Redskaper for Herrens fred

Redskaper for Herrens fred

Har vi som har påtatt oss Kristi navn, ubevisst lagt oss til vanen å baksnakke, snakke nedsettende og skape negative stereotyper?

Jeg har en venn som deltar i en politisk paneldebatt på riksdekkende fjernsyn hver uke. Hun forklarte sin rolle og sa: «Vi blir oppfordret til å snakke før vi tenker!» Det ser ut til at vi lever i en tid hvor mange snakker uten å tenke, noe som oppmuntrer til følelsesladede reaksjoner istedenfor gjennomtenkte svar. Enten det er på nasjonalt eller internasjonalt plan, i personlige forhold eller i politikk, hjemme eller offentlig, blir røstene stadig mer krigerske, og å støte og ta anstøt synes å være et bevisst valg og ikke utilsiktet.

Herren har advart og sagt at fra begynnelsen av og gjennom hele historien, ville Satan oppegge folkets hjerter til vrede.1 I Mormons bok dannet Laman mønsteret med å knurre i den grad at man oppegger til sinne, nører opp under raseri og oppfordrer til drap.2 Om og om igjen ser vi i Mormons bok villfarne og ugudelige mennesker som vekker raseri og provoserer til konflikt. På kaptein Moronis tid påvirket apostaten Amalickiah «lamanittenes hjerter mot Nephis folk»3. Amulon og Noahs ugudelige prester, Nehor, Korihor og apostaten Zoram (den vanærende rollen går igjen gjennom hele Mormons bok), var oppviglere som oppegget til mistillit, nøret opp under konflikter og forsterket hat.

Da Herren talte til Enok, sa han at både tiden rundt hans fødsel og tiden forut for hans annet komme ville være «ugudelighetens og hevnens dager».4 Herren har også sagt at i de siste dager skal vreden bli utøst over jorden i fullt mål.5 Vrede defineres både som Guds rettferdige mishag, de svært menneskelige tilfeller av heftighet og dypt eller voldsomt sinne. Førstnevnte oppstår på grunn av en kjærlig Faders omtanke, hvis barn er «uten naturlig kjærlighet, og de hater sitt eget blod,»6 mens sistnevnte oppstår blant et folk «uten orden og uten barmhjertighet… Og de har sunket dypt i sin fordervelse.»7 Jeg er redd jorden opplever begge former for vrede, og jeg tror den guddommelige vrede i stor grad fremprovoseres av de som oppegger menneskenes hjerter til ugudelighet, baktalelse og hat som fører til vold.

De første ofrene for menneskenes vrede er sannhet og forståelse. Jakob rådet oss til å være «snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! For manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.»8 Som Enok sa, er Guds trone preget av fred, rettferdighet og sannhet.9 Enten de er falske venner eller urettferdige lærere, kunstnere eller artister, journalister eller brevskrivere til lokale aviser eller personer som søker makt eller rikdom, må vi være på vakt mot dem som oppegger oss til sinne i den grad at stille ettertanke og overbærenhet blir undertrykket.

Alma oppfordret ved Mormons vann dem som ville inngå et paktsforhold med Gud, til å stå som vitner om Gud og bære hverandres byrder.10 Som noen av dem som har inngått en hellig pakt, må vi være trofaste mot veien, sannheten og livet, som er Jesus Kristus.

Har vi som har påtatt oss Kristi navn, ubevisst lagt oss til vanen å baksnakke, snakke nedsettende og skape negative stereotyper? Har personlige, partipolitiske, forretningsrelaterte eller religiøse forskjeller blitt omgjort til en slags demonisering av mennesker med et annet syn? Prøver vi å forstå andres tilsynelatende annerledes synspunkter, og søker vi, så langt det er mulig, å finne en felles plattform?

Jeg husker at jeg som avgangsstudent skrev en kritikk om en betydningsfull politisk filosof. Det var tydelig at jeg var uenig med ham. Læreren min sa at besvarelsen min var god, men ikke god nok. Før du begynner å kritisere, sa hun, må du først presentere det synspunktet du er uenig i så sterkt som mulig, i den grad at filosofen selv ville ha gått god for det. Jeg skrev om oppgaven. Jeg hadde fortsatt viktige meningsforskjeller med filosofen, men jeg forsto ham bedre, og jeg så styrken og fordelene, så vel som begrensningene, ved hans oppfatning. Jeg lærte noe som jeg har anvendt resten av livet.

Da general Andrew Jackson gikk langs geleddet under slaget ved New Orleans, sa han til sine menn: «Mine herrer, hev våpnene litt lavere!» Jeg tror mange av oss trenger å heve våre «våpen» litt lavere. Derimot må vi høyne nivået på private og offentlige uttalelser. Vi skulle unngå å karikere andres synspunkter, å lage «stråmenn» og snakke nedsettende om deres motiver og karakter. Vi må, slik Herren rådet oss, støtte ærlige, kloke og gode menn og kvinner hvor enn de finnes, og forstå at det blant «alle sekter, trosretninger og kirkesamfunn» finnes dem som ikke har evangeliets sannhet fordi de ikke vet hvor de kan finne den.11 Vil vi skjule dette lyset fordi vi har kommet inn i vanen med å baktale, danne stereotyper og støte og vekke anstøt?

Det er altfor lett noen ganger å bli hånlig og kynisk overfor mennesker med motstridende synspunkter. Vi demoraliserer eller nedverdiger for å bringe andre eller deres oppfatninger i vanry. Det er et viktig verktøy for dem som holder til i den store og romslige bygningen som Lehi så i et syn.12 Judas, Kristi bror, advarte og sa at det «skal … komme spottere som farer frem etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden».13

Nært beslektet med å spotte er det å være kynisk. Kynikere har lett for finne og påpeke feil. Både underforstått og med rene ord tilkjennegir de hånlig skepsis mot oppriktighet og rettskaffenhet. Jesaja snakket om dem som «er på utkikk etter urett» og «gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøyer retten for den rettferdige.»14 Med henblikk på dette har Herren i de siste dager sagt: «Finn ei mer feil hos hverandre,» og «fremfor alt, iklé dere kjærlighetens bånd lik en kappe som er fullkommenhetens og fredens bånd.»15

President George Albert Smith sa: «Det finnes ingenting i verden som er mer skadelig for den menneskelige familie enn hat, fordommer, mistenksomhet og den uvennlige holdningen noen har til sine medmennesker.»16 Når det gjelder politiske spørsmål, advarte han og sa: «Når deres politikk får dere til å tale ukjærlig om deres brødre, så vit at dere beveger dere på farlig grunn.»17 Da han talte om rikets store misjon i de siste dager, sa han: «Vi tilhører ikke en militant kirke. Dette er en kirke som tilbyr verden fred. Det er ikke vår plikt å gå ut i verden og finne feil hos andre, heller ikke å kritisere andre fordi de ikke forstår. Men det er vårt privilegium med vennlighet og kjærlighet å gå ut blant dem og dele med dem den sannhet som Herren har åpenbart i disse siste dager.»18

Herren har etablert oss som folk til en spesiell misjon. Som han fortalte Enok i fordums tid, ville vår tid bli preget av mørke, men det ville også være en tid da rettferdigheten ville komme ned fra himmelen og sannheten bli sendt ut over jorden for på ny å bære vitnesbyrd om Kristus og hans forsoning. Som en flom ville dette budskapet feie over jorden, og Herrens utvalgte ville bli innsamlet fra jordens fire hjørner.19 Over hele verden har vi blitt formet som et folk for å være redskaper for Herrens fred. Som Peter sier, har Gud utvalgt oss til å forkynne hans storhet «som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk».20 Vi har ikke råd til å bli fanget i en verden som er tilbøyelig til å støte og ta anstøt. Isteden må vi, som Herren åpenbarte til både Paulus og Moroni, hverken misunne eller være oppblåste i stolthet. Vi blir ikke lett provosert, og vi oppfører oss ikke upassende. Vi gleder oss ikke over synd, men over sannhet. Dette er i sannhet Kristi rene kjærlighet som vi representerer.21

I en verden som preges av vrede, har vår profet i dag, president Gordon B. Hinckley, sagt: «Det er mye vi kan og må gjøre i denne farefulle tiden. Vi kan gi uttrykk for vårt eget syn på saken, men la oss aldri bli delaktige i onde ord eller gjerninger rettet mot våre brødre og søstre i forskjellige nasjoner på den ene eller den andre siden. Politisk uenighet rettferdiggjør aldri hat eller fiendskap. Jeg håper at Herrens folk kan ha fred seg imellom i vanskelige tider, uavhengig av den troskap de måtte sverge ulike regjeringer eller partier».22

La oss som sanne vitner om Kristus i de siste dager ikke falle ut i mørket, slik at vi, med Peters ord, blir «nærsynte og blinde», men la oss være fruktbare i vitnesbyrdet om Kristus og hans gjengitte evangelium, i tanke, ord og gjerning.23 Gud lever. Jesus Kristus er veien, sannheten og livet. Joseph Smith, gjenopprettelsens store profet, var redskapet hvorved vi har blitt etablert som et folk, som også i dag ledes av en Guds profet, president Gordon B. Hinckley. La oss daglig fornye i våre hjerter Kristi rene kjærlighet, og sammen med vår Mester overvinne verdens mørke.

I Jesu Kristi navn, amen.