Velsignelser utøses

Velsignelser utøses

Alle trofaste medlemmer blir velsignet likt ved velsignelsene som utøses over dem gjennom prestedømsordinanser.

I Kirtland, der alle resterende prestedømsnøkler ble gitt, sa Herren: «Dette er begynnelsen til den velsignelse som skal bli utøst over mitt folks hoder»1. Jeg er takknemlig for velsignelsene som er utøst over hver enkelt av oss gjennom Guds prestedømme. I kraft av prestedømmet ble denne verden og alt i verden skapt, innbefattet hver enkelt av oss. Prestedømmet er helt forbundet med hvem vi er og noensinne har vært2. Som Guds sønner og døtre har vi alle unike ansvarsoppgaver og roller, og gjennom prestedømmets velsignelser er vi alle likeverdige og har fått de samme gaver og velsignelser.

Sist høst ble vårt eldste barnebarn døpt og bekreftet som medlem av Kirken. Etter at hun hadde mottatt Den hellige ånd, ble hennes nyeste søster velsignet og gitt navn. I måneden etterpå ble et nytt barnebarn gitt navn og velsignet. Siden da har jeg ofte tenkt over privilegiene disse små pikene nyter godt av fordi Guds prestedømme har blitt gjengitt.

Jeg håper at våre barnebarn vokser opp i visshet om at de ikke er og aldri har vært bare passive tilskuere til prestedømmet. Prestedømmets velsignelser som er «tilgjengelige for både menn og kvinner»,3 er forbundet med alle sider av deres liv. De blir alle velsignet ved hellige ordinanser, og de kan alle nyte godt av velsignelsene ved åndelige gaver takket være prestedømmet.

Alle trofaste medlemmer av Herrens kirke blir velsignet likt ved prestedømsordinanser. Den første ordinansen4 i et barns liv finner vanligvis sted når de er spedbarn og blir gitt navn og en velsignelse. Når barn når ansvarsalderen, blir de døpt. Det er ikke forskjell på dåpen for gutter og piker. Den samme dåpsordinansen blir forrettet for piker og gutter, som blir døpt i den samme døpefonten. Når disse barna blir bekreftet og mottar Den hellige ånd, blir den samme kraft gitt hver av dem. De gjør seg fortjent til hjelp fra denne hellige kraft gjennom sin trofasthet og ikke på annen måte.

Som medlemmer av Kirken er vi like for Herren når vi tar del i nadverden. Gjennom vår tro på Jesus Kristus og kraften i hans forsoning som muliggjøres på grunn av denne ordinansen, kan vi alle omvende oss og bli bedre.

Enhver av oss har like stor rett til en prestedømsvelsignelse når vi er syke eller trenger ytterligere støtte fra Herren. En ung kvinne som ønsker en patriarkalsk velsignelse, har samme rett til å kjenne sin slektslinje og sine muligheter som en ung mann på samme alder. Velsignelsene hver av dem får gjennom Abraham, er mektige og viktige.

Vi lærer alle unge menn og unge kvinner å forberede seg til å komme til templet, så de kan «motta [sine] fedres velsignelser, slik at [de] kan bli berettiget til prestedømmets høyeste velsignelser»5. Da en av mine nieser mottok sin tempelbegavelse for noen måneder siden, utbrøt hun glad: «Jeg klarte det! Hele mitt liv har jeg blitt undervist om å forberede meg til templet, og jeg klarte det!»

Enhver mann og kvinne som er villig til å tjene Herren og som er verdig til en tempelanbefaling, inngår pakter om lydighet og offer. Enhver blir begavet med kraft fra det høye6.

Enhver eldste og søster som mottar et misjonskall, blir beskikket til å utføre Herrens verk og mottar myndighet til å forkynne Kristi evangelium.

En mann og en kvinne som sammen inngår tempelekteskapets pakt, mottar en like stor del av denne paktens velsignelser hvis de er trofaste7. Herren sa at deres pakt vil være gyldig etter dette livet, og sammen loves de makt og opphøyelse8.

President Ezra Taft Benson sa: «Når våre barn adlyder Herren og reiser til templet for å motta sine velsignelser og inngå i ekteskapspakten, inngår de i den samme prestedømmets orden som Gud innstiftet helt i begynnelsen med fader Adam»9.

Jeg så kraften i prestedømmets velsignelser da jeg besøkte en familie der den unge faren lå døende. Hans hustru og vakre døtre sto rundt ham. På alle veggene i rommet var det minst ett bilde av familien eller templet. Moren vitnet om deres velsignelser da hun sa: «Våre pakter gir oss kraft og beskyttelse. Vår familie vil vare evig. Herren våker over oss, og vi er ikke alene.» Alle trofaste medlemmer blir velsignet likt ved velsignelsene som utøses over dem gjennom prestedømsordinanser.

Fordi prestedømmet er gjengitt, har vi også alle en like stor del av velsignelsene når det gjelder åndelige gaver. Herren gir oss åndelige gaver til vårt eget gavn10 og for at vi skal hjelpe hverandre11.

Moroni sier at «disse gaver gis på forskjellige måter, men det er den samme Gud som gir alt dette til alle, og de gis ved Guds Ånds åpenbaringer til menneskenes gavn.

For se, til én er det gitt ved Guds Ånd å undervise i visdommens ord.

Og til en annen å kunne undervise i kunnskapens ord ved den samme Ånd.

Og til en annen overmåte stor tro, og til en annen gaver til å helbrede ved den samme Ånd»12.

Når jeg har prøvd å lære spansk og huske portugisisk (som jeg kunne som barn), har jeg bedt om og følt Herrens hjelp når jeg kommuniserer på disse språkene. Jeg har hørt andre ledere i Kirken og misjonærer bære mektige vitnesbyrd på språk de så vidt har hatt undervisning i. Jeg kjenner personer som har fått den åndelige gave å ha en troende ånd. Når de hører evangeliet, virker det sant for dem. Jeg kjenner andre som har mottatt visdommens gave, eller evnen til å bruke kunnskap på rettferdig måte. Noen har evne til å utrette mirakler, noen har helbredelsens gave og andre har stor dømmekraft13.

Da jeg var liten, var jeg ofte alvorlig syk. Min far var alltid villig og verdig til å bruke sin prestedømsmyndighet til å velsigne meg. Men jeg har også følt at min mors spesielle gaver bidro til å gjøre meg frisk. Hun var virkelig dyktig når det gjaldt å ivareta mine behov og hjelpe meg å bli frisk. Hennes store tro på at Herren ville la henne finne løsninger på medisinsk behandling, var en stor trøst for meg. Hvor heldig jeg var som hadde foreldre som kjærlig brukte sine åndelige gaver!

President Wilford Woodruff sa: «Det er enhver manns og kvinnes privilegium i dette riket å ha profetiens gave, som er Guds ånd. Og for de trofaste åpenbarer den det som er nødvendig for å gi dem hjelp og trøst, og for å lede dem i deres daglige plikter»14.

Prestedømmets velsignelser gjør det mulig for enhver person som blir beskikket til å tjene i en hvilken som helst stilling i Herrens kirke, å motta «myndighet, ansvar og velsignelser knyttet til stillingen»15.

Åndelige gaver er tallrike og varierte og kommer til oss når vi søker dem og bruker dem riktig. Vi nyter godt av dem på grunn av Den hellige ånds kraft som gjør seg gjeldende hele livet16.

Gjennom prestedømmets velsignelser viser Herren oss at han ikke «gjør … forskjell på folk»17. På mine reiser får jeg vanligvis anledning til å besøke medlemmer i deres hjem. Noen av disse hjemmene er svært beskjedne. Til å begynne med spurte jeg meg selv: «Hvorfor er jeg så heldig å ha et hus med elektrisitet og innlagt vann når denne familien ikke engang har vann i nærheten? Elsker Herren dem mindre enn han elsker meg?»

Så en dag satt jeg i templet ved siden av en søster som bor i et beskjedent hus. Jeg tilbragte to timer ved siden av henne. Jeg så henne ofte inn i de vakre øynene og så kjærligheten til Herren i dem. Da vi var ferdige med arbeidet vårt i templet, innså jeg noe vesentlig. I alle de evige velsignelser, i alle våre viktigste privilegier og muligheter, er vi like. Jeg var blitt «døpt til omvendelse»,18 og det var også hun. Jeg hadde åndelige gaver, og det hadde også hun. Jeg hadde mulighet til å omvende meg, og det hadde også hun. Jeg hadde mottatt Den hellige ånd, det hadde også hun. Jeg hadde mottatt tempelordinanser, det hadde også hun. Hvis vi begge i dette øyeblikk hadde forlatt denne verden, ville vi ha stått likeverdige overfor Herren med hensyn til velsignelser og muligheter.

Prestedømmets velsignelser er det som gjør oss alle like. Disse velsignelsene er de samme for menn og kvinner, for gutter og piker. De er de samme for gifte og enslige, rike og fattige, for intellektuelle og analfabeter, for velkjente og mindre kjente.

Jeg er takknemlig for at alle menn og kvinner ved Guds uendelige rettferdighet og kjærlighet er likeverdige, har fått de samme gaver, velsignelser og muligheter gjennom prestedømmets ordinanser og åndelige gaver. På grunn av prestedømmet, som gjør seg gjeldende gjennom hele livet, har enhver kraft, enhver pakt vi trenger for å utføre vårt livsverk og vandre tilbake til vårt himmelske hjem, blitt utøst over våre hoder, i Jesu Kristi navn, amen.