2019
Lær meg å fly: Oppnå følelsesmessig selvhjulpenhet på Herrens måte

Unge voksne

Lær meg å fly: Oppnå følelsesmessig selvhjulpenhet på Herrens måte

Artikkelforfatteren bor i California i USA.

Valerie Durrant er fra California i USA og har vært gift med sin mann Ryan i fire år. Hun ble nylig mor til en liten gutt. Hun liker yoga, maling, lesing og fotturer.

Vi må stole på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og gjøre en innsats selv, når vi jobber mot å være følelsesmessig selvhjulpne.

Spring time

Illustrasjon: Getty Images

Når vi tenker på en fugleunge som skal lære å fly, ser vi ofte for oss et siste heroisk forsøk: Den lille tumler ut av redet, sprer vingene og svever over himmelen. Men før den endelig lyktes, var det sannsynligvis mange mislykkede forsøk som endte med at fuglen ikke svevde over himmelen, men snarere styrtet i bakken.

I likhet med en fugl som lærer å fly, kan vi også falle om og om igjen når vi prøver å oppnå følelsesmessig selvhjulpenhet på egenhånd. Men hvis vi vender oss til Herren for å få hjelp og gjør den nødvendige innsats, kan vi lære å være standhaftige når livet ikke går helt som planlagt, og å stole på ham når prøvelsene blir for tunge for oss å bære på egenhånd.

Lær å fly

Hvis det å lære å fly er en smertefull prosess, hvorfor skulle en fugl noensinne forlate redet i det hele tatt? På grunn av moren. Den første delen av ungenes liv kommer moren til redet med maten deres. Men etter hvert begynner hun å legge mat utenfor redet, slik at ungene blir nødt til å forlate trivselssonen for å få næring.

Det er den samme prosessen vi gjennomgår når vi lærer å bli følelsesmessig selvhjulpne – men det forventes ikke at vi skal kunne fly helt på egenhånd ennå.

Slik mammafuglen lar ungene sine falle ut av redet, lar vår himmelske Fader oss gjennomgå prøvelser og erfaringer som kan være smertefulle, frustrerende og nedslående. Frelsesplanen hans er utformet for å hjelpe oss å bli ham lik, så enhver utfordring vi står overfor, kan være en anledning til å lære og vokse. I likhet med mammafuglen gir vår himmelske Fader oss fortsatt trøst og veiledning, for det er bare med hans hjelp at vi kan oppnå og opprettholde vår følelsesmessige og psykiske helse.

Vi må flakse med våre egne vinger

Selv om vår himmelske Fader er vår partner, skulle vi ikke forvente at han skal gjøre alt for oss. Han ønsker at vi bruker vår handlefrihet og ressursene han har gitt oss, på vår vei mot følelsesmessig selvhjulpenhet.

Når vi for eksempel opplever hjertesorg, sinne eller tap, ønsker han at vi skal søke råd hos ham, men vi skulle ikke gi oss med det – vi må gjøre vårt beste for å følge tilskyndelsene han gir oss, holde budene, dra til tempelet for å søke fred, lindring og svar, være oppmerksomme på profetiske råd og stole på hans plan for oss.

Vår himmelske Fader har gitt oss mange hjelpemidler til å oppnå følelsesmessig selvhjulpenhet, men hvis vi har gjort alt vi kan og likevel føler oss fastlåst eller sliter med vår psykiske helse, kan det være behov for andre ressurser. Det er utvilsomt tider da du kanskje må henvende deg til en fagperson innen psykisk helse eller rådføre deg med biskopen for å få ytterligere veiledning for å komme videre.

Vær imidlertid oppmerksom på at hvis vi ber om råd fra andre hver gang vi støter på en veisperring, kan vi miste uvurderlige muligheter til å lære og vokse på egenhånd. Vi må alltid gjøre en tilstrekkelig egeninnsats for å komme videre.

Følg Herrens mønster

I Lære og pakter kapittel 9 blir Oliver Cowdery refset fordi han har forsøkt å oversette platene med Mormons bok selv om han ikke “tenkte mer på det enn å adspørre [Gud]” (vers 7). Han blir så formant til å “tenke det ut i [sitt] sinn”, trekke sin egen konklusjon og så “adspørre [Gud] om det er riktig” (vers 8).

Når vi følger dette mønsteret, forlater og ber ikke vår himmelske Fader oss om å stole fullstendig på våre egne evner og tanker idet vi prøver å ivareta vår psykiske helse. Han gir oss anledning til å lære å utøve vår handlefrihet. Å søke svar på våre spørsmål og finne løsninger på våre problemer med hans hjelp er det som vil hjelpe oss til slutt å bli som ham. Når vi vet dette, kan vi be ham vise oss hvordan vi kan bli mer balansert følelsesmessig istedenfor bare å be ham om å gjøre oss bedre.

Når vi om og om igjen utøver vår handlefrihet på denne måten hver gang vår følelsesmessige velvære blir satt på prøve, blir vi langsomt bedre og tryggere. Selv om vi ikke behøver å mestre flyging ennå, kan vi være trygge på at han er med oss hele veien, og fryde oss over at han hjelper oss å bli bedre litt etter litt. Hver dag er det en ny mulighet til å nå nye høyder – noe som forbereder oss til den dagen da vi vil være i stand til å fly på egenhånd.