Et rikt liv

Et rikt liv

Et rikt liv er innen vår rekkevidde hvis vi bare vil drikke rikelig av det levende vann, fylle vårt hjerte med kjærlighet og gjøre vårt liv til et mesterverk.

Harry de Leyer kom sent til auksjonen i sneværet den dagen i 1956, og alle de gode hestene var solgt. De få som var igjen, var gamle og slitne og hadde blitt kjøpt av et firma som ville redde dem.

Harry, ridelæreren ved en pikeskole i Pennsylvania, skulle til å gå da en av disse hestene – en forsømt, grå vallak med stygge sår på bena – tiltrakk seg hans oppmerksomhet. Dyret hadde fremdeles merker som skyldtes tungt arbeidsseletøy, et tegn på det harde livet den hadde hatt. Men noe ved ham fanget Harrys oppmerksomhet, så han bød 80 dollar for ham.

Det snedde da Harrys barn så hesten for første gang, og på grunn av sneen på hesteryggen kalte barna ham «Snemann».

Harry stelte godt med hesten, som viste seg å være en snill og pålitelig venn – en hest pikene likte å ri fordi han var stødig og ikke var skvetten som noen av de andre. Snemann kom seg faktisk så fort at en nabo kjøpte ham for det dobbelte av det Harry hadde betalt.

Men Snemann forsvant stadig fra naboens beitemark og havnet noen ganger i potetjorder i nærheten, andre ganger hos Harry igjen. Det så ut som hesten måtte ha hoppet over gjerdene mellom eiendommene, men det virket umulig. Harry hadde aldri sett Snemann hoppe over noe høyere enn en tømmerstokk som lå på bakken.

Men naboens tålmodighet tok slutt, og han insisterte på at Harry skulle ta hesten tilbake.

I mange år hadde Harrys drøm vært å få frem en premiehest i sprangridning. Han hadde tidligere hatt litt hell med seg, men for å konkurrere på høyeste nivå visste han at han måtte kjøpe en hest med god stamtavle som var alet opp spesielt for å hoppe. Og en slik hest ville koste langt mer enn han hadde råd til.

Snemann var allerede i ferd med å bli gammel – han var 8 da Harry kjøpte ham – og han var blitt dårlig behandlet. Men Snemann ønsket tydeligvis å hoppe, så Harry bestemte seg for å se hva hesten kunne gjøre.

Det Harry så, fikk ham til å tro at hesten kunne ha en sjanse til å konkurrere.

I 1958 meldte Harry Snemann på i hans første konkurranse. Snemann sto der blant de vakre premiehestene og så svært malplassert ut. Andre hesteoppdrettere kalte ham «den grå loppebefengte».

Men noe fantastisk og utrolig hendte den dagen.

Snemann vant!

Harry fortsatte å la Snemann starte i andre konkurranser, og Snemann fortsatte å vinne.

Tilskuerne jublet hver gang Snemann vant. Han ble et symbol på hvor usedvanlig en vanlig hest kan være. Han ble vist på fjernsyn. Det ble skrevet fortellinger og bøker om ham.

Snemann fortsatte å vinne, og en kjøper bød 100 000 dollar for den gamle arbeidshesten, men Harry ville ikke selge. I 1958 og 1959 ble Snemann utpekt til «Årets hest». Til slutt ble den grå vallaken, som en gang var til salgs for det laveste budet, regnet som en av berømthetene innen sprangridning.1

For mange var Snemann mye mer enn en hest. Han ble et eksempel på de skjulte, ubrukte mulighetene i oss alle.

Jeg har hatt anledning til å bli kjent med mange strålende mennesker fra mange forskjellige samfunnslag. Jeg har kjent rike og fattige, berømte og beskjedne, kloke og andre.

Noen var tynget av stor sorg, andre utstrålte trygghet og indre fred. Hos noen ulmet bitterhet som ikke lot seg slukke, mens andre glødet av ustoppelig glede. Noen syntes å ha lidd nederlag, mens andre overvant skuffelse og fortvilelse tross motgang.

Jeg har hørt noen hevde – kanskje delvis i spøk – at de eneste lykkelige er de som rett og slett ikke helt fatter hva som skjer rundt dem.

Men jeg tror noe annet.

Jeg har kjent mange som vandrer i glede og utstråler lykke.

Jeg har kjent mange som har et rikt liv.

Og jeg tror jeg vet hvorfor.

I dag vil jeg regne opp noen kjennetegn som de lykkeligste personer har felles. Dette er egenskaper som kan forvandle en ordinær tilværelse til et spennende og rikt liv.

For det første inntar de rikelig av det levende vann.

Frelseren forkynte at: «Den som drikker av det vann jeg vil gi …, skal aldri i evighet tørste, … [for det] blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.»2

Når man fullt ut forstår og godtar Jesu Kristi evangelium, helbreder det sønderknuste hjerter, gir mening til livet, binder kjære sammen med bånd som varer utover jordelivet, og tilfører livet ytterst stor glede.

President Lorenzo Snow sa: «Herren har ikke gitt oss evangeliet for at vi kan gå rundt og sørge alle livets dager.»3

Jesu Kristi evangelium er ikke en mørk og trist religion. Våre fedres tro er fylt av håp og glede. Det er ikke et evangelium med lenker, men med vinger.

Når vi godtar det helt og fullt, blir vi fylt av undring og lever med en indre glød. Vår Frelser erklærte: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»4

Søker du sinnsro?

Drikk rikelig av levende vann.

Søker du tilgivelse? Fred? Forståelse? Glede?

Drikk rikelig av levende vann.

Et rikt liv er et åndelig liv. Altfor mange sitter ved Jesu Kristi evangeliums festbord og bare nipper til festmaten som står foran dem. De gjør det som forventes – er tilstede på møtene, ser i Skriften, gjentar familiebønner – men deres hjerte er langt borte. Hvis de er ærlige, vil de innrømme at de er mer interessert i de siste ryktene i nabolaget, i aksjemarkedet og handlingen i sitt yndlingsprogram på TV enn i himmelske undre og Den hellige ånds vennlige betjening.

Ønsker du å drikke av dette levende vann og oppleve at denne guddommelig kilde veller frem i deg til evig liv?

Vær ikke redd. Tro av hele ditt hjerte. Utvikle en urokkelig tro på Guds Sønn, og la ditt hjerte fylles av oppriktig bønn. Fyll ditt sinn med kunnskap om ham. Gi avkall på dine svakheter. Vandre i hellighet og i harmoni med budene.

Drikk rikelig av Jesu Kristi evangeliums levende vann.

Egenskap nummer to hos dem som lever et rikt liv, er at de fyller sitt hjerte med kjærlighet.

Kjærlighet er kjernen i evangeliet og det største av alle budene. Frelseren forkynte at alle andre bud og profetiske læresetninger hviler på det.5 Apostelen Paulus skrev at «hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv».6

Vi kjenner ofte ikke rekkevidden av en enkel god gjerning. Profeten Joseph Smith var et forbilde på barmhjertighet og kjærlighet. En dag kom en gruppe på åtte afro-amerikanere til profetens hjem i Nauvoo. De hadde reist fra sitt hjem i Buffalo i New York, ca. 1400 kilometer unna, for å være sammen med Guds profet og de hellige. Selv om de var frie, måtte de skjule seg for personer som kunne mistenke dem for å være rømte slaver. De led kulde og trengsler, slet ut sko og deretter strømper, og gikk til slutt barbent helt til Josephs by. Da de kom til Nauvoo, tok profeten imot dem i sitt hjem og hjalp hver enkelt å finne et sted å være.

Men en pike som het Jane, hadde ikke noe sted å gå til og gråt fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre.

«Vi vil ikke ha tårer her,» sa Joseph til henne. Han vendte seg til Emma og sa: «Her er en pike som sier at hun [ikke har noe] hjem. Tror du ikke hun har et hjem her?»

Emma samtykket. Fra den dagen av var Jane som et familiemedlem.

Mange år etter profetens martyrdød og etter at Jane hadde sluttet seg til pionerene og vandret den lange veien til Utah, sa hun at hun fremdeles noen ganger «våknet midt på natten og bare tenkte på bror Joseph Smith og søster Emma og hvor snille de [var] mot meg. Joseph Smith,» sa Jane, «var den edleste mannen jeg noensinne har møtt».7

President Gordon B. Hinckley har sagt at de som går inn for å oppløfte og hjelpe andre, «vil få oppleve en lykke … de aldri har kjent før… Himmelen vet at det er så uendelig mange i denne verden som trenger hjelp. Så veldig, veldig mange. La oss fjerne den ødeleggende, selviske holdningen, mine brødre og søstre, og stå litt rankere og rage litt høyere og tjene andre.»8

Alle har det travelt. Det er lett å finne unnskyldninger for ikke å hjelpe andre, men jeg innbiller meg at de vil lyde like hult for vår himmelske Fader som den skolegutten som ga læreren sin en lapp med spørsmål om å få være borte fra skolen fra 30. til 34. mars.

De som vier sitt liv til egne selviske interesser og utelukker andre, vil til slutt oppdage at deres glede er overfladisk og at deres liv har liten mening.

På en gravstøtte til en slik person var følgende innskrift gravert:

Her hviler en stor mann i eget syn,

som knapt gjorde annet enn samle gryn.

Hvordan det går eller hvor han er,

bryr ikke noen som lever her.9

Vi er lykkeligst når vårt liv er knyttet til andre ved uselvisk kjærlighet og tjeneste. President J. Reuben Clark sa: «Det er ingen større velsignelse, ingen større glede og lykke enn den vi opplever når vi lindrer andres nød.»10

Den tredje egenskapen hos dem som lever et rikt liv, er at de skaper et mesterverk av sitt liv.

Uansett alder, omstendigheter eller evner kan vi alle gjøre vårt liv til noe bemerkelsesverdig.

David så på seg selv som en gjeter, men Herren så ham som en konge i Israel. Josef i Egypt arbeidet som slave, men Herren betraktet ham som en seer. Mormon bar en soldats rustning, men Herren så på ham som profet.

Vi er sønner og døtre av en udødelig, kjærlig og allmektig Fader i himmelen. Vi er skapt like meget av evighetens støv som av jordens støv. Enhver av oss har muligheter som vi knapt kan forestille oss.

Apostelen Paulus skrev: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.»11

Hvordan har det seg da at så mange betrakter seg selv bare som en gammel, grå hest som ikke duger til stort? Det er en gnist av storhet i enhver av oss – en gave fra vår kjærlige og evige himmelske Fader. Hva vi gjør med den gaven, er opp til oss.

Elsk Herren av hele ditt hjerte, av all din makt, sinn og styrke. Engasjer dere i store og edle saker. Gjør deres hjem til hellige og sterke tilfluktssteder. Foredle deres kall i Kirken. Fyll deres sinn med lærdom. Styrk deres vitnesbyrd. Gi av dere selv til andre.

Gjør ditt liv til et mesterverk.

Brødre og søstre, et rikt liv kommer ikke pakket og klart til oss. Det er ikke noe vi kan bestille og vente å få levert sammen med ettermiddagsposten. Det kommer ikke uten strabaser eller sorger.

Det kommer ved tro, håp og kjærlighet. Det kommer til dem som, tross besværligheter og sorger, forstår det en forfatter skrev: «I vinterens kulde lærte jeg endelig at det inne i meg finnes en uovervinnelig sommer.»12

Et rikt liv er ikke noe vi kommer frem til. Det er snarere en storartet reise som begynte for lenge, lenge siden, og som aldri, aldri tar slutt.

Noe av det som gir stor trøst i Jesu Kristi evangelium, er vår kunnskap om at dette jordelivet bare er et lite øyeblikk i evigheten. Enten vi er i begynnelsen av vår jordiske reise eller i slutten, er dette livet bare ett steg – ett lite steg.

Vår søken etter det rike liv er ikke bare hyllet i dette jordelivets kappe. Dens virkelige mål kan bare fattes ut fra evighetens perspektiv som strekker seg i det uendelige foran oss.

Brødre og søstre, det er i vår søken etter det rike liv vi finner vår fremtid.

Slik det illustreres i historien om en gammel, vraket hest som hadde en mesters sjel i seg, er det en guddommelig gnist av storhet i hver av oss. Hvem vet hva vi er i stand til hvis vi bare prøver? Et rikt liv er innen vår rekkevidde hvis vi bare vil drikke rikelig av det levende vann, fylle vårt hjerte med kjærlighet og gjøre vårt liv til et mesterverk.

Jeg ber om at vi må gjøre det, i Jesu Kristi navn, amen.