Gravering av Salt Lake City i 1853, av Frederick Piercy
Gravering av Salt Lake City i 1853, av Frederick Piercy
Leksjon 26 Klassens forberedelsesmateriell
Kirken i vest
De hellige som samlet seg i Saltsjødalen og de omkringliggende områdene, opplevde flere utfordringer etter sin ankomst. Disse inkluderte strenge værforhold, avlinger som ble oppspist av gresshopper, tørke og hunger. Men Brigham Young “var … mindre opptatt av å skaffe avlinger og penger enn av å hjelpe sitt folk å bli et hellig folk.
Han visste av erfaring at de ville vokse ved å arbeide hardt og påta seg ansvar. ‘Dette er et godt sted å gjøre folk til hellige,’ sa han til en forsamling av medlemmer i Salt Lake City i 1856 (DNW [Deseret News Weekly], 10. sept. 1856, 5)” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 9). De fleste av de hellige viste stor tro på Herren i denne tidlige perioden, til tross for disse prøvelsene. Dessverre omfatter denne perioden av Kirkens historie også tragedien i Mountain Meadows-massakren, som kan lære oss viktige lærdommer som vi kan anvende i vår tid.
Del 1
Hva kan vi lære fra de tidlige pioner-hellige om å tjene Herren og bygge opp hans rike i vår tid?
Da været var kaldt og maten var knapp under den strenge vinteren i 1848–49, ønsket noen hellige å dra videre til California for å grave etter gull. President Brigham Young profeterte:
Bilde
President Brigham Young
“Noen har spurt meg om å dra [til California]. Jeg har fortalt dem at Gud har utpekt dette sted [the Great Basin] til innsamlingen av hans hellige, og dere vil gjøre det bedre her enn dere vil ved å dra til gullgruvene … Gud har vist meg at dette er stedet å anbringe dette folk, og det er her de vil blomstre … Gud vil tilpasse klimaet og vi skal bygge en by og et tempel til den høyeste Gud på dette stedet. Vi vil utvide våre bosetninger østover og vestover, nordover og sydover, og vi vil bygge landsbyer og byer i hundrevis, og tusenvis av hellige vil samles inn fra jordens nasjoner”. (I James S. Brown, Life of a Pioneer: Being the Autobiography of James S. Brown [1900], 121–22)
Da Brigham Young døde i 1877, hadde siste dagers hellige sett den mirakuløse oppfyllelsen av denne profetien. Deres tro på Herren og hans profet inspirerte 60 000 til 70 000 pioner-hellige til å emigrere til Saltsjødalen, hvor de grunnla mellom 350 og 400 samfunn i Utah, Arizona, California, Idaho, Nevada og Wyoming.
Det vedvarende utvandringsfondet som ble opprettet for å hjelpe fattige siste dagers hellige innvandrere, hjalp til med å finansiere reisen til 30 000 hellige fra De britiske øyer, Skandinavia, Sveits, Tyskland og Nederland. Misjonærer forkynte Jesu Kristi evangelium over hele verden. De hellige innviet sin tid til å bygge templer i Salt Lake City, Logan og St. George. Det viktigste av alt er at de hellige etterlot en arv av tro, offer og urokkelig hengivenhet til Jesu Kristi sak og hans gjengitte evangelium. (Se “Brigham Young”, Newsroom Topics, newsroom.churchofjesuschrist.org.)
Velg en av de følgende beretningene om trofaste hellige som samlet seg i Utah i Kirkens tidlige tid. Les beretningen og kom til klassen forberedt til å dele lærdommer eller prinsipper du lærer av den om å tjene Herren og bygge opp hans rike i vår tid.
Lucy Meserve Smith
Les om Lucy Meserve Smiths medfølelse og andre siste dagers hellige kvinner som ga hjelp til håndkjerrepionerene, i Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid [2011], 36–37. Begynn med avsnittet som begynner med “Lucy Meserve Smith ledet for eksempel en gruppe … ,” og les til slutten av kapittelet.
John Moyle
Les den inspirerende historien om John Moyle, som reiste til Salt Lake for å arbeide på tempelet hver uke, til tross for at han mistet benet i en ulykke, i Dieter F. Uchtdorfs tale “Løft der dere står” (Ensign eller Liahona, nov. 2008, 55–56). Les den delen som heter “John Rowe Moyles eksempel”.
Les om Joseph Millets villighet til å gi mel til en mann som ble veiledet til ham av Herren: Boyd K. Packer: “A Tribute to the Rank and File of the Church”, Ensign, mai 1980, 63. Begynn med avsnittet som begynner med “La meg sitere fra Joseph Millets dagbok … ,” og avslutt med avsnittet som begynner med “Herren kjente Joseph Millet”.
Les om troen til to menn og deres familier som tok imot kallet til å etablere nye bosetninger for de hellige som samlet seg, i Vår arv – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i korte trekk (1996), 88–89. Les fra side 88, fra og med avsnittet som begynner med “på møtene ved generalkonferansene leste president Young … ”, og avslutt med avsnittet på side 89 som begynner med “Vi har hatt mange strabaser …”.
Del 2
Hva førte til Mountain Meadows-massakren?
I 1850-årene hadde uoverensstemmelser og misforståelser ført til økende spenning mellom siste dagers hellige og embedsmenn i USAs myndigheter. Da USAs president James Buchanan på falskt grunnlag trodde at de hellige gjorde opprør, sendte han en militærstyrke på 1 500 soldater til Salt Lake City for å slå ned det påståtte opprøret.
I taler til de hellige beskrev president Young og andre ledere i Kirken de militære styrkene som nærmet seg, som fiender. De fryktet at soldatene ville drive de hellige ut av Utah-territoriet, slik de tidligere hadde blitt drevet ut av Ohio, Missouri og Illinois. President Young instruerte de hellige om å lagre korn, slik at de ville ha mat å spise hvis de måtte flykte fra soldatene. Som guvernør for Utah-territoriet ga han også territoriets milits ordre om å forberede seg til å forsvare territoriet. For å unngå blodsutgytelse var resten av de hellige beredt til å evakuere sine hjem og landområder og ødelegge dem om nødvendig.
Under denne tiden kom det et vogntog med nybyggere som reiste vestover fra Arkansas til California, inn i Utah. Noen av vogntogets medlemmer ble frustrerte fordi det var vanskelig å få kjøpt sårt tiltrengt korn av de hellige, som var blitt bedt om å lagre kornet sitt.
Det oppsto gnisninger i Cedar City, den siste bosettingen i Utah på vei til California. Konfrontasjoner fant sted, og noen av vogntogets medlemmer truet med å slutte seg til myndighetenes styrker mot de hellige. Etter at vognkompaniet hadde forlatt byen, ønsket noen av innbyggerne og lederne i Cedar City å forfølge og straffe mennene som hadde truet og fornærmet dem.
Isaac Haight, borgermester i Cedar City, militsmajor og stavspresident, ba om tillatelse fra William Dame, militsens øverstkommanderende i den nærliggende Parowan, til å sammenkalle militsen for å konfrontere overgriperne fra vogntoget. Men Dame avviste deres anmodning og befalte dem å ikke bry seg om nybyggernes trusler.
Istedenfor å følge denne befalingen, planla Isaac Haight og andre ledere i Cedar City å overtale lokale paiute-indianere til å angripe vogntoget, stjele buskapen og drepe noen eller alle mennene. Haight spurte John D. Lee, et lokalt medlem av Kirken, og major i militsen om å lede indianerne i dette angrepet. De konspirerte for å gi indianerne skylden for udåden.
Isaac Haight fremla planen sin for et råd som besto av Kirkens lokale ledere, ledere i samfunnet og ledere av militsen. Noen av rådets medlemmer var sterkt uenige i Haights plan og spurte om han hadde rådført seg med president Brigham Young. Haight sa han ikke hadde gjort dette, og gikk med på å sende en budbringer til Salt Lake City med et brev som forklarte situasjonen og spørsmål om hva som burde gjøres. Det ville ta omtrent en uke for budbringeren å komme seg til Salt Lake City og tilbake igjen med president Youngs instruksjoner.
Men kort tid før budbringeren dro, angrep John D. Lee og en gruppe indianere nybyggerleiren for tidlig på et sted som ble kalt Mountain Meadows. Lee forsøkte å få det til å se ut som det bare var lokale indianere som var involvert. Noen av nybyggerne ble drept eller skadet, og resten kjempet mot angriperne og tvang Lee og indianerne til å trekke seg tilbake. Nybyggerne dannet snart kringvern med vognene for å beskytte seg.
På et tidspunkt ble militssoldater fra Cedar City sett av to av nybyggerne. Militssoldatene skjøt mot dem og drepte en av dem. Den andre mannen flyktet.
I et forsøk på å hindre at nyheten spredde seg om at Kirkens medlemmer var involvert i angrepet, la Isaac Haight, John D. Lee og andre lokale ledere i Kirken og militsen en plan for å drepe alle gjenværende nybyggere unntatt små barn. “Igjen søkte de Dames tillatelse til å sende ut militsen, og igjen holdt Dame et … råd, som bestemte seg for at menn skulle sendes for å hjelpe de beleirede nybyggerne å fortsette på veien i fred. Haight beklaget seg senere: ‘Jeg ville gitt alt i verden om jeg hadde det, om vi bare hadde lyttet til rådets avgjørelse’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, Ensign, sept. 2007, 18).
Etter rådsmøtet lyktes Isaac Haight med å overbevise Dame om å revurdere rådets avgjørelse, og Haight dro i den tro at han hadde tillatelse til å bruke militsen til å gjennomføre planen deres. John D. Lee nærmet seg nybyggerne under et hvitt våpenhvileflagg og sa at militsen ville beskytte dem fra ytterligere angrep ved å lede dem trygt tilbake til Cedar City.
Mens nybyggerne gikk i retning Cedar City, vendte militssoldatene seg mot dem og skjøt mot dem. Noen indianere som ble rekruttert av nybyggerne, kom frem fra gjemmesteder for å slutte seg til angrepet. Av ca. 140 nybyggere som var med i vogntoget, ble bare 17 små barn spart.
To dager etter massakren kom president Youngs svar, med instruksjon om å la vogntoget fortsette i fred. “Da Haight leste Youngs ord, gråt han som et barn og fikk kun frem ordene: ‘For sent, for sent.’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre”, Ensign, sep. 2007, 20).
Valgene til noen av Kirkens ledere og bosettere i Syd-Utah førte til den tragiske Mountain Meadows-massakren. Til sammenligning løste Kirkens og territoriets ledere i Salt Lake City konflikten med USAs myndigheter gjennom fredssamtaler og forhandling i 1858. Under denne konflikten – senere kalt Utah-krigen – utførte USAs soldater og Utahs militssoldater aggressive handlinger, men det kom aldri til krig.
Da han talte ved minnesmerket til Mountain Meadows-massakren den 11. september 2007, sa president Henry B. Eyring i Det første presidentskap:
Bilde
President Henry B. Eyring
Jesu Kristi evangelium, som vi slutter oss til, avskyr kaldblodige drap på menn, kvinner og barn. Det handler om fred og tilgivelse. Det som ble gjort her for lenge siden av medlemmer av vår Kirke, representerer et forferdelig og utilgivelig avvik fra den kristne lære og adferd … Vi uttrykker dyp beklagelse for massakren som ble utført i denne dalen … og for de utilbørlige og ufattelige lidelser som ofrene opplevde den gangen, og som deres slektninger har opplevd frem til vår tid. (Henry B. Eyring, “150th Anniversary of Mountain Meadows Massacre”, newsroom.ChurchofJesusChrist.org)
Bilde
overvei-ikon
Overvei som forberedelse til klassen
Hvilke lærdommer kan vi få fra de forferdelige valgene som førte til Mountain Meadows-massakren? Les Salomos ordspråk 28:13 og 3 Nephi 12:24–25, 43–44, og identifiser prinsipper som, hvis de hadde blitt fulgt, kunne ha forhindret denne tragedien. Overvei hvordan etterlevelse av disse prinsippene kan hindre unødvendig hjertesorg eller tragedie i ditt eget liv.
