums apostler Peter, Jakob og Johannes, til Joseph Smith og Oliver Cowdery. Derfor hevder de som bærer prestedømmet i dag, at de har myndighet til å handle i Guds navn gjennom prestedømmet, «hvis kraft fortjener respekt både på jorden og i himmelen».15

I Kirtland tempel, 3. april 1836, kom Moses og ga profeten Joseph og Oliver Cowdery nøklene til Israels innsamling. Deretter kom Elias og ga dem Abrahams evangelium, for at «i oss og vår ætt skulle alle generasjoner etter oss bli velsignet».16 Så kom profeten Elijah og ga dem nøklene til denne evangelieutdelingen, herunder beseglingskraften, kraften til å binde i himmelen det som er bundet på jorden i templene.17 Slik overrakte profeter fra tidligere evangelieutdelinger sine nøkler til profeten Joseph Smith i denne «husholdning i tidenes fylde» som ble omtalt av apostelen Paulus til efeserne.18

Jeg er takknemlig for at Herren har valgt å stadfeste loven om tiende og offergaver på ny for dette folket. Ved å holde tiendeloven vil himmelens luker åpne seg for oss. Store velsignelser blir utøst over dem som har tro til å holde tiendeloven.

Gjennom jordens lange historie har tempelarbeid vært en viktig del av de helliges gudsdyrkelse, ved hvilket de viser sitt ønske om å komme nærmere sin Skaper. Templet var et sted for lærdom for Frelseren da han var på jorden, og det spilte en stor rolle i hans liv. Templets velsignelser er igjen tilgjengelige i vår tid. Et særtrekk ved Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er læren om templer og den evige betydning av det som skjer der. Våre majestetiske og vakre templer er nå spredt over store deler av jorden. I dem blir det helligste arbeid utført. President Gordon B. Hinckley har sagt om disse templene: «Det finnes bare noen få steder på jorden hvor menneskets spørsmål om livet mottar evighetens svar.»19 De store mysteriene rundt hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her og hvor vi går hen, blir besvart mer fullstendig i templene. Vi kom fra Guds nærhet og er her på jorden for å forberede oss til å komme tilbake til hans nærhet.

Det er av største betydning at innenfor templets hellige vegger inngår mann og hustru evige pakter. Disse paktene blir beseglet ved prestedømsmyndighet. Barn av denne foreningen kan, om de er verdige, nyte et evig forhold som en del av en familie og som Guds barn. Som apostelen Johannes skrev: «Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? … Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.»20

Herren har sagt at hans verk er «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv».21 Derfor er det nødvendig at alle mennesker, både levende og døde, skal få anledning til å høre evangeliet, enten i dette livet eller i åndeverdenen. Som Paulus sa til korinterne: «De som lar seg døpe for de døde – hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?»22 Dette er grunnen til at vi utfører ordinansarbeid i templene for våre avdøde slektninger. Ingen mister sin valgmulighet eller handlefrihet. De som arbeidet blir utført for, kan motta det eller ikke, slik de selv ønsker.

Apostelen Johannes så i et syn tiden da en engel skulle komme til jorden som en del av evangeliets gjengivelse. Den engelen var Moroni, som viste seg for profeten Joseph Smith. Han viste Joseph stedet hvor gullplatene med de gamle opptegnelsene lå. Joseph Smith oversatte så disse platene ved Guds gave og kraft, og Mormons bok ble utgitt. Dette er en opptegnelse om to folkegrupper som levde for mange hundre år siden på det amerikanske kontinent. Lite var kjent om dem før fremkomsten av Mormons bok. Men enda viktigere er det at Mormons bok er et annet testamente om Kristus. Den gjenga dyrebare sannheter om fallet, forsoningen, oppstandelsen og livet etter døden.

Før gjenopprettelsen hadde himmelen vært lukket i flere hundre år. Men nå som profeter og apostler igjen fantes på jorden, ble himmelen åpnet igjen med syner og åpenbaringer. Mange av åpenbaringene som kom til profeten Joseph Smith, ble nedskrevet i en bok som skulle bli kjent som Lære og pakter. Den gir ytterligere kunnskap om prinsipper og ordinanser, og er en verdifull kilde når det gjelder prestedømmets organisering. I tillegg har vi en annen bok med hellig skrift som heter Den kostelige perle. Den inneholder Mose bok, som ble gitt ved åpenbaring til profeten Joseph Smith, og Abrahams bok, som han oversatte fra en egyptisk skriftrull som ble kjøpt. Av disse lærer vi ikke bare en hel del mer om Moses, Abraham, Enok og andre profeter, men vi får også mange flere detaljer om skapelsen. Vi lærer at Jesu Kristi evangelium ble gitt alle profetene fra begynnelsen – helt siden Adams tid.23

Vi tror at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er en gjenopprettelse av den opprinnelige kirken som ble grunnlagt av Jesus Kristus, som var «bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv».24 Den er ingen avgrening fra noen annen kirke.

Vi tror at Kristi evangeliums fylde har blitt gjengitt, men dette er ingen grunn for noen til å føle seg overlegen på noen måte i forhold til andre av Guds barn. Tvert imot krever dette at vi mer fullstendig etterlever Jesu Kristi evangelium – som handler om å elske, tjene og velsigne andre. Som Det første presidentskap uttalte i 1978, tror vi at «verdens store religiøse ledere som Muhammed, Confucius og reformatorene, så vel som filosofer som Sokrates og Platon og andre, mottok en del av Guds lys. Moralske sannheter ble gitt dem av Gud for å opplyse hele nasjoner og for å bringe enkeltmennesket opp på et høyere forståelsesnivå».25 Med andre ord har vi respekt for andres oppriktige trosoppfatninger, og setter pris på at andre viser den samme høflighet og respekt for de læresetningene vi holder kjær.

Jeg har et personlig vitnesbyrd om sannheten av de pakter, læresetninger og den myndighet som ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Denne vissheten har vært med meg hele livet. Jeg er takknemlig for at gjengivelsen av evangeliets fylde har funnet sted i vår tid. Det inneholder veien til evig liv. Måtte Gud Faderens styrke, fred og omtanke, samt Herren Jesu Kristi varige kjærlighet og nåde, være med oss alle. Det ber jeg om i Jesu Kristi navn, amen.