2019
Profeten Joseph Smiths mirakuløse misjon

Profeten Joseph Smiths mirakuløse misjon

Fra talen “Joseph Smith: Profeten og mennesket”, som ble gitt ved et lederskapsseminar for misjonspresidenter 25. juni 2018.

Joseph Smith utrettet mer enn noe annet dødelig menneske kunne ha utrettet på så kort tid. Den eneste mulige forklaringen er himmelsk hjelp.

Joseph Smith 1841

Joseph Smith, av William Whitaker

Jeg har valgt å tale om Joseph Smith, profeten og mennesket. Jeg håper jeg med dette kan bidra til at dere forstår hvor enestående og mirakuløse denne evangelieutdelings grunnleggende profets prestasjoner var.

Forholdet mellom det å ha kunnskap om og et vitnesbyrd om Joseph Smith er avgjørende i misjonærarbeidet. Vi vet alle at noen undersøkere godtar evangeliets grunnleggende læresetninger, men de kan bare ikke godta det faktum at en 14-åring ble besøkt av Faderen og Sønnen, og at han oversatte Mormons bok og ble den profeten vi kjenner ham som. Personer som har problemer med profeten Joseph Smith må lære av denne uttalelsen av president Russell M. Nelson:

“Josephs misjon i dødeligheten var forutordinert. Hans mottagelige og uberørte sinn var åpent for Herrens undervisning. Men i verdens målestokk var Joseph et svært usannsynlig valg. Og hans oppgave å være denne siste evangelieutdelings profet virket helt umulig. Dette eksempelet illustrerer et prinsipp som ofte viser måten Herren arbeider på: Han bruker det usannsynlige til å utføre det umulige!”1

Det er veldig viktig at våre misjonærer har et vitnesbyrd om profeten Joseph Smiths guddommelige kall og mirakuløse gjerning.

Jeg har studert profeten Joseph Smiths liv i 65 år. Jeg ble født i 1932, da Kirken var litt over 100 år gammel. Jeg tror jeg er et typisk eksempel på en trofast siste-dagers-hellig i dette andre århundre. Vi møtte ikke Joseph Smith, men vi føler at vi kjenner ham, og vi elsker ham gjennom det han åpenbarte og underviste. Vi er vitner om at den poetiske forutsigelsen “millioner skal se ‘broder Joseph’” er sann.2

1. Profeten Joseph Smith

Vi kjenner alle Joseph Smith som denne evangelieutdelings første profet, Herrens redskap i Herrens gjenopprettelse. Men hva gjenopprettet Herren gjennom denne profeten? Ikke alle siste-dagers-hellige (og få ikke-medlemmer) er klar over de opplysende og omfattende tilføyelsene Herren inspirerte profeten Joseph til å gjøre til den kristne læren. Her er en kort liste:

  • Faderens, Sønnens og Den hellige ånds natur.

  • Disse tre medlemmer av guddommens roller i forhold til hverandre og deres forhold til mennesker på jorden.

  • Det falne menneskets natur.

  • Jordelivets hensikt for å fremme Faderens plan for at hans barn skal oppnå sin evige bestemmelse.

  • Jesu Kristi forsonings rolle med hensyn til å sikre udødelighet og tilveiebringe muligheten for evig liv.

  • Det jordiske og evige ekteskapets rolle i Faderens plan.

  • Prestedømmets og ordinansenes avgjørende rolle i Faderens plan.

  • Tempelets og de stedfortredende ordinansers avgjørende rolle i Faderens plan.

  • Kunnskapen om at Gud ønsker å frelse alle sine barn og at hvert menneske som har levd på denne jorden – enten man da kjente til Jesus Kristus eller ikke – er i stand til å oppnå den høyeste himmel heretter.

  • Forholdet mellom de tre sammensatte kildene til sannhet om mennesket og universet: Vitenskap, Skriftene og fortsatt åpenbaring.

Composite Image for Magazines

Leaving Eden, Savior, og Between Heaven and Earth, [FORLATER EDEN, FRELSER OG MELLOM HIMMEL OG JORD], av Annie Henrie Nader

Hvem som helst som studerer en liten del av denne listen – enten man er troende eller ikke-troende – må anerkjenne at Joseph Smith står ved kilden til en enorm strøm av dristige og nye og dyrebare religiøse tanker. Som vi leser i Forkynn mitt evangelium, ble evangeliets fylde gjenopprettet til jorden gjennom Joseph Smith.3

Dere har kanskje lagt merke til at listen min ikke spesifikt nevnte Josephs rolle i fremkomsten av Mormons bok, en ny bok med hellig skrift som naturlig nok er kilden til mange av disse nye religiøse tankene. Denne boken krever spesiell omtale. Tittelen erklærer dens viktigste rolle: “Et annet testamente om Jesus Kristus.” Men bak denne grunnleggende rollen finnes det mer. En berømt forsker sa følgende om boken:

Mormons bok foreslår et nytt formål for Amerika: Å heller bli et rettferdig rike, enn et frihetens imperium. Mormons bok er mot økende rikdom og ulikhet, og taler de fattiges sak … Den er mot republikansk styre, og foreslår et rettferdig styresett av dommere og konger under Guds lov. Mormons bok er mot en lukket bibelsk kanon og religion uten mirakler, og står for fortsatt åpenbaring, mirakler og åpenbaring til alle nasjoner. Den er mot skepsis og fremmer tro, mot nasjonalisme og for et universelt Israel. Den forutser katastrofe for nasjonen hvis kjærlighet til rikdom, motstand mot åpenbaring og hedensk sivilisasjon seirer over rettferdighet, åpenbaring og Israel.”4

Enda viktigere er det president Nelson nylig sa om Mormons bok: Den “er redskapet hvorved den lovede innsamling av Israel vil bli gjennomført.”5

Som vi kan lese i Forkynn mitt evangelium, sa profeten Joseph Smith at Mormons bok er “sluttstenen i vår religion.”6

De fleste siste-dagers-hellige kjenner ikke til Joseph Smiths store bidrag til religiøs tenkning. I en større landsdekkende undersøkelse fant opinionsanalytiker Gary Lawrence ut at nesten halvparten av personene i undersøkelsen mente siste-dagers-hellige var tilbaketrukne, mystiske og hadde “rare trosoppfatninger.”7 Da han spurte intervjuerne: “Hva er mormonismens viktigste påstand?”, kunne bare en av syv beskrive noe som var i nærheten av et begrep om gjenopprettelse eller en re-etablering av den opprinnelige kristne tro. Det var heller ikke én person som foreslo begrepet om opprinnelig eller gjenopprettet kristendom, da respondenter i en annen landsdekkende undersøkelse ble bedt om å beskrive sitt inntrykk av vår religion.8

Disse funnene minner oss om at misjonærene ikke må anta at andre har for mye kjennskap til vår tro. Personene de underviser kan ha hørt ordet Mormon, men misjonærene må ikke anta at folk flest engang har den enkleste forståelse av de grunnleggende prinsippene i vår tro.

2. Mennesket Joseph Smith

Dette er noen av mine personlige tanker rundt Joseph Smiths bemerkelsesverdige liv.9 Den Joseph Smith jeg møtte i min personlige forskning, hovedsakelig i Illinois i USA, var en mann av nybyggertiden – ung, følsom, dynamisk og så omgjengelig og elsket av sitt folk at de ofte kalte ham for “broder Joseph.” Hans relativt unge alder preget hans profetiske tjenestegjerning. Han var 14 år da han mottok Det første syn, 21 da han fikk gullplatene, og bare 23 da han var ferdig med å oversette Mormons bok (på mindre enn 60 arbeidsdager).

Over halvparten av åpenbaringene i Lære og pakter ble gitt gjennom denne profeten mens han var 25 år eller yngre. Han var 26 da Det første presidentskap ble organisert, og like over 33 da han slapp ut av fengselet i Missouri og gjenopptok ledelsen av de hellige. Han var bare 38 og et halvt år da han ble myrdet.

Joseph Smith fikk i løpet av sitt korte liv mer enn sin del av jordiske plager. Da han var omtrent syv år, gjennomgikk han en fryktelig smertefull operasjon i benet. På grunn av familiens fattigdom hadde han lite formell utdannelse, og var som ungdom nødt til å arbeide lange dager for å bidra til at familien hadde mat på bordet. Han ble fysisk angrepet ved mange anledninger. Midt oppi de overveldende oppgavene hans hellige kall medførte, måtte han arbeide som gårdbruker eller kjøpmann for å forsørge sin familie. Han gjorde dette uten de spesielle åndelige gavene som hjalp ham i hans profetiske kall. Herren hadde fortalt ham at “i timelig arbeide skal du ikke ha styrke, for det er ikke ditt kall” (Lære og pakter 24:9).

Joseph Smith hadde ingen rollemodeller i åndelige anliggender, som han kunne lære av når det gjaldt hvordan man er en profet og en leder. Han måtte stole på uerfarne medarbeidere. Han og de strevde og lærte sammen. Joseph var ekstremt rask i sin tilegnelse av kunnskap og modenhet. Han hadde utvilsomt unike gaver. Som vi ville sagt det i dag, så var han “kjapp i hodet”. Han sa at han ble undervist av himmelske sendebud og ved åpenbaringer fra Gud, og jeg tror ham.

En av hans personlige gaver tilkjennegis gjennom den kjærlighet og lojalitet hans bemerkelsesverdige tilhengere hadde til ham. Da Joseph utfordret sine tilhengere til å overvinne sine jordiske ufullkommenheter, hevet han seg ikke over dem, og det elsket de ham for. I en tale Joseph holdt litt over en måned før han ble myrdet, sa han: “Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i de åpenbaringer jeg har fremsatt.”10 Joseph Smith hadde et “naturlig, muntert sinnelag” (Joseph Smith—History 1:28) som gjorde at nesten alle som kjente ham ble glad i ham. En bekjent sa: “De helliges kjærlighet til ham var ubeskrivelig.”11 Joseph gledet seg over vennskapet med vennene sine, og så på samfunnsbygging som en av evangeliets store hensikter.

Joseph Smith, Jr.

Joseph Smith, av William Whitaker

Jeg sa en gang: “Joseph Smith levde hele sitt liv i nybrottsland, der menn måtte bruke rå kraft mot naturen og av og til mot hverandre. Han var en stor mann, sterk og fysisk aktiv. Han likte konkurransesport, deriblant å trekke stokk – en prøve på fysisk styrke (se History of the Church, 5:302). Våre arkiver inneholder mange minner om at han prøvde krefter mot venner og bekjente. En sabbat forkynte han og Brigham Young til de hellige i Ramus i Illinois, omtrent en dags ridetur fra Nauvoo. På mandagen, før de dro fra Ramus, målte Joseph sine bryteferdigheter mot en mann som enkelte beskrev som ‘den fremste bøllen i Ramus’ (se Joseph Smith Journal, 13 mars, 1843, nedtegnet av Willard Richards, Joseph Smith Collection, LDS Church Archives). Joseph vant. Jeg er glad for at våre nåværende konferanseopplegg ikke gir lokale medlemmer anledning til å prøve krefter mot besøkende autoriteter på denne måten.”12

Få personer har vært gjenstand for flere angrep på deres kall eller rykte, enn Joseph Smith. Jeg undersøkte noen av disse anklagene ved personlig granskning av originale dokumenter i Illinois, hvor Joseph bodde de siste fem årene av sitt liv. En slik anklage kom da Joseph Smith, daværende borgermester, og byrådet i Nauvoo la ned Nauvoo Expositor, en avis som motarbeidet Kirken. Denne nedleggelsen tilspisset fiendskapen mot Kirken, og førte direkte til at Joseph ble myrdet.

Tidlige siste-dagers-hellige historikere, innbefattet eldste B. H. Roberts, vedgikk at denne handlingen var ulovlig. Men da jeg undersøkte emnet som ung jusprofessor, var jeg overrasket over å finne juridisk grunnlag for denne handlingen i Illinois’ lovverk fra 1844. Det var mange aviser som ble stanset i områdene langs Amerikas koloniseringsgrense i perioden før borgerkrigen. Garantien om pressefrihet i USAs grunnlov ble ikke erklært gyldig for anvendelse for byråd og statlige regjeringer før 1931, og da bare ved henvisning til USAs høyesteretts fem mot fire stemmers-vedtak av en grunnlovsendring fra 1868.13 Man må dømme Joseph Smiths handlinger ut fra lovene og omstendighetene på hans tid, ikke vår.

Som studenter ved University of Chicago, var historiker Marvin S. Hill og jeg fascinert av det lite kjente faktum at fem personer ble siktet for drapet på Joseph Smith i Illinois. I over 10 år gjennomsøkte vi biblioteker og arkiver over hele landet for å finne hver smitt og smule av opplysninger om denne rettsaken i 1845 og dem som var involvert. Boken vår tok for seg utsagnene og handlingene til innbyggere i Illinois som kjente Joseph Smith personlig – som elsket ham og risikerte livet sitt for ham, og andre som hatet ham og la planer for å drepe ham. Ingenting av det vi fant i de originale rettsdokumentene eller i vitneutsagnene i den langvarige rettsaken avdekket noe som satte personen som ble myrdet i vanry.14

Det at Illinois’ rettsdokumenter var tilgjengelige ledet til et annet tidligere uberørt forskningsfelt om Joseph Smith. Joseph I. Bentley, Den gang jusstudent i Chicago, og jeg oppdaget en rekke dokumenter knyttet til Joseph Smiths forretningsvirksomhet. I 1976 skrev vi en artikkel i Brigham Young University Law Review om dette emnet.15 1840-årene etterfulgte en periode med nasjonal depresjon og finansiell panikk. De økonomiske forholdene i stater ved Amerikas grense mot vest, som Illinois, var katastrofale. For eksempel har biografene til Abraham Lincoln beskrevet hans økonomiske flauser gjennom dette tiåret, da forretningsvirksomhet var risikabelt, mange forpliktelser ble misligholdt og rettssaker var vanlige.16

Joseph Smiths fiender anklaget ham for bedrageri i forbindelse med forskjellige eiendomsoverdragelser, flesteparten gjort på vegne av Kirken. En rekke rettssaker som strakte seg over nesten et tiår, undersøkte disse anklagene i minste detalj. Til slutt, i 1852, lenge etter at de hellige hadde reist ut fra Illinois (så det var ingen tenkelig politisk eller annen grunn til at noen skulle støtte de hellige eller deres leder), konkluderte en føderal dommer sin prosedyre med en kjennelse der han ikke fant noe bedrageri eller noen annen moralsk utilbørlighet ved Joseph Smith.17

Forskere med kjennskap til offentlige forhold i denne perioden skrev følgende om Joseph Smiths valgkampanje for å bli USAs president:

“Selv om han kanskje ikke hadde noen reell mulighet til å vinne riksvalget i 1844, stilte han drevent opp som en alternativ kandidat som definitivt ønsket å oppmuntre til lovmessige reformer i USA. Han håpet og arbeidet for å forbedre folkeopinionen angående viktige saker som slaveri, trosfrihet, fengsler og offentlig eiendom. Han og Robert F. Kennedy er de eneste to amerikanere som har blitt myrdet mens de var kandidater til embedet som USAs president.”18

Joseph Smiths karakter ble kanskje best forstått av de personene som kjente ham best og sto ham nærmest i Kirkens ledelse. De elsket ham og oppholdt ham som en profet. “Hans bror Hyrum valgte å dø ved hans side. John Taylor, som også var sammen med ham da han ble drept, sa: ‘Jeg vitner for Gud, engler og mennesker at han var en god, hederlig og dydig mann… at hans private og offentlige karakter var uklanderlig, og at han levde og døde som en Guds mann’ (The Gospel Kingdom [1987], 355; se også L&p 135:3). Brigham Young sa: ‘Jeg tror ikke det finnes et menneske på jorden som kjente [Joseph Smith] bedre enn jeg gjorde, og jeg våger å si at, med unntak av Jesus Kristus, hverken har det levd eller lever det noe bedre menneske på denne jord’ [“Remarks;” Deseret News, 27. aug 1862, 65].”19

3. Joseph Smith og loven

Det er vel tydelig ut fra de eksemplene jeg allerede har nevnt, at min interesse, over lang tid, i jussens historie har omfattet en spesiell interesse for Joseph Smiths møter med sin tids amerikanske rettssystem. Historikere har frem til nå hevdet at Joseph Smith var part i maksimalt omtrent 40 søksmål. I dag vet vi takket være arbeidet som er gjort i forbindelse med The Joseph Smith Papers at tallet er mer enn 220. Disse søksmålene handlet om alt “fra enkle samle-saker til komplekse [rettsaker] med sofistikerte rettslige teorier … Joseph brukte et hopetall advokater for å … anlegge og forsvare slike saker … både sivilrettslige saker og straffesaker.”20

Med utgangspunkt i den svært store kunnskapsmengden vi har om profetens liv, har den siste-dagers-hellige forskeren Jeffrey N. Walker skrevet: “Joseph Smith var unektelig nært, aktivt og kontinuerlig involvert i det amerikanske rettssystem. Å se bort fra disse viktige aktivitetene innebærer å gå glipp av hvordan han brukte mye av sin tid og energi, briljant og effektivt – i en slik grad at Daniel H Wells, som selv var advokat, dommer og statsadvokat, og kjente Smith godt, kom til å uttrykke: ‘Jeg har kjent personer i rettsvesenet hele mitt liv. Joseph Smith var den beste advokat jeg har kjent i hele mitt liv’ [sitert i The Journal of Jesse Nathaniel Smith: Six Decades in the Early West: Diaries and Papers of a Mormon Pioneer, 1834–1906 (1953), 456].”21

Tre siste-dagers-hellige forfattere oppsummerer på følgende måte: “Gjennom sin tunge involvering med rettssystemet, lærte Smith seg raskt spillets regler og brukte disse reglene til sin lovmessige fordel, og prøvde å utnytte de nye muligheter og den beskyttelse den unge nasjonens lovverk ga. Hans rettslige valg og oppførsel viser at han var godt informert i juridiske spørsmål og at han tok målrettede skritt for å handle innenfor lovens rammeverk, enten han skaffet seg opphavsretten til Mormons bok i henhold til føderal lov, utførte vielser i henhold til lovverket i Ohio, utformet forordninger for Nauvoo by, påberopte seg beskyttelse under trosfriheten, gjorde effektiv bruk av de nye lovene som regulerte salg av statlige landområder, forsvarte retten til å ikke bli fengslet uten lov og dom, krevde korrekt verneting eller søkte beskyttelse under den nylig antatte føderale konkursloven. På fritiden studerte han bøker om rettslære. Han kjente grunnlovens formuleringer, og den konkrete ordlyden i delstatens lovverk. Han var utvilsomt bevisst på mye av datidens juridiske utvikling på delstats- og føderalt nivå i løpet av sitt liv.”22

De tre forfatterne la også til denne uttalelsen, verdt å merke seg: “Han ble aldri dømt for en eneste strafferettslig forbrytelse. Hver gang han fikk en rettferdig høring, ble han vurdert som en rettskaffen og ærlig borger.”23

De detaljerte oversiktene over profetens søksmål som ble utvalgt og analysert i boken jeg har sitert fra, bygget på arbeidet til en rekke studenter ved J. Reuben Clark Law School som tok kurs i emnet og gjorde det møysommelige arbeidet som førte til boken som ble skrevet av disse tre forfatterne. Jeg ble fascinert over deres beskrivelse av oppfatningene til disse jus-studentene:

“Jus-studentene som har brukt tidligere versjoner av denne boken som sin lærebok, har uten unntak konkludert med at Joseph var ansvarlig, tilregnelig, lojal, veloverveid, barmhjertig, forsiktig, omhyggelig, lovlydig, tålmodig, positiv, ressurssterk, kløktig, smart, en god menneskekjenner, og til og med juridisk briljant (for å bruke noen av deres egne ord), spesielt når det gjaldt å beskytte andres religiøse og sivile rettigheter eller å utføre de plikter han var blitt pålagt … Joseph Smith mistet aldri troen på grunnloven og anstrengte seg for å arbeide under dens beskyttelse, selv om han ofte ble frustrert, skuffet og lei av menneskene som forvaltet den.”24

Joseph Smith The Prophet

Joseph Smith the Prophet [Profeten Joseph Smith], av Dan Weggeland, med tillatelse fra Church History Museum

4. Konklusjon

Joseph Smith utrettet mer enn noe annet dødelig menneske kunne ha utrettet på så kort tid. Den eneste mulige forklaringen er himmelsk hjelp. Jeg liker denne oppsummeringen:

“Han oversatte og publiserte Mormons bok i New York; organiserte Kirken i New York og flyttet den deretter til Ohio, Missouri og Illinois; grunnla byer, innbefattet Kirtland, Far West og Nauvoo; kalte og lærte opp hundrevis av ledere i Kirken; studerte hebraisk og Bibelen; grunnla Nauvoos Hjelpeforening; drev forretningsvirksomheter alene og sammen med partnere; utviklet eiendom og bygget templer; skrev og utga artikler og lederartikler; hadde en stor familie og omfavnet en stor vennekrets; og virket i flere samfunnsroller, blant annet som øverstkommanderende for en stor hær, borgermester og sjefsdommer i Nauvoo by. Han talte ofte i ukentlige gudstjenester, innvielser og i altfor hyppige begravelser; han tiltrakk seg titusener av tilhengere og fikk mengder av konvertitter til å emigrere til USA.”25

I en generalkonferansetale gitt for over 20 år siden, sa jeg dette:

“Som andre trofaste siste-dagers-hellige, har jeg bygget mitt liv på profeten Joseph Smiths vitnesbyrd og misjon. Gjennom all min lesning og forskning, har jeg aldri blitt rokket i mitt vitnesbyrd om hans profetiske kall og evangeliet og gjenopprettelsen av prestedømmet som Herren innledet gjennom ham. Jeg bekrefter høytidelig det vitnesbyrdet Joseph Smith uttrykte i det berømte Wentworth-brevet i 1842:

“‘… Sannhetens banner er heist, ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle frem. Forfølgelser kan rase, mobber kan slå seg sammen, hærer kan samle seg, baktalelser kan ærekrenke, men Guds sannhet vil gå frem, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret ethvert kontinent, gjestet ethvert himmelstrøk, feiet over ethvert land og lydt i hvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er utført’ (Times and Seasons, 1. mars 1842, 709, sitert i Daniel H. Ludlow, red., Encyclopedia of Mormonism, 5 vols. [1992], 4:1754).”26

Elder missionaries

Brødre og søstre, jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, som sammen med Faderen viste seg for den unge profeten og om hvem Faderen sa: “Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith–Historie 1:17). Og vi har hørt vår Herre Jesus Kristus gjennom åpenbaring siden den gang. Dette er hans kirke. Vi innehar hans hellige prestedømmes myndighet. Vi går fremover i hans verk. Jeg vitner om profeten Joseph Smiths kall og kallet av alle profetene som har etterfulgt ham i dette store arbeide som dere er engasjert i.

Alder:

Hendelse:

14

Fikk Det første syn

21

Mottok gullplatene

23

Ferdig med å oversette Mormons bok

25

Hadde mottatt halvparten av åpenbaringene i Lære og pakter

26

Det første presidentskap organisert

33

Flyktet fra fengsel i Missouri, gjenopptok lederskapet

38

Led martyrdøden