Handlefrihetens gave

Handlefrihetens gave

Når vi adlyder vår himmelske Faders bud, vokser vår tro, vi vokser i visdom og åndelig styrke, og det blir lettere for oss å ta riktige valg.

For en tid siden var jeg ute og kjørte og måtte stanse for rødt lys. Jeg la merke til bilen foran meg. På et klistremerke sto det: «Jeg gjør hva jeg vil.»

Jeg undret meg over hvorfor noen ville ha en slik erklæring på bilen sin. Hvilket budskap ville han sende? Kanskje føreren av denne bilen ønsket å uttrykke offentlig at han har oppnådd fullkommen frihet ved bare å gjøre det han liker å gjøre. Da jeg tenkte over dette, innså jeg at verden ville ha vært ganske kaotisk om alle bare gjorde det de hadde lyst til.

Det er tydelig at det råder en viss forvirring i vårt samfunn rundt dette emnet. I media, reklame, underholdning og andre steder virker det som det er en utbredt oppfatning at når noen kan gjøre hva de vil, nyter de frihet og lykke. Det betyr at de eneste kriterier for våre avgjørelser er hva som behager oss, hva som er morsomt eller hva som tilfredsstiller den enkeltes egne ønsker.

Vår himmelske Fader har gitt oss et bedre konsept. Det er hans store plan for lykke som gir oss virkelig frihet og lykke. Vi leser i Mormons bok:

«Og Messias kommer i tidens fylde, så han kan forløse menneskenes barn fra fallet, og fordi de er forløst fra fallet, er de blitt fri for evig, kjenner godt fra ondt, for å handle på egenhånd og ikke bli påvirket av noe annet enn lovens straff på den store og siste dag ifølge de befalinger som Gud har gitt.

Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er.»1

Da vi kom inn i denne verden, hadde vi denne gudgitte gaven og privilegiet vi kaller vår handlefrihet, med oss fra vårt himmelske hjem. Den gir oss rett og makt til å ta avgjørelser og foreta valg. Handlefrihet er en evig lov. President Brigham Young sa følgende om vår handlefrihet: «Dette er en lov som alltid har eksistert, og som vil fortsette å eksistere gjennom all evighet. Ethvert intelligent vesen må ha evne til å velge.»2

President Wilford Woodruff talte om det samme emnet: «Denne handlefrihet har alltid vært menneskenes arv under Guds regjering og styre. Han hadde den i den høyeste himmel før verden ble skapt, og Herren bevarte og forsvarte den der imot Lucifers angrep og imot dem som stilte seg på hans side. I kraft av denne handlefrihet er du og jeg og hele menneskeheten gjort til ansvarlige vesener, ansvarlige for den kurs vi følger, det liv vi lever og de gjerninger vi gjør.»3

Da Herren underviste Abraham om ånders evige natur og at han var utvalgt før han ble født, forklarte han Abraham et av de viktige formålene med å komme til denne jorden, ved å si: «Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.»4

Slik gjør vår handlefrihet vårt liv på denne jorden til en prøveperiode. Om vi ikke hadde denne fantastiske gaven som handlefriheten er, ville vi ikke være i stand til å vise vår himmelske Fader at vi vil gjøre alt han har befalt oss.

For at vi skal kunne bruke vår handlefrihet, må vi ha en kunnskap om godt og ondt, vi må ha friheten til å foreta valg, og etter at vi har utøvd vår handlefrihet, må det være konsekvenser som følger av våre valg.

Jeg har lært at når vi adlyder vår himmelske Faders bud, vokser vår tro, vi vokser i visdom og åndelig styrke og det blir lettere for oss å ta riktige valg.

Vårt store forbilde, vår Herre Jesus Kristus, ga det fullkomne eksempel på hvordan vi skal bruke vår handlefrihet. I rådet i himmelen, da Faderens plan ble presentert for oss, om at vi ville få anledning til å komme til denne jorden og motta et legeme, sa den elskede Sønn, som var Faderens utvalgte fra begynnelsen, følgende til sin Fader: «Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig.»5

Vi skulle også foreta våre valg etter de samme kriteriene. Istedenfor å si: «Jeg gjør hva jeg vil,» skulle vårt motto være: «Jeg gjør det Faderen ønsker at jeg skal gjøre.»

Hvis vi gjør dette, kan vi være sikre på at vi vil motta Herrens velsignelser. Det kan godt hende at vi må ta noen av disse valgene når det ikke er beleilig for oss. Jeg har imidlertid lært at selv om det ikke akkurat passer inn i vår timeplan, vil Herren, hvis vi vil ta det rette valget, sørge for oss på sin egen måte, som i øyeblikket kan være ukjent for oss.

Da vi i 1989 ble overført fra Tyskland Hamburg misjon til Øst-Tyskland for å presidere over Dresden misjon, var tiden ikke beleilig for vår familie. Våre barn hadde så vidt funnet seg til rette på sin nye skole i Hamburg og måtte nå gjøre seg kjent med det sosialistiske skolesystemet i Øst-Tyskland. Ett av barna kunne ikke engang bli med oss fordi han måtte fullføre skolen i Vest-Tyskland. Av denne erfaringen lærte vi imidlertid at det som fortonet seg som vanskelig for oss i begynnelsen, til slutt viste seg å bli en stor velsignelse for oss alle. Herren har sin egen måte å ordne våre utfordringer på.

Mine kjære brødre og søstre, jeg er så takknemlig for den fantastiske gaven som handlefriheten er, en gave vår Fader i himmelen har gitt oss. Jeg er takknemlig for at jeg vet at vi er hans barn. Jeg vet av mange egne erfaringer at han elsker oss og har omsorg for oss. Jeg vet at Jesus er Kristus, Guds sønn, vår Frelser og Forløser. Jeg vet at profeten Joseph Smith så Faderen og Sønnen, og at han er gjenopprettelsens profet. Jeg vet at president Gordon B. Hinckley er Guds profet i dag.

Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.