Hjelpeforeningen – en guddommelig kvinneorganisasjon

«Hvis dere lever opp til deres privilegier, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler.»

Fra Joseph Smiths liv

Våren 1842 var Kirkens medlemmer travelt opptatt med å bygge Nauvoo tempel. To av disse medlemmene var Sarah Granger Kimball og hennes syerske, Margaret A. Cook, som, mens de snakket sammen en dag, bestemte seg for å samarbeide om å hjelpe dem som arbeidet på templet. Søster Kimball sa at hun skulle skaffe stoff slik at søster Cook kunne sy skjorter til mennene. De to kvinnene bestemte seg for å invitere andre søstre til å bli med og danne en kvinneforening for å styrke sitt kjærlighetsarbeid. Sarah Granger Kimball fortalte: «Søstrene i nabolaget møttes i dagligstuen min og bestemte seg for å organisere seg. Jeg fikk i oppdrag å kontakte søster Eliza R. Snow og be henne skrive en forfatning og forskrifter for oss og forelegge dem for profeten Joseph Smith før vårt møte neste torsdag.”

Etter å ha sett over den foreslåtte forfatningen og forskriftene, sa profeten at det var de beste han noensinne hadde sett, men sa så: “Det er ikke dette dere vil. Fortell søstrene at deres forslag er godkjent av Herren, og at han har noe bedre til dem enn en skriftlig forfatning. Jeg inviterer dem alle til et møte med meg og noen av brødrene … neste torsdag ettermiddag.”»¹

Følgelig møtte profeten 17. mars, ledsaget av eldste John Taylor og Willard Richards, 20 kvinner i alle aldre i et rom i 2. etasje i den røde teglstensbutikken. Profeten organiserte offisielt Den kvinnelige hjelpeforening i Nauvoo og underviste de tilstedeværende om formålet med den nye organisasjonen. Søstrene valgte Emma Smith til president for Hjelpeforeningen, og Emma valgte sine to rådgivere. Profeten leste så en åpenbaring han hadde mottatt 12 år tidligere, hvor Herren ga Emma i oppdrag å samle salmer for utgivelse og kalte henne en «utvalgt kvinne» (L&p 25:3). Emma Smith reiste seg for å tale og understreket foreningens enorme potensial: «Vi skal gjøre noe ekstraordinært… Vi forventer ekstraordinære anledninger og presserende anmodninger.»²

Emma Smith, Hjelpeforeningens første generalpresident, hadde alltid hatt et sterkt ønske om å tjene andre og bygge opp Guds rike. En gang hadde hun sagt at hun ønsket å være «til velsignelse for alle som på noen måte kan trenge noe fra meg»³. I New York sydde hun klær til de fire misjonærene som ble kalt til å forkynne evangeliet for lamanittene. I Kirtland samarbeidet hun med andre kvinner om å samle inn ulltepper, mat og klær som deltakerne i Sions leir kunne ta med seg til de nødlidende hellige i Missouri. Hun hjalp til med å tilberede måltider og lage sokker, bukser og jakker til dem som arbeidet med å bygge Kirtland tempel. Hun tok så mange tempelarbeidere inn i sitt hjem at hun og Joseph måtte sove på gulvet. I den første tiden i Nauvoo viet hun mye av sin tid og oppmerksomhet til å pleie de mange malariaofrene som hadde slått leir utenfor hennes hjem på bredden av Mississippi-elven. På disse og andre måter var hun et eksempel på den tjeneste som mange av søstrene på hennes tid utførte. Polly Angell fortalte at da profeten så en gruppe kvinner som var travelt opptatt med å sy forhengene som skulle brukes til å dele av forskjellige områder i Kirtland tempel, sa han: «Søstre, … dere er alltid rede til å hjelpe. Søstrene er de første og de førende i alle gode gjerninger.»⁴

Helt siden Hjelpeforeningen ble organisert, har Kirkens kvinner alltid vært en fantastisk kraft til det gode. På et møte som ble holdt en uke etter at Hjelpeforeningen ble organisert, ga Lucy Mack Smith, profetens mor, søstrene råd som er like aktuelle for millioner av kvinner i Kirken i dag: «Vi må verdsette hverandre, våke over hverandre, trøste hverandre og motta lærdom så vi alle kan sitte ned i himmelen sammen.»⁵

Joseph Smiths læresetninger

Hjelpeforeningen, organisert under og etter mønster av prestedømmet, er en uunnværlig del av Kirken.

Sarah Granger Kimball fortalte at kort tid før profeten Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen, sa han: «Jeg skal organisere kvinnene under prestedømmet og etter mønster av prestedømmet… Kirken var aldri fullstendig organisert før kvinnene ble organisert.»⁶

I profetens historie for 24. mars 1842, står det: «Organiseringen av [Den kvinnelige hjelpeforening] ble fullført i dag. Emma Smith har stillingen som president. Elizabeth Ann Whitney og Sarah M. Cleveland er hennes rådgivere. Elvira [Cowles] er kasserer og vår velkjente og begavede poet, Eliza R. Snow, sekretær.»⁷

Eliza R. Snow skrev: «President Joseph Smith reiste seg. Talte om organiseringen av Den kvinnelige hjelpeforening. Sa dette engasjerte ham sterkt, at den kunne organiseres for Den Høyeste på en akseptabel måte.»⁸

Eliza R. Snow skrev også: «[Joseph Smith] formante søstrene til alltid å be for og sette sin lit til … de trofaste mennene Gud har satt til å lede Kirken og hans folk, at vi skulle styrke og oppholde dem med våre bønner… Hvis foreningen vil lytte til Den allmektiges veiledning, gjennom Kirkens ledere, skal de ha makt til å ha dronninger i sin midte.»⁹

«Denne forening skal motta instruksjon ifølge den orden Gud har fastsatt – gjennom dem som er kalt til å lede – og nå vrir jeg nøkkelen om for dere i Guds navn, og denne forening skal fryde seg, og kunnskap og intelligens skal strømme ned fra denne tid av – dette er begynnelsen til bedre tider for denne foreningen.»¹⁰

Hjelpeforeningen gjør kvinner i stand til å handle ifølge sin kjærlige natur, og yte hjelp til de trengende.

«Dette er nestekjærlighetens forening, og ifølge deres legning er det naturlig for kvinner å ha nestekjærlighet og velvilje. Dere er nå kommet i en situasjon hvor dere kan handle ifølge den naturlige legning dere har fra Guds hånd.»¹¹

«Jesus sa: “Dere skal gjøre de ting dere ser meg gjøre.” [Se 2. Nephi 31:12.] Dette er de store nøkkelord foreningen skal følge.»¹²

Willard Richards skrev: «President Joseph Smith talte på møtet [i Den kvinnelige hjelpeforening] for å illustrere målet med foreningen – at denne forening av søstre vil kunne inspirere brødrene til gode gjerninger når det gjelder å ivareta de fattiges behov – søke anledninger til velgjørenhet og dekke fattiges behov – til å hjelpe til med å rette opp den moralske vandel og styrke samfunnets dyder.»¹³

«Jeg var etter anmodning tilstede i Den kvinnelige hjelpeforening, hvis formål det er å gi lindring til de fattige, de nødstedte, enkene og de foreldreløse, samt å oppfylle alle nestekjærlige hensikter… Det var svært mange av våre mest intelligente, menneskelige, filantropiske og respektable kvinner tilstede da foreningen ble organisert og på de påfølgende møtene, og vi kan føle oss trygge i vissheten om de rene menneskekjærlighetens prinsipper som strømmer spontant fra deres kjærlige og filantropiske barm, på at de med de ressurser de vil ha til rådighet, vil skynde seg å hjelpe de fremmede. De vil helle olje og vin i de nødstedtes sårede hjerter. De vil tørke den foreldreløses tårer og få enken til å glede seg i sitt hjerte.

Våre kvinner har alltid vært kjent for sin kjærlighet og omtanke … Midt i sin egen forfølgelse, når brødet har blitt revet bort fra deres hjelpeløse barn av deres hjerteløse undertrykkere, har de alltid vært rede til å åpne sine dører for den trette reisende, til å dele sitt sparsomme forråd med den sultne, og fra sine plyndrede og utarmede klesskap, å dele med dem som er mer trengende og nødlidende. Nå som de bor på et mer vennligsinnet sted og blant et mindre barbarisk folk, og er i besittelse av bekvemmeligheter de hittil ikke har kunnet nyte godt av, er vi overbevist om at med deres samlede innsats vil tilstanden til den nødlidende fattige, den fremmede og den foreldreløse bli bedre.»¹⁴

Hjelpeforeningen oppmuntrer kvinner til å utøve hellighet og undervise hverandre.

«Kvinnenes hjelpeforening skal ikke bare hjelpe de fattige, men også frelse sjeler.»¹⁵

«Kjære søstre, … vi ønsker at dere skal gjøre deres del, og vi vil gjøre vår, for vi ønsker å holde Guds bud i alle ting, slik de er gitt oss direkte fra himmelen, og leve ved hvert ord som utgår fra Herrens munn. Måtte Gud legge sine velsignelser på deres hode og lede dere på alle dydens, renhetens og nådens veier.»¹⁶

«Hjelpeforeningen har gjort mye godt. Deres prinsipper er å utøve hellighet. Gud elsker dere, og deres bønner på mine vegne skal komme dere til stor nytte. La dem ikke opphøre med å stige opp til Gud kontinuerlig på mine vegne.»¹⁷

«Dere må sette en stopper for ugudelighet og ved deres gode eksempel anspore eldstene til å gjøre gode gjerninger.»¹⁸

Willard Richards skrev: «President Joseph Smith leste åpenbaringen for Emma Smith, fra boken Lære og pakter [L&p 25], og sa at hun skulle … forklare Skriftene for alle og undervise kvinnene i samfunnet, slik at ikke hun alene, men også andre kunne oppnå de samme velsignelsene.»¹⁹

Eliza R. Snow skrev: «Da [profeten Joseph Smith] fikk denne anledning, ville han undervise kvinnene i denne foreningen og påpeke for dem hvordan de burde oppføre seg for å handle i tråd med Guds vilje…

Hvis dere lever opp til disse prinsipper, hvor stor og strålende vil så ikke deres belønning bli i det celestiale rike! Hvis dere lever opp til deres privilegier, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler. Hvis de er rene og uskyldige, kan kvinner komme i Guds nærhet, for hva er mer velbehagelig for Gud enn uskyld? Dere må være uskyldige, ellers kan dere ikke komme til Gud. Hvis vi vil komme frem for Gud, må vi holde oss rene, slik som han er ren.»²⁰

Hjelpeforeningen oppfordrer kvinnene til å følge Frelserens eksempel når det gjelder å vise barmhjertighet og unngå konflikter.

«Hvis dere selv vil ha Guds barmhjertighet, da må dere ha barmhjertighet med hverandre… Vi er fulle av egoisme, og djevelen smigrer oss og sier at vi er meget rettferdige når vi lever av andres feilgrep. Vi kan bare leve ved å dyrke vår Gud, noe alle må gjøre selv og ingen kan gjøre for en annen. Hvor mildt behandlet ikke Frelseren Peter da han sa: “Når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.» [Lukas 22:32.] Ved en annen anledning sa han til ham: “Elsker du meg?” Og etter at Peter hadde svart, sa han: “Fø mine får.” [Johannes 21:15-17.] Hvis søstrene [elsker] Herren, da skal de fø fårene og ikke ødelegge dem…

Skal det være strid blant dere som er søstre i Hjelpeforeningen? Det vil jeg ikke ha noe av. Dere må omvende dere og få del i Guds kjærlighet. Bort med all selvgodhet! Den beste måte og det beste prinsipp å bringe de fattige til omvendelse på, er å tilgodese deres ønsker.»²¹

Eliza R. Snow refererte denne uttalelsen av profeten: «Til tross for at de uverdige finnes blant oss, skulle ikke de rettferdige, ved å heve seg over dem, volde sorg og undertrykke unødig de uheldige. Selv disse skulle oppmuntres til heretter å leve slik at de kan hedres av denne forening, som representerer den beste delen av samfunnet. Han sa han hadde to ting å anbefale medlemmene av denne foreningen, nemlig å vokte sin tunge i dobbel grad, for uten dette kan ingen organisert gruppe eksistere… Målet er å få dem som ikke er så gode, til å forandre seg og vende tilbake til dydens vei slik at de kan regnes blant de gode…

Gransk dere selv – for tungen er et ustyrlig lem – ti stille om ting som ikke har noen betydning – for en liten historie kan sette verden i brann.»²²

«De små rever ødelegger vingårdene – de små synder gjør mest skade for Kirken. Hvis dere har dårlige følelser og snakker med hverandre om dem, da har dette en tendens til å gjøre skade.»²³

«Skad ikke noens karakter. Hvis foreningens medlemmer oppfører seg upassende, ta det opp med dem, og hold alle deres samtaler med dem for dere selv. Hold alles karakter hellig.»²⁴

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Les Emma Smiths uttalelse øverst på side 444. Hvorfor tror du Hjelpeforenings-søstre kan utrette ekstraordinære ting? Hvordan har du og din familie blitt velsignet gjennom innsatsen til Hjelpeforenings-søstre? Les rådet fra Lucy Mack Smith nederst på side 444. På hvilke måter følger søstrene i Hjelpeforeningen dette rådet i dag?
Profeten Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen «under prestedømmet og etter mønster av prestedømmet» (side 445). Hvordan skiller dette dem ut fra andre tjenesteorganisasjoner i verden? (Du finner noen eksempler på side 445.) Hvorfor tror du Kirken ikke var «fullstendig organisert» før Joseph Smith organiserte Hjelpeforeningen?
Hvordan kan ansvarsoppgavene til søstrene i Hjelpeforeningen i dag sammenlignes med de oppdragene søstrene fikk av Joseph Smith? (Du finner noen eksempler på side 445-48.) Les det første hele avsnittet på side 446. På hvilke måter hjelper anledninger til å yte tjeneste oss til å bli mer lik Frelseren?
Les tredje avsnitt på side 447. Hva tror du det vil si å redde en sjel? På hvilke måter oppfyller Hjelpeforeningens medlemmer dette ansvaret, både timelig og åndelig?
Gjennomgå det andre hele avsnittet på side 446 og nest siste avsnitt på side 447. Hva kan søstrene i Hjelpeforeningen gjøre for å anspore til gode gjerninger blant prestedømsbærerne? Hva kan prestedømsbærerne gjøre for å støtte søstrene i Hjelpeforeningen i deres arbeid?
Les avsnittet som begynner nederst på side 447. Hva kan vi lære av denne uttalelsen om den enkelte søsters ansvar og muligheter?
Profeten advarte mot å «leve av andres feilgrep» (side 448). Hva tror du dette betyr? Hvordan kan en slik innstilling hindre arbeidet i Hjelpeforeningen – eller i ethvert quorum eller enhver gruppe i Kirken? Hva kan vi gjøre for å fø Herrens får istedenfor å leve av deres feil?

Aktuelle skriftsteder: Ordspråkene 31:10-31; 1. Korinterbrev 13:8; L&p 25:1-16; 88:125