2019
Iskrem-misjonsfondet

Iskrem-misjonærfondet

Artikkelforfatteren har vært misjonær på Filippinene, og bor nå i Virginia i USA.

“Jesus sier til ham: Fø mine får” (Johannes 21:17).

Liahona Magazine, 2019/01 Jan

Jared gikk hjem fra kirken sammen med mor og far i det varme solskinnet. Han tenkte på Primær-leksjonen sin. Ettersom han ikke hørte så godt, måtte Jared følge godt med på bildene læreren viste og ordene hun skrev på tavlen.

Den dagen hadde de lært at Jesus ba disiplene om å være misjonærer. Jared lurte på hva han kunne gjøre for å dele evangeliet med andre, slik Jesus hadde bedt om. Han visste at han ikke kunne reise på misjon ennå. Så fikk han en god idé. Kanskje han kunne begynne å spare penger til den!

Da han kom hjem, løp Jared rett forbi Umber, geiten som var kjæledyret hans, og løp inn i huset. Han tok en stor plastkanne og skar omhyggelig et hull øverst. Han skrev “Misjonsfond” på siden. Så gikk han til rommet sitt og hentet pengene som lå under sengen. Han slapp én og én mynt oppi plastkannen. Men alle myntene hans dekket knapt nok bunnen av kannen. Hvordan kunne han tjene mer penger?

Jared tenkte og tenkte. Han så ut av vinduet på den sterke solen. Det var så varmt på Filippinene. Jared og vennene hans spiste kokosis nesten hver ettermiddag etter skolen. “Der har vi det!” tenkte han. Kanskje han kunne lage iskrem og selge den til andre som ønsket å kjøle seg ned.

Jared løp for å finne mor. “Kan du vise meg hvordan man lager iskrem?” sa Jared på tegnspråk. Dette er et språk hvor man snakker med hendene. Mor smilte og nikket.

Dagen etter gikk Jared og moren til det store utendørsmarkedet og kjøpte alt han trengte. Da de kom hjem, fant Jared frem en stor bolle og blandet kokosmelk, kondensert melk, vanilje og revet kokos. Mor og Jared brukte en trakt til å helle blandingen i små poser. De la alle posene i frysen. “Godt jobbet!” sa mor på tegnspråk.

Det tok lang tid å fryse iskremen. Men etter skolen dagen etter var den endelig klar! Jared klatret opp på en stol og hentet den hvite kjølebagen fra toppen av kjøleskapet. Han la noen håndklær i bunnen av kjølebagen og la iskremen lagvis over. Han gledet seg sånn til å selge den.

Jared løp ut i den støvete gaten. Vennene hans lekte med hjemmelagde drager og kastet badesandalene sine på en blikkboks for å velte den.

Ved siden av veien satte han et bord med et stort skilt hvor det sto: “Iskrem, 5 pesos.” Vennen hans, Jhonell, kom løpende og pekte på kjølebagen. Han ga Jared en fem-peso-mynt, og Jared ga ham en iskrem. Da ga hverandre high-five.

Snart kom flere av Jareds venner for å kjøpe iskrem. Noen timer senere, da mor ropte og sa at Jared måtte komme og spise middag, var det bare noen få iskremer igjen.

Jared tok med seg den nesten tomme kjølebagen og myntene. I en av lommene sine la han noen av myntene til tiende. Han la resten av myntene i den andre lommen sin. Han gledet seg sånn til å fylle opp misjonsfondet sitt.

Hjemme slapp han misjonsfond-myntene ned på haugen i bunnen av kannen. Det var fortsatt så mye mer plass! Men Jared følte seg varm innvendig når han tenkte på å reise på misjon en dag. Han bestemte seg for å selge iskrem hver dag til kannen var full. Det føltes så godt å tjene penger slik at han kunne bli misjonær slik Jesus hadde bedt ham om.