Et hjem med evangeliet i sentrum

Et hjem med evangeliet i sentrum

Å skape et hjem med evangeliet i sentrum er den letteste og mest effektive måten vi kan dele evangeliet med andre på.

Brødre og søstre, for noen uker siden ble begge knærne mine operert og erstattet med nye. Så når jeg sier at jeg er takknemlig for å kunne stå foran dere i dag, er det ikke bare tomme ord. Gjennom rekonvalesensperioden har jeg blitt minnet på hvor velsignet vi er som kjenner vår Herre Jesu Kristi forsoning. Jeg blir overveldet når jeg tenker på den smerte og lidelse han gjennomgikk for oss i Getsemane og på korset. Jeg kan ikke forstå hvordan han holdt ut. Men jeg takker ham, og jeg elsker ham mer enn ord kan uttrykke.

Jeg takker også president Hinckley for privilegiet å være med ham til Joseph Smiths fødested. Takket være Joseph Smith har vi mottatt meget. Hvis det ikke var for gjenopprettelsen, ville vi ikke kjent Guds, vår himmelske Faders sanne natur, eller vår egen guddommelige natur som hans barn. Vi ville ikke forstått vår eksistens’ evige natur eller visst at familien kan være sammen for evig.

Vi ville ikke vært klar over at Gud fortsetter å tale til sine profeter i vår tid, at det begynte med det strålende første syn da Faderen og Sønnen viste seg for profeten Joseph. Vi ville ikke hatt den trøstende forsikringen om at vi ledes av en profet, president Gordon B. Hinckley.

Uten gjenopprettelsen ville vi trolig antatt at alle Guds ord i sin helhet fantes i Bibelen. Så dyrebar og fantastisk som denne hellige boken enn er, ville vi ikke visst om Mormons bok og andre siste-dagers skrifter som inneholder evige sannheter som hjelper oss å komme nærmere vår himmelske Fader og Frelseren.

Uten gjenopprettelsen ville vi ikke hatt velsignelsene ved prestedømsordinanser som gjelder i tid og evighet. Vi ville ikke kjent betingelsene for omvendelse, heller ikke ville vi forstått oppstandelsens realitet. Vi ville ikke hatt Den hellige ånd som vår stadige ledsager.

Når vi virkelig forstår hvilken stor velsignelse Jesu Kristi evangelium er for oss, når vi aksepterer og tar imot disse evige sannheter og lar dem synke dypt inn i vårt hjerte og vår sjel, opplever vi en «mektig forandring» (Alma 5:14) i vårt hjerte. Vi fylles med kjærlighet og takknemlighet. Som profeten Alma skrev, ønsker vi «å synge den forløsende kjærlighets sang» (Alma 5:26) for alle som vil høre.

«Om jeg var en engel,» sa Alma, «og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt, så jeg kunne gå ut og tale med Guds basun, med en røst som kunne ryste jorden, og rope omvendelse til alle mennesker!

Ja, … [jeg] ville forkynne … forløsningens plan for enhver sjel, så de skulle omvende seg og komme til vår Gud, så det ikke mer kunne være noen sorg på hele jordens overflate» (Alma 29:1-2).

Slik skulle det være med oss, mine brødre og søstre. Vår kjærlighet til Herren og vår verdsettelse av evangeliets gjengivelse er all den motivasjon vi trenger for å fortelle andre om det som gir oss så stor glede og lykke. Det er den naturligste ting i verden for oss å gjøre det, og likevel nøler altfor mange av oss med å dele vårt vitnesbyrd med andre.

Rundt om i hele verden får vitnesbyrdet misjonærer til å oppleve gleden ved å dele evangeliet med andre. Mange kommer til opplæringssenteret med sine egne merkede og velbrukte eksemplarer av misjonærveiledningen Forkynn mitt evangelium. Jeg er glad for å fortelle at de ved hjelp av Forkynn mitt evangelium blir stadig bedre i stand til å undervise med egne ord ved Åndens kraft, og de er bedre i stand til å tilrettelegge leksjonene ifølge behovene til dem de underviser. Som et resultat har de en meningsfylt påvirkning på mange.

Men for å si det rett ut – det de nå trenger, er flere å undervise. Erfaring viser at de beste undervisningssituasjoner oppstår når våre medlemmer deltar i prosessen med å finne og undervise. Dette er ikke nytt – dere har hørt det før. Noen av dere blir kanskje også skyldbetynget fordi dere ikke gir misjonærene mye hjelp.

I dag ber jeg dere slappe av og glemme bekymringene og heller fokusere på deres kjærlighet til Herren, deres vitnesbyrd om hans evige realitet og deres takknemlighet for alt han har gjort. Hvis du virkelig er motivert av kjærlighet, vitnesbyrd og takknemlighet, vil du helt naturlig gjøre alt du kan for å hjelpe Herren «å tilveiebringe [vår Faders barn] udødelighet og evig liv» (Moses 1:39). Det ville faktisk være umulig å hindre deg i å gjøre det.

Frelseren selv viste oss veien da han ba sine disipler komme «og se … hvor han hadde sitt herberge. Og de ble hos ham» (Johannes 1:40). Hvorfor tror du han gjorde det? Skriften forklarer ikke grunnen, men jeg er sikker på at det ikke hadde noe å gjøre med komfort eller det som var behagelig. Som alltid underviste han. Og hvordan kunne han undervise sine tilhengere bedre enn å innby dem til å besøke ham, så de kunne se og erfare hans herlige budskap selv.

På lignende vis kan vårt hjem være et sted der vi deler evangeliet med noen vi kjenner og er glad i, når de kommer til oss og selv får erfare evangeliet både i ord og handling. Vi kan dele evangeliet med dem uten noen formell leksjon. Vår familie kan være vår leksjon, og ånden som strømmer ut fra vårt hjem, kan være vårt budskap.

Et hjem der evangeliet deles med andre, vil ikke være en velsignelse bare for dem vi innbyr til vårt hjem, men også for dem som bor der. Når vi bor i et slikt hjem, blir vårt vitnesbyrd sterkere, og vår forståelse av evangeliet blir bedre. Lære og pakter lærer oss at vi kan få tilgivelse for våre synder når vi hjelper andre å omvende seg (se L&p 62:3). Vi finner glede ved å hjelpe andre å komme til Kristus og føle den forløsende kraft i hans kjærlighet (se L&p 18:14-16). Familien blir velsignet når både foreldrenes og barnas vitnesbyrd og tro styrkes.

I hjem der evangeliet deles med andre, ber vi om veiledning for oss selv og om at andre må få ha det bra fysisk og åndelig. Vi ber for personer som misjonærene underviser, for våre bekjente og for dem som ikke deler vår tro. I slike hjem på Almas tid pleide folket å «forene seg i faste og mektig bønn for velferden til de sjeler som ikke kjente Gud» (Alma 6:6).

Å skape et slikt hjem er den letteste og mest effektive måten vi kan dele evangeliet med andre på. Og vi snakker ikke bare om tradisjonelle hjem med familier som består av to foreldre og deres barn. Studenter kan skape et slikt hjem når de pynter veggene med bilder som viser deres åndelige interesser istedenfor det som hører verden til. Eldre par og enslige medlemmer er eksempler på slike hjem når de ønsker nye naboer velkommen og inviterer dem til kirken og til å besøke dem hjemme.

Et hjem med evangeliet i sentrum er et sted der nabobarna liker å leke, noe som gjør det naturlig å invitere dem og deres familie til kirken, til en familiens hjemmeaften eller en annen aktivitet. Tenåringer som besøker et slikt hjem, synes det er lett å stille spørsmål eller delta med familien i bønn.

Slike hjem er helt vanlige hjem. De er kanskje ikke alltid plettfrie og rene, og barna oppfører seg ikke alltid helt fullkomment. Men de er et sted der familiemedlemmene helt tydelig er glad i hverandre og Herrens ånd føles av dem som kommer på besøk.

Mens vi snakker om hva et hjem der evangeliet deles med andre er, ville det kanskje også være nyttig å peke på noen ting som et slikt hjem ikke er.

Et slikt hjem er ikke et program. Det er en livsstil. Å skape et slikt hjem vil innebære å invitere venner og naboer til de familie- og kirkeaktiviteter som hele tiden finner sted. Når vi inviterer våre venner til slike aktiviteter, vil de også føle Ånden.

Å skape et slikt hjem innebærer ikke at vi må bruke en mengde tid på å treffe og dyrke venner som vi kan dele evangeliet med. Disse vennene vil vi få helt naturlig, og hvis vi snakker åpent om vårt medlemskap i Kirken helt fra begynnelsen av, kan vi lett bringe evangeliet på bane når vi er sammen, uten stor risiko for å bli misforstått. Venner og bekjente vil akseptere at dette er en del av oss, og de vil føle seg fri til å stille spørsmål.

Et hjem der evangeliet deles med andre, defineres ikke ut fra hvorvidt folk slutter seg til Kirken eller ikke på grunn av vår kontakt med dem. Vi har anledning til og ansvar for å vise omsorg, dele, vitne og innby, og deretter å la personene selv bestemme. Vi blir velsignet når vi har innbudt dem til å overveie gjenopprettelsen, uansett resultatet. Vi har i det minste fått et godt forhold til noen av en annen tro, og vi kan fortsatt glede oss over deres vennskap.

I et hjem der evangeliet deles med andre, ber vi ikke bare om at våre misjonærer rundt om i verden må ha det godt og ha fremgang. Vi ber også om selv å få misjonærerfaringer og anledninger og om å være beredt til å handle etter slike tilskyndelser når de melder seg. Og jeg lover dere – de vil komme.

For mer enn 20 år siden sa jeg at nøkkelen til vellykket medlem-misjonærarbeid er å vise tro. Én måte å vise din tro på Herren og hans løfter på er at du ved hjelp av bønn fastsetter en dato da du vil ha noen forberedt til å møte misjonærene. Jeg har fått hundrevis av brev fra medlemmer som har vist sin tro på denne enkle måten. Selv om familiene ikke hadde noen i tankene som de kunne dele evangeliet med, fastsatte de en dato, ba og snakket deretter med mange flere mennesker. Herren er Den gode hyrde, og han kjenner sine får som har blitt forberedt til å høre hans røst. Han vil lede oss når vi søker hans guddommelige hjelp til å dele hans evangelium med noen.

En søster i Frankrike fikk spørsmål om hemmeligheten bak sin suksess. Hun sa: «Jeg viser ganske enkelt min glede. Jeg behandler alle som om de allerede er medlemmer av Kirken. Hvis jeg står ved siden av noen i en kø og får i gang en samtale, forteller jeg hvor godt jeg likte møtene i Kirken på søndag. Når medarbeidere spør: “Hva gjorde du i helgen?” hopper jeg ikke fra lørdag kveld til mandag morgen. Jeg forteller dem at jeg gikk i kirken, hva som ble sagt og om min omgang med medlemmene. Jeg snakker om hvordan jeg lever, tenker og føler.»

I et hjem der evangeliet deles med andre, blir vår personlige misjonær- innsats tatt opp i familieråd og samtaler. Én trofast familie snakket sammen om at hvert familiemedlem måtte være et eksempel. Senere sendte sønnens trener på skolen, som ikke var medlem, en pengegave til Kirken. Hvorfor? Fordi denne unge gutten hadde imponert ham med sitt mot med hensyn til å snakke ut og be lagkameratene forbedre språket sitt. Jeg kunne fortelle om tusenvis av tilfeller der mennesker har sluttet seg til Kirken på grunn av den ånd og holdning de har lagt merke til hos personer som kommer fra hjem der evangeliet deles med andre.

Kirkens litteratur eller DVD’er kan introdusere nye venner for Kirken. Innbydelse til å høre et familiemedlem tale på et nadverdsmøte eller overvære et dåpsmøte for et familiemedlem eller bli vist rundt i møtehuset har også blitt verdsatt av personer som ikke er medlemmer. Alt tyder på at det mest effektive enhver av oss kan gjøre, er å innby våre venner til å «komme og se» ved å bli med oss til et nadverdsmøte. Altfor mange vet ikke at de er velkomne til vår gudstjeneste.

Naturligvis støtter vi våre ledere i menigheten og bidrar til å gjøre menighetens misjonsplan effektiv. Uansett kall hjelper vi prestedømsledere og ledere i hjelpeorganisasjonene med å bistå misjonærer, ta godt imot gjester og drive fellesskapsfremmende arbeid med nye medlemmer. Du kan be misjonærene vise deg sin dagsplanlegger, så du kan se hvordan du best kan hjelpe dem å nå sine mål. Når vi samarbeider, vil ånden i våre hjem der evangeliet deles med andre, også merkes i våre møtehus, klasserom og aktivitetssaler.

Jeg bærer vitnesbyrd om at hvis vi bare vil gjøre noen av disse enkle tingene, vil Herren lede oss til å finne titusenvis av vår himmelske Faders barn som er rede til å bli undervist i evangeliet. Vår kjærlighet til Herren, vår verdsettelse av hans sonoffer, og hans misjon, som er å få alle til å komme til ham, skulle gi oss all den motivasjon vi trenger for å dele evangeliet med andre.

Måtte Herren velsigne dere, mine brødre og søstre, med større tro og tillit til ham når dere nå går inn for å presentere gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium til verdens mennesker, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.