1 Og nå taler jeg til deg, Jakob: Du er min førstefødte i mine trengslers dager i villmarken. Og se, i din barndom har du hatt mange lidelser og mye sorg på grunn av dine brødres råskap.

2 Likevel kjenner du, Jakob, min førstefødte i villmarken, Guds storhet, og han skal hellige dine lidelser til ditt gavn.

3 Derfor skal din sjel bli velsignet, og du skal bo trygt med din bror, Nephi, og dine dager skal brukes i din Guds tjeneste. Derfor vet jeg at du er forløst på grunn av din Forløsers rettferdighet, for du har sett at han kommer i tidens fylde for å bringe menneskene frelse.

4 Og du har skuet hans herlighet i din ungdom, derfor er du velsignet, ja, likesom de som han skal betjene i kjødet. For Ånden er den samme i går, i dag og for evig, og veien er beredt fra menneskets fall, og frelsen gis vederlagsfritt.

5 Og menneskene er tilstrekkelig undervist til å kjenne godt fra ondt. Og loven er gitt til menneskene, og intet kjød er rettferdiggjort ved loven – eller ved loven blir menneskene avskåret, ja, ved den timelige lov ble de avskåret, og ved den åndelige lov dør de også bort fra det som er godt, og blir ulykkelige for evig.

6 Derfor kommer forløsningen i og gjennom Den Hellige Messias, for han er full av nåde og sannhet.

7 Se, for å oppfylle de krav loven stiller, ofrer han seg selv som et offer for synd for alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og for ingen andre kan lovens krav oppfylles.

8 Hvor viktig er det ikke derfor å gjøre dette kjent for jordens innbyggere, så de kan vite at intet kjød kan bo i Guds nærhet uten at det skjer ved Den Hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde, han som nedlegger sitt liv i kjødet og tar det igjen ved Åndens kraft, så han kan tilveiebringe de dødes oppstandelse, idet han er den første som skal oppstå.

9 Derfor er han førstegrøden for Gud, ettersom han skal gå i forbønn for alle menneskenes barn, og de som tror på ham, skal bli frelst.

10 Og på grunn av forbønnen for alle, kommer alle mennesker til Gud. Derfor står de i hans nærhet for å bli dømt av ham ifølge den sannhet og hellighet som er i ham. Derfor, i den lov som Den Hellige har gitt, fordres det at det blir gitt den straff som er fastsatt, og den straff som er fastsatt, er en motsetning til den fastsatte lykke, for å oppfylle forsoningens betingelser.

11 For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting. Hvis ikke, min førstefødte i villmarken, kunne ikke rettferdighet tilveiebringes, heller ikke ugudelighet, hverken hellighet eller elendighet, hverken godt eller ondt. Derfor måtte alle ting nødvendigvis være blandet sammen til ett. Hvis det derfor skulle være ett hele, måtte det nødvendigvis forbli som dødt uten å ha hverken liv eller død, hverken forgjengelighet eller uforgjengelighet, lykke eller elendighet, hverken følelse eller følelsesløshet.

12 Derfor måtte det nødvendigvis ha blitt skapt som noe verdiløst, og derfor ville ikke dets skapelse hatt noen hensikt. Dette måtte nødvendigvis ødelegge Guds visdom og hans evige hensikter, og også Guds makt, barmhjertighet og rettferdighet.

13 Og hvis dere sier at det ikke er noen lov, sier dere også at det ikke er noen synd. Hvis dere sier at det ikke er noen synd, sier dere også at det ikke finnes noen rettferdighet. Og hvis det ikke finnes noen rettferdighet, finnes det ingen lykke. Og hvis det ikke finnes noen rettferdighet og heller ingen lykke, finnes det ingen straff og heller ingen elendighet. Og hvis disse ting ikke er til, finnes det ingen Gud. Og hvis det ikke finnes noen Gud, er hverken vi eller jorden til, for ikke noe kunne ha blitt skapt hverken til å virke eller til å bli påvirket, derfor måtte alle ting ha forsvunnet.

14 Og nå, mine sønner, sier jeg dette til dere til deres gavn og lærdom. For det finnes en Gud, og han har skapt alle ting, både himlene og jorden, og alt som i dem er, både det som virker og det som blir påvirket.

15 Og for å tilveiebringe sine evige hensikter med hensyn til mennesket – etter at han hadde skapt våre første foreldre og markens dyr og luftens fugler, ja, i virkeligheten alle ting som er skapt – måtte det nødvendigvis være en motsetning, nemlig den forbudte frukt i motsetning til livets tre, den ene søt og den andre bitter.

16 Derfor ga Gud Herren mennesket anledning til å handle på egenhånd, derfor kunne ikke mennesket handle på egenhånd uten å bli påvirket av den ene eller den andre.

17 Og ifølge det jeg har lest, må jeg, Lehi, nødvendigvis anta at en Guds engel, ifølge det som er skrevet, hadde falt fra himmelen. Derfor ble han en djevel, for han traktet etter det som var ondt for Gud.

18 Og fordi han hadde falt fra himmelen og hadde blitt ulykkelig for evig, søkte han også å gjøre hele menneskeheten ulykkelig. Derfor, til Eva sa han, ja, den gamle slange som er djevelen, som er far til alle løgner, derfor sa han: Spis av den forbudte frukt, og du skal ikke dø, men du skal bli som Gud og kjenne godt og ondt.

19 Og etter at Adam og Eva hadde spist av den forbudte frukt, ble de drevet ut av Edens have for å dyrke jorden.

20 Og de har fått barn, ja, hele jordens familie.

21 Og menneskenes barns dager ble forlenget ifølge Guds vilje, så de kunne omvende seg mens de var i kjødet, derfor ble deres tilstand en prøvestand, og deres tid ble forlenget ifølge de befalinger som Gud Herren ga til menneskenes barn. For han ga den befaling at alle mennesker må omvende seg, for han viste alle mennesker at de var fortapt på grunn av sine foreldres overtredelse.

22 Og se, hvis Adam ikke hadde overtrådt, ville han ikke ha falt, men han ville ha forblitt i Edens have. Og alle ting som var skapt, måtte ha forblitt i den samme tilstand som de var i etter at de var skapt, og de måtte ha bestått for evig og ikke hatt noen ende.

23 Og de ville ikke ha fått noen barn, derfor ville de ha forblitt i en tilstand av uskyld – uten glede, for de kjente ikke elendighet – uten å gjøre godt, for de kjente ikke synd.

24 Men se, alle ting er blitt gjort i henhold til den visdom han har som kjenner alle ting.

25 Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede.

26 Og Messias kommer i tidens fylde, så han kan forløse menneskenes barn fra fallet, og fordi de er forløst fra fallet, er de blitt fri for evig, kjenner godt fra ondt, for å handle på egenhånd og ikke bli påvirket av noe annet enn lovens straff på den store og siste dag ifølge de befalinger som Gud har gitt.

27 Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er.

28 Og nå, mine sønner, vil jeg dere skal se hen til den store Mellommann og lytte til hans store bud og være trofaste mot hans ord og velge evig liv ifølge hans Hellige ånds vilje,

29 og ikke velge evig død ifølge kjødets vilje og det onde som er i det, som gir djevelens ånd makt til å ta til fange og føre dere ned til helvete, så han kan herske over dere i sitt eget rike.

30 Jeg har talt disse få ord til dere alle, mine sønner, i de siste dager av min prøvetid, og jeg har valgt den gode del ifølge profetenes ord. Og jeg har ingen annen hensikt enn deres sjelers evige velferd. Amen.