Så hans Ånd alltid kan være hos oss

Så hans Ånd alltid kan være hos oss

Vi skulle bestrebe oss på å forstå når vi «trekker oss bort fra Herrens Ånd» … [og] være oppmerksomme på og lære av de valg og den innflytelse som kan skille oss fra Den hellige ånd.

I dag er min tale en påminnelse og en formaning til dem av oss som er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg ber om og innbyr Den hellige ånd til å bistå meg og dere mens vi lærer sammen.

Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse er den innledende ordinans i Jesu Kristi evangelium, og forut for den må det være tro på Frelseren og oppriktig og fullstendig omvendelse. Dåp i vann må etterfølges av dåp av Ånden for å være fullstendig [se Veiledning til Skriftene, Dåp]. Som Frelseren sa til Nikodemus: «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike» (Johannes 3:5). Mitt budskap i ettermiddag omhandler Åndens dåp og de velsignelser som følger ved å bli ledsaget av Den hellige ånd.

Dåpens ordinans og den pakt som er knyttet til den

Da dere og jeg ble døpt, inngikk vi en høytidelig pakt med vår himmelske Fader. En pakt er en overenskomst mellom Gud og hans barn på jorden, og det er viktig å forstå at Gud fastsetter betingelsene i alle evangeliets pakter. Dere og jeg bestemmer ikke en pakts beskaffenhet og hva den skal inneholde. Men vi aksepterer en pakts betingelser og krav slik vår evige Fader har fastsatt dem [se Veiledning til Skriftene, Pakt].

Dåpens frelsende ordinans må forrettes av en som har rettmessig myndighet fra Gud. De grunnleggende betingelser i den pakten vi inngikk i dåpens vann, er disse: Vi vitnet om at vi var villige til å påta oss Jesu Kristi navn, at vi alltid ville minnes ham og at vi ville holde hans bud. De lovede velsignelser for å overholde denne pakten er at vi alltid kan ha hans Ånd hos oss (se L&p 20:77). Med andre ord, dåp ved vann gir rett til å få det tredje medlem av Guddommen som konstant ledsager.

Bekreftelse og Åndens dåp

Etter dåpen fikk vi alle hender lagt på vårt hode av menn med prestedømsmyndighet og ble bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og Den hellige ånd ble meddelt oss (se L&p 49:14). Uttalelsen «motta Den hellige ånd» i vår bekreftelse var et direktiv til å strebe etter Åndens dåp.

Profeten Joseph Smith sa: «Dere kan like gjerne døpe en sandsekk som et menneske hvis det ikke gjøres med henblikk på syndsforlatelse og for å motta Den hellige ånd. Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord Den hellige ånds dåp» (History of the Church 5:499, sit. i «Født på ny», Liahona, juli 2001, 70). Vi ble døpt ved nedsenkning i vann til forlatelse for våre synder. Vi må også bli fullstendig døpt ved Herrens ånd, «og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd» (2. Nephi 31:17).

Etter hvert som vi får erfaring med Den hellige ånd, lærer vi at intensiteten av Åndens innflytelse ikke alltid er lik. Sterke, dramatisk åndelige inntrykk kommer ikke ofte. Selv om vi bestreber oss på å være trofaste og lydige, er det likevel situasjoner da rettledning, forsikring og Åndens fred ikke er så lett oppfattelig i vårt liv. Faktisk beskriver Mormons bok trofaste lamanitter som «ble døpt med ild og … Den hellige ånd – men de visste det ikke» (3. Nephi 9:20).

Den hellige ånds innflytelse beskrives i Skriftene som «en stille og lav røst» (1. Kongebok 19:12, se også 3. Nephi 11:3) og en «fullkomment mild» røst (Helaman 5:30). Herrens ånd kommuniserer altså vanligvis med oss på stillferdige, fine og nesten umerkelige måter.

Vi kan fjerne oss fra Herrens ånd

I vårt individuelle studium og i klasseromsundervisning understreker vi om og om igjen hvor viktig det er å gjenkjenne inspirasjon og tilskyndelser fra Herrens ånd. Og en slik holdning er riktig og nyttig. Vi skulle søke flittig å gjenkjenne og reagere på tilskyndelser når de kommer til oss. Men et viktig aspekt ved dåp ved Ånden blir ofte forbigått i vår åndelige utvikling.

Vi skulle også bestrebe oss på å forstå når vi « trekker [oss] bort fra Herrens Ånd, så den ikke har noen plass i [oss] til å veilede [oss] på visdommens stier, så [vi] kan bli velsignet, ha fremgang og bli bevart» (Mosiah 2:36). Nettopp fordi den lovede velsignelsen er at vi alltid kan ha hans Ånd hos oss, skulle vi være oppmerksomme på og lære av de valg og den innflytelse som kan skille oss fra Den hellige ånd.

Normen er entydig. Hvis noe vi tenker, ser, hører eller gjør, fjerner oss fra Den hellige ånd, skulle vi ganske enkelt slutte å tenke, se, høre eller gjøre dette. Hvis det som for eksempel er ment som underholdning, støter Den hellige ånd bort, da er visselig ikke den slags underholdning noe for oss. Fordi Ånden ikke kan tåle noe som er vulgært, grovt eller upassende, er det fullstendig klart at slikt ikke er noe for oss. Fordi vi støter fra oss Herrens ånd når vi deltar i noe vi vet vi skulle sky, er slikt definitivt ikke noe for oss.

Jeg erkjenner at vi er falne menn og kvinner som lever i en kjødelig verden, og at vi ikke kan ha Den hellige ånd med oss hvert sekund av hvert minutt av hver time i døgnet. Men Den hellige ånd kan oppholde seg mye sammen med oss, kanskje det meste av tiden – og Ånden kan med sikkerhet være mer med oss enn den ikke er med oss. Etter hvert som vi blir mer og mer fylt av Herrens ånd, skulle vi anstrenge oss for å gjenkjenne inntrykk når de kommer, og de påvirkninger eller hendelser som forårsaker at vi fjerner oss fra Den hellige ånd.

Å ta «Den Hellige Ånd som [vår] veileder» (L&p 45:57) er både mulig og viktig for vår åndelige vekst og overlevelse i en stadig mer ugudelig verden. Noen ganger snakker og handler vi siste-dagers-hellige som om det å gjenkjenne Den hellige ånds innflytelse er en sjelden eller eksepsjonell hendelse. Men vi skulle huske at paktens løfte er at vi alltid kan ha Hans ånd hos oss. Disse himmelske velsignelsene gjelder for hvert eneste medlem av Kirken som har blitt døpt, bekreftet og bedt om å «motta Den hellige ånd».

Liahona har en symbolsk betydning for vår tid

I vår tid er Mormons bok den primærkilde vi skulle vende oss til for å forstå hvordan vi skal innby Den hellige ånd som vår konstante ledsager. Beskrivelsen i Mormons bok av Liahona, veiviseren eller kompasset som ble brukt av Lehi og hans familie på reisen gjennom villmarken, ble spesielt tatt med i opptegnelsen som et symbol for vår tid og som en viktig lærdom om hva vi skulle gjøre for å nyte godt av Den hellige ånds velsignelser.

Når vi går inn for å ha rettferdige holdninger og handle rettferdig, blir Den hellige ånd det samme for oss som Liahona var for Lehi og hans familie på deres tid. De samme faktorer som forårsaket at Liahona virket for Lehi, vil også innby Den hellige ånd i vårt liv. Og de samme faktorer som forårsaket at Liahona ikke virket i fordums tid, vil på samme måte forårsake at vi fjerner oss fra Den hellige ånd i dag.

Liahona – Hensikter og prinsipper

Når vi studerer og grunner på hensiktene med Liahona og de prinsipper den virket under, er det mitt vitnesbyrd at vi vil motta inspirasjon som er tilpasset vår personlige og vår families omstendigheter og behov. Vi kan og vil bli velsignet med vedvarende veiledning fra Den hellige ånd.

Liahona ble beredt av Herren og gitt til Lehi og hans familie etter at de forlot Jerusalem og befant seg i villmarken (se Alma 37:38, L&p 17:1). Dette kompasset, eller veiviseren, viste retningen som Lehi og hans karavane skulle følge (se 1. Nephi 16:10), en «riktig kurs til det lovede land» (Alma 37:44). Viserne i Liahona virket «i forhold til den tro og flid og oppmerksomhet» (1. Nephi 16:28) de reisende viste den, og sluttet å virke når familiemedlemmer var stridige, ufine, dovne eller glemte å utøve tro (se 1. Nephi 18:12, 21; Alma 37:41, 43).

Kompasset var også et middel for Lehi og hans familie til å få større «forståelse av Herrens veier» (1. Nephi 16:29). De primære hensiktene med Liahona var både å angi retning og å gi instruksjoner under en lang og krevende reise. Veiviseren var et fysisk instrument som tjente som en ytre indikator på deres indre, åndelige stilling overfor Gud. Den virket i forhold til prinsippene tro og flid.

Akkurat som Lehi ble velsignet i oldtiden, har hver av oss i vår tid fått et åndelig kompass som kan lede og instruere oss under vår jordiske reise. Den hellige ånd ble meddelt deg og meg da vi kom ut av verden og inn i Frelserens kirke gjennom dåp og bekreftelse. I kraft av det hellige prestedømme ble vi bekreftet som medlemmer av Kirken og formant å alltid søke «sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere» (Johannes 14:17).

På vår vei gjennom livet mottar hver av oss rettledning fra Den hellige ånd, slik Lehi ble ledet ved hjelp av Liahona. «For se, igjen sier jeg dere at hvis dere vil gå inn på veien og motta Den Hellige Ånd, vil den vise dere alt dere skal gjøre» (2. Nephi 32:5).

Den hellige ånd virker i vårt liv nøyaktig slik Liahona gjorde for Lehi og hans familie – i forhold til vår tro og flid og oppmerksomhet.

«La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn…

Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer» (L&p 121:45-46).

Og Den hellige ånd gir oss i dag de midler hvorved vi kan motta, «ved små og enkle ting» (Alma 37:6), bedre forståelse av Herrens veier. «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere» (Johannes 14:26).

Herrens ånd kan være vår veiviser og vil velsigne oss med rettledning, instruksjon og åndelig beskyttelse under vår jordiske reise. Vi innbyr Den hellige ånd ved meningsfylt personlig bønn og familiebønn, ved å fryde oss over Kristi ord, ved flid og fullstendig lydighet, trofasthet, ved å holde våre pakter i ære og ved dyd, ydmykhet og tjeneste. Og vi skulle standhaftig unngå alt som er usømmelig, grovt, simpelt, syndig eller ondt som fører til at vi fjerner oss fra Den hellige ånd.

Vi innbyr også til alltid å ha Den hellige ånd med oss når vi tar verdig del i nadverden hver sabbatsdag. «Og for at du mer fullkomment kan holde deg ubesmittet av verden, skal du gå til bønnens hus og ofre dine sakramenter på min hellige dag» (L&p 59:9).

Gjennom nadverdens ordinans fornyer vi vår dåpspakt og kan motta og bevare en forlatelse for våre synder (se Mosiah 4:12, 26). Vi blir også påminnet hver uke om løftet om at vi alltid kan ha hans Ånd hos oss. Når vi bestreber oss på å holde oss rene og uplettet av verden, blir vi verdige kar som Herrens ånd alltid kan dvele i.

I februar 1847 viste profeten Joseph Smith seg for Brigham Young i en drøm eller et syn. President Young spurte profeten om han hadde et budskap til Brødrene. Profeten Joseph svarte: «Si til folket at de må være ydmyke og trofaste og passe på å bevare Herrens ånd, og den vil lede dem på rett vei. Vær forsiktig med å avvise den stille, lave stemme. Den vil lære dem hva de skal gjøre og hvor de skal gå. Den vil gi rikets frukter.» (Se Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 41, uthevelse tilføyd.) Av alle de sannheter profeten Joseph kunne ha gitt Brigham Young ved denne hellige anledning, understreket han viktigheten av å oppnå og bevare Herrens ånd.

Mine kjære brødre og søstre, jeg vitner om at Gud den evige Fader og hans Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd virkelig lever. Måtte vi alle leve slik at vi alltid kan ha Hans ånd hos oss, og derved kvalifisere oss til å bli velsignet med den rettledning, instruksjon og beskyttelse som er avgjørende i de siste dager. I Jesu Kristi hellige navn, amen