“Leksjon 18 Klassens forberedelsesmateriell: Siste dagers hellige kvinner og Hjelpeforeningen”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 18 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 18 Klassens forberedelsesmateriell
Siste dagers hellige kvinner og Hjelpeforeningen
Da han talte om Hjelpeforeningen, erklærte profeten Joseph Smith: “Kirken var aldri fullstendig organisert før kvinnene ble organisert” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 445). Tenk på budskapet denne uttalelsen sender til verden om kvinners plass i Herrens kirke. Når du studerer dette materiellet, grunn på hvordan siste dagers hellige kvinners og Hjelpeforeningens arbeid er vesentlig i Jesu Kristi gjenopprettede kirke.
Del 1
Hvordan bygger siste dagers hellige kvinner opp Guds rike?
Eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum sa en gang: “Verdens største forkjemper for kvinnen og kvinneverdigheten er Jesus Kristus” (i Døtre i mitt rike [2011], 3).
President M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum underviste:
Våre søstre [har alltid] vært nødvendige og vesentlige for Herrens verk. Trofaste kvinner har arbeidet tappert i sannhetens og rettferdighetens sak fra før denne verden ble grunnlagt … Vår evangelieutdeling er ikke uten heltinner. (M. Russell Ballard, “Rettferdige kvinner”, Liahona, des. 2002, 37–38)
Emma Smith, profeten Joseph Smiths hustru, er et eksempel på en siste dagers hellig kvinne som utførte en viktig rolle i gjenopprettelsen. I en åpenbaring til Joseph Smith omtalte Herren Emma som “en utvalgt kvinne” (Lære og pakter 25:3). Mens du leser noe av denne åpenbaringen, kan du vurdere å markere ansvarsoppgavene og rådene Herren ga Emma. Legg merke til at i vers 16 erklærer Herren at hans råd til Emma også gjelder oss alle.
Studer som forberedelse til klassen
Emma og Joseph opplevde store prøvelser mens de var sammen. De ga hverandre også mye trøst og glede. Emma var trofast mot sitt kall og en stor trøst for Joseph, idet hun oppmuntret og trøstet ham gjennom forfølgelser og prøvelser. Da han reflekterte over en gang Emma besøkte ham mens han gjemte seg for å unngå farer, skrev profeten: “Igjen er hun her, selv i den syvende vanskelighet, uforferdet, bestemt og urokkelig – min uforanderlige, kjærlige Emma” (“Journal, December 1841–December 1842”, 135, josephsmithpapers.org).
Emma virket en tid som Josephs skriver og hjalp til med oversettelsen av Mormons bok. Gjennom hele sitt liv vitnet hun frimodig om Mormons bok. Kort tid før sin død fortalte hun sin sønn: “Min tro er at Mormons bok virkelig er av guddommelig opprinnelse – det er jeg ikke det minste i tvil om” (Emma Smith, i “Last Testimony of Sister Emma”, Saints’ Herald, 1. okt. 1879, 290). I lydighet mot Herrens befaling utarbeidet Emma også Kirkens første salmebok.
Emma underviste ved eksempel: “I New York sydde hun klær til … [misjonærer] som ble kalt til å forkynne evangeliet … I Kirtland samarbeidet hun med andre kvinner om å samle inn ulltepper, mat og klær som deltagerne i Sions leir kunne ta med seg til de nødlidende hellige i Missouri. Hun hjalp til med å tilberede måltider og lage [klær] til dem som arbeidet med å bygge Kirtland tempel. Hun tok så mange tempelarbeidere inn i sitt hjem at hun og Joseph måtte sove på gulvet. I den første tiden i Nauvoo, viet hun mye av sin tid og oppmerksomhet til å pleie de mange malariaofrene som hadde slått leir utenfor hennes hjem på bredden av Mississippi-elven. På disse og andre måter var hun et eksempel på den tjenesten som mange av søstrene på hennes tid utførte” (Læresetninger – Joseph Smith, 444).
Overvei som forberedelse til klassen
Tenk på en eksemplarisk kvinne du kjenner, som bruker sin innflytelse, sin røst og sine evner til å yte meningsfylte bidrag til å bygge opp Guds rike. På hvilke måter bygger hun opp Guds rike i vår tid?
Del 2
Hva er unikt med Hjelpeforeningens organisasjon?
Våren 1842 strevde de hellige i sin fattigdom med å bygge Nauvoo tempel. Mange av søstrene ønsket å gjøre mer for å være til hjelp. Ledet av Sarah Kimball og Margaret Cook samlet en gruppe søstre seg for å utarbeide vedtekter og statutter for en ny kvinneforening som skulle sy klær til tempelarbeiderne. Da de rådførte seg med profeten Joseph Smith, fortalte han dem at vedtektene deres var “de beste han noensinne hadde sett” (Læresetninger – Joseph Smith,443). “Men,” sa han, “det er ikke dette dere vil. Fortell søstrene at deres forslag er godkjent av Herren, og at han har noe bedre til dem … Jeg inviterer dem alle til et møte med meg og noen av brødrene … og jeg skal organisere kvinnene under prestedømmet og etter mønster av prestedømmet” (i Døtre i mitt rike, 11–12). Eliza R. Snow fortalte at Joseph Smith underviste Hjelpeforeningen om at “den samme organisasjon fantes i Kirken i oldtiden” (i Døtre i mitt rike, 7).
Søster Julie B. Beck, tidligere generalpresident i Hjelpeforeningen, forklarte hva det vil si å være organisert etter prestedømmets mønster:
Hjelpeforeningen er unik fordi den ble organisert etter “prestedømmets mønster” [Joseph Smith, sitert i Sarah M. Kimball, “Auto-biography”, Woman’s Exponent, 1. sep. 1883, 51] … Vi fungerer på samme måte som prestedømmet – med andre ord, vi søker, mottar og handler ut fra åpenbaring, tar beslutninger i råd og er opptatt av enkeltpersoners ve og vel. Vårt og prestedømmets formål er å forberede oss til det evige livs velsignelser ved å inngå og holde pakter. Derfor, i likhet med våre brødre som bærer prestedømmet, arbeider vi for frelse, tjeneste og for å bli et hellig folk. (Julie B. Beck, “Hjelpeforeningen – Et hellig verk”, Ensign eller Liahona, nov. 2009, 111)
President Dallin H. Oaks i Det første presidentskap understreket videre at Hjelpeforeningens arbeid utføres med prestedømsmyndighet:
I en tale til Hjelpeforeningen sa president Joseph Fielding Smith, som da var president for De tolv apostlers quorum: “Selv om søstrene ikke har [blitt ordinert til] prestedømmet … betyr det ikke at Herren ikke har gitt dem myndighet … Dere kan tale med myndighet fordi Herren har gitt dere myndighet.” Han sa også at Hjelpeforeningen “[har] fått kraft og myndighet til å gjøre veldig mange ting. Arbeidet de gjør, blir gjort ved guddommelig myndighet” [“Relief Society – An Aid to the Priesthood”, Relief Society Magazine, jan. 1959, 4–5] …
Den som virker i et embede eller kall som mottas fra en som har prestedømsnøkler, utøver prestedømsmyndighet når hun eller han utfører sine tildelte oppgaver. (Dallin H. Oaks, “Prestedømmets nøkler og myndighet”, Ensign eller Liahona, mai 2014, 50–51)
Del 3
Hvordan bidrar kvinner og Hjelpeforeningen til å oppfylle Guds og hans kirkes formål?
Det første møtet i Hjelpeforeningen ble holdt 17. mars 1842 i det øvre rommet i Joseph Smiths røde teglstensbutikk i Nauvoo i Illinois. Emma ble valgt og oppholdt som president for den nye organisasjonen. Joseph reiste seg og forklarte at dette var en oppfyllelse av Herrens erklæring om at Emma var “en utvalgt kvinne, som jeg har kalt” (Lære og pakter 25:3). Kort tid senere sa profeten: “Denne forening skal motta instruksjon ifølge den orden Gud har fastsatt – gjennom dem som er kalt til å lede – og nå vrir jeg nøkkelen om for dere i Guds navn, og denne forening skal fryde seg og kunnskap og intelligens skal strømme ned fra denne tid av” (i Døtre i mitt rike, 14).
Søster Emma Smith erklærte at Kirkens kvinner sammen ville gjøre “noe ekstraordinært” (“Joseph Smiths læresetninger om prestedømmet, tempelet og kvinner”, Artikler om emner i evangeliet, topics.ChurchofJesusChrist.org). Når du studerer følgende uttalelser, kan du vurdere å markere det som skiller seg ut for deg om Hjelpeforeningens formål og misjon.
Zina D. H. Young, tidligere generalpresident i Hjelpeforeningen, mintes:
“Hjelpeforeningen … ble organisert … for å gi timelige velsignelser til de fattige og trengende og oppmuntring til de svake, og vinne tilbake dem som er på avveier, og for å styrke kvinners utvikling og utøvelse av medfølelse og nestekjærlighet, slik at de kan ha mulighet til å oppnå åndelig styrke og kraft til å utrette mer godt i arbeidet med å forløse den menneskelige familie. (“First General Conference of the Relief Society”, Woman’s Exponent, 15. april 1889, 172)
Søster Beck underviste:
Joseph Smith sa at Kirkens kvinner var organisert for å “gi lindring til de fattige, de nødstedte, enkene og de foreldreløse, samt å oppfylle alle nestekjærlige hensikter” [i History of the Church, 4:567] og “ikke bare hjelpe de fattige, men også frelse sjeler” [i History of the Church, 5:25]. Denne hjelpeinnsatsen ble videre definert av eldste John A. Widtsoe som “hjelp med fattigdom, hjelp med sykdom, hjelp med tvil, hjelp med uvitenhet – hjelp mot alt som hindrer … glede og fremgang” [Evidences and Reconciliation, arr. G. Homer Durham, 3 bind i 1 (1960), 308] …
I Hjelpeforeningen er vi Kristi disipler i praksis. Vi lærer det han vil at vi skal lære, vi gjør det han vil at vi skal gjøre, og vi blir det han vil at vi skal bli. (Julie B. Beck, “Det siste dagers hellige kvinner gjør best: Stå sterk og urokkelig”, Ensign og Liahona, nov. 2007, 111, 109)
President Spencer W. Kimball forklarte hvorfor både menn og kvinner må forstå Hjelpeforeningens formål og kraft:
Det finnes en kraft i denne organisasjon [Hjelpeforeningen] som ennå ikke har blitt fullt utnyttet, til å styrke hjemmene i Sion og bygge opp Guds rike – den vil heller ikke bli det før både søstrene og [brødrene i] prestedømmet ser Hjelpeforeningen i riktig perspektiv. (Spencer W. Kimball, i Døtre i mitt rike, 141; uthevelse tilføyd)
Overvei som forberedelse til klassen
Hva kan både kvinner og menn gjøre for å se Hjelpeforeningen i riktig perspektiv og samarbeide om å bidra til å oppnå dens formål?