Tenk på hvordan livet ville vært annerledes uten levende profeters innflytelse og læresetninger. Når du studerer, kan du overveie hvordan det å følge Herrens profeter kan gi mer veiledning og større velsignelser i ditt liv.
Del 1
Hvordan kan det å velge å følge Herrens profeter være til velsignelse for meg?
Den dagen Jesu Kristi Kirke ble organisert, åpenbarte Herren at profeten Joseph Smith skulle “kalles en seer, en oversetter, en profet, en Jesu Kristi apostel, en eldste i kirken” (Lære og pakter 21:1).
Året etter gjentok Herren sammenhengen mellom hans røst og hans profeters røst. I en åpenbaring som var forord til Budenes bok, som senere skulle bli Lære og pakter, forkynte Herren igjen at “selv om himlene og jorden forgår, skal mitt ord ikke forgå, men alt skal bli oppfylt, enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme” (Lære og pakter 1:38).
Eldste Ulisses Soares i De tolv apostlers quorum har vitnet og sagt:
Å ha profeter er et tegn på Guds kjærlighet til sine barn. De bekjentgjør Guds og Jesu Kristi løfter og sanne natur til Deres folk …
Ved å følge [Herrens profeter] blir vårt liv lykkeligere og mindre komplisert, våre vanskeligheter og problemer blir lettere å bære, og vi skaper en åndelig rustning rundt oss som vil beskytte oss mot fiendens angrep i vår tid. (Ulisses Soares, “Profeter taler ved Den hellige ånds kraft”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 99)
Hvordan har du blitt velsignet ved å følge profeters læresetninger og råd?
Del 2
Hvordan kan jeg motta Herrens profeters ord i “tålmodighet og tro” (Lære og pakter 21:5)?
Noen ganger kan det være vanskelig å ta imot og følge rådene og læresetningene fra Herrens profeter. Dette kan skje når du ikke fullt ut forstår begrunnelsen bak deres ord. Eller deres læresetninger kan være i strid med samfunnets populære synspunkter og handlemåter, eller med dine egne synspunkter og familietradisjoner.
Eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum ga følgende råd og løfte:
Bli ikke overrasket om deres eget syn ikke umiddelbart er i harmoni med det Herrens profet underviser. Dette er stunder for å lære, for ydmykhet og for å gå ned på våre knær i bønn. Vi går fremover i tro og stoler på Gud, i visshet om at vi med tiden vil motta mer åndelig klarhet fra vår himmelske Fader …
[Jeg har] funnet ut at når jeg ydmykt studerer Guds profets ord og omhyggelig, tålmodig og åndelig innretter min vilje etter hans læresetninger, vokser alltid min tro på Herren Jesus Kristus. Hvis vi velger å sette hans råd til side og mener at vi vet bedre, blir vår tro skadelidende og vårt evige perspektiv fordunkles. Jeg lover dere at hvis dere er standhaftige med hensyn til å følge profeten, vil deres tro på Frelseren øke. (Neil L. Andersen, “Guds profet”, Ensign eller Liahona, mai 2018, 26–27)
Søster Carol F. McConkie, som var førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, underviste:
Når vi gir akt på, støtter og bekrefter profetiske ord, vitner vi om at vi har tro til ydmykt å underkaste oss Herrens vilje, visdom og valg av tidspunkt.
Vi følger profetenes ord selv om de kan virke urimelige, ubeleilige og ubehagelige. Ifølge verdens normer kan det å følge profeten være upopulært, politisk ukorrekt eller sosialt uakseptabelt. Men det er alltid rett å følge profeten …
Når vi gir akt på profetenes ord, bygger vi vårt hjem og vårt liv på en evig sikker grunnvoll, “vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn” [Helaman 5:12]. (Carol F. McConkie, “Etterlev profetenes ord”, Ensign eller Liahona, nov. 2014, 77, 79)
Følgende eksempel fra Kirkens historie kan bidra til å illustrere hva det vil si å motta Herrens levende profeters ord i tålmodighet og tro. Idet han talte om synet om herlighetsrikene, som nå er nedtegnet i Lære og pakter 76 (se også “The Vision (D&C 76)”, ChurchofJesusChrist.org), sa president Brigham Young:
Da Gud åpenbarte for Joseph Smith og Sidney Rigdon at det var beredt et sted for alle, i samsvar med det lys de hadde fått og i hvilken grad de forkastet det onde og praktiserte det gode, ble det en stor prøvelse for mange, og enkelte falt fra fordi Gud ikke skulle sende hedningene og småbarna til evigvarende straff, men hadde en plass til frelse, når tiden var inne, for alle, og ville velsigne de ærlige, dydige og sannferdige, uansett om de noen gang hadde tilhørt en kirke eller ikke. Det var en ny lære for denne generasjon, og mange snublet på grunn av den. (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 292)
Brigham Young hadde selv vanskelig for å godta denne læren til å begynne med. Han sa: “Tradisjonene mine var slik at da jeg fikk høre om synet, var det stikk i strid med min tidligere opplæring. Jeg sa: Vent litt. Jeg avviste det ikke, men jeg kunne ikke forstå det … Jeg [måtte] tenke og be, lese og tenke, helt til jeg visste og forsto det fullstendig” (i Journal of Discourses, 6:281).
Bilde
ikon, drøft
Drøft med andre, og forbered deg til å dele i klassen
Vurder å dele med et familiemedlem eller en venn det du har lært om å følge Herrens profeter i tålmodighet og tro. Spør deretter: “Hva har hjulpet deg å følge Herrens profeter i tålmodighet og med tro?” Kom til klassen forberedt på å dele det du har lært.
Del 3
Hva er profeters rolle med hensyn til å lære meg sann lære?
Tidlig i Kirkens historie søkte Joseph Smith Herrens hjelp med hensyn til medlemmer av Kirken som hadde blitt bedratt av falsk lære.
[Noen måneder etter at Kirken ble organisert, fikk Joseph Smith] vite at Hiram Page, et av de åtte vitner [om Mormons bok] og en lærer i Det aronske prestedømme, hadde begynt å søke åpenbaringer for Kirken gjennom det han mente var en seersten. Mange … hellige trodde at disse åpenbaringene var fra Gud.
Joseph visste at han sto overfor en krise. Hirams åpenbaringer etterlignet Skriftenes språk. De handlet om opprettelsen av Sion og organiseringen av Kirken, men til tider stred de mot Det nye testamente og de sannheter Herren hadde åpenbart gjennom Joseph.
Usikker på hva han skulle gjøre, ba Joseph en kveld og tryglet om veiledning. (Saints [Hellige]: Den historiske skildringen om Jesu Kristi Kirke i de siste dager, bind 1, Sannhetens banner, 1815–1846 [2018], 97)
Som svar på Joseph Smiths bønner ga Herren åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 28, som forklarte Josephs unike rolle som Kirkens profet.
Herren erklærte også at det Hiram Page hadde skrevet, ikke var av Gud (se Lære og pakter 28:11). Kort tid etter at denne åpenbaringen ble gitt, “fordømte de hellige Hirams åpenbaringer og oppholdt enstemmig Joseph som den eneste som kunne motta åpenbaring for Kirken” (Saints [Hellige], 1:98).
Fordi Herrens levende profeter innehar nøklene til å motta åpenbaring for Kirken, har de også ansvar for å undervise og tydeliggjøre læresetninger for Kirkens medlemmer. Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har undervist:
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
I Kirken i dag, akkurat som i oldtiden, er det å fastsette Kristi lære eller korrigere doktrinære avvik et spørsmål om guddommelig åpenbaring til dem Herren gir apostolisk myndighet …
De har rett, makt og myndighet til å forkynne Guds sinn og vilje for hans folk, underlagt Kirkens presidents generelle makt og myndighet …
Hvordan åpenbarer Frelseren sin vilje og lære til profeter, seere og åpenbarere? Han kan gjøre det via sendebud eller personlig. Han kan tale med sin egen røst eller ved Den hellige ånds røst … (se 1 Nephi 17:45; Lære og pakter 9:8). Han kan henvende seg til sine tjenere enkeltvis eller når de fungerer i råd (se 3 Nephi 27:1–8) …
[Vi skulle] huske at ikke alle uttalelser fra en leder i Kirken, tidligere eller nåværende, nødvendigvis utgjør doktrine. Det er allment forstått i Kirken at en uttalelse fra en leder ved en enkelt anledning, ofte representerer en personlig, men veloverveid mening, og ikke er ment å være offisiell eller bindende for hele Kirken. (D. Todd Christofferson, “Kristi lære”, Ensign eller Liahona, mai 2012, 86–88)
Eldste Andersen forklarte at sann lære konsekvent undervises av Herrens utvalgte, levende profeter:
Noen stiller spørsmål ved sin tro når de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange år siden som virker uforenelig med vår lære. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens lære. Læren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det første presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. Vår lære er ikke vanskelig å finne. (Neil L. Andersen, “Deres prøvede tro”, Ensign eller Liahona, nov. 2012, 41)
Bilde
ikon, overvei
Overvei som forberedelse til klassen
Hvilke velsignelser har du fått når du har fulgt læresetningene og rådene fra Herrens profeter i vår tid?
