Bønn og personlig åpenbaring

«Det er Guds barns privilegium å kunne komme til Gud og få åpenbaring.»

Fra Joseph Smiths liv

Mange viktige begivenheter i forbindelse med evangeliets gjengivelse hadde allerede funnet sted før juni 1829. Himlene hadde blitt åpnet i forbindelse med Det første syn, og Gud hadde igjen talt til menneskene på jorden. Profeten Joseph Smith hadde mottatt platene med Mormons bok og hadde begynt på arbeidet med å oversette deres hellige budskap. Det hellige prestedømme var gjengitt, og dåpens ordinans var igjen tilgjengelig for Guds barn. Alle disse begivenhetene hadde funnet sted som svar på bønn etter hvert som profeten søkte veiledning fra Herren.

Idet oversettelsesarbeidet nærmet seg slutten, søkte profeten igjen veiledning fra Herren. Ettersom Moroni hadde nektet Joseph å vise platene til noen med mindre han ble befalt å gjøre det, hadde Joseph følt seg svært ensom og nedtynget av dette store ansvaret mens han oversatte platene. Men opptegnelsen selv hadde fortalt ham at Herren ville sørge for tre spesielle vitner som skulle bevitne for verden at Mormons bok var sann (se 2. Nephi 11:3; Ether 5:2-4).

«Nesten umiddelbart etter at vi hadde gjort denne oppdagelsen, » mintes Joseph Smith, «kom Oliver Cowdery, David Whitmer og … Martin Harris (som hadde kommet for å spørre hvordan det gikk med arbeidet) til meg og ville at jeg skulle spørre Herren så de kunne få vite om de ville få anledning til å være disse tre spesielle vitnene.»¹ Profeten ba Gud om veiledning og mottok en åpenbaring som erklærte at de tre mennene skulle få se platene, så vel som Labans sverd, urim og tummim og Liahona (se L&p 17).

Noen få dager senere gikk profeten og de tre mennene inn i skogen nær familien Whitmers hjem i Fayette, New York, og begynte å be om at dette store privilegiet måtte bli gitt dem. Martin trakk seg unna, idet han følte seg uverdig. Profeten skrev ned det som så skjedde: «Vi hadde ikke vært fordypet i bønn i mange minutter før vi med ett fikk se et usedvanlig strålende lys over oss i luften, og se, en engel [Moroni] sto foran oss. I hendene holdt han platene som vi hadde bedt om at disse mennene skulle få se. Han snudde bladene, ett for ett, slik at vi kunne se dem og tydelig legge merke til graveringene på dem.»² Mennene hørte også Guds røst som vitnet om oversettelsens sannferdighet og befalte dem å bære vitnesbyrd om det de hadde sett og hørt. Joseph gikk så for å finne Martin, som var fordypet i bønn et annet sted i skogen. De ba sammen og så det samme synet og hørte den samme røsten.

Joseph Smiths mor, som var på besøk hos profeten i Fayette på denne tiden, beskrev sin sønns glede og lettelse etter denne tilkjennegivelsen: «Da Joseph kom inn [i familien Whitmers hjem], kastet han seg ned ved siden av meg og sa: “Far, mor, dere aner ikke hvor glad jeg er. Herren har nå sørget for at platene er blitt vist til tre andre foruten meg selv. De har også sett en engel og vil måtte bære vitnesbyrd om at det jeg har sagt er sant, for nå vet de det selv at jeg ikke går omkring og fører folk på avveier. Jeg føler det som om en byrde som jeg nesten ikke greide å bære, er blitt fjernet fra mine skuldre. Nå må de også bære en del av byrden, og jeg fryder meg i min sjel over at jeg ikke lenger er helt alene i verden.”»³

Gjennom hele sitt liv vendte Joseph Smith seg til Gud i bønn for å søke den hjelp og veiledning han trengte. Et medlem fortalte at han hadde hørt ham be i Kirtland, Ohio, på en tid med store personlige vanskeligheter: «Aldri før hadde jeg hørt en mann tiltale sin Skaper som om han var tilstede og lyttet som en kjærlig far ville lytte til et pliktoppfyllende barns sorger… Det var ingen bravade, ingen entusiastisk heving av stemmen, men en ren samtalende tone, som en mann ville tiltale en tilstedeværende venn. Det virket for meg som, i fall sløret ble tatt bort, at jeg ville se Herren stå foran sin mest ydmyke tjener.»⁴

Joseph Smiths læresetninger

Gud vil høre våre bønner og tale til oss i dag, akkurat som han talte til de hellige i oldtiden.

«Ettersom Herren aldri har gitt verden å forstå ved noe han hittil har åpenbart, at han for alltid hadde sluttet å tale til sine skapninger når de søkte ham på den rette måten, hvorfor skulle det være så vanskelig å tro at han gjerne ville tale igjen i disse siste dager for deres frelses skyld?

Det forbauser dere kanskje at jeg sier til frelse for hans skapninger i disse siste dager, ettersom vi allerede er i besittelse av en stor mengde av hans ord som han tidligere har gitt oss. Men dere må innrømme at de ordene som ble gitt til Noah, ikke var tilstrekkelige for Abraham, og det ble ikke krevd av Abraham at han skulle forlate sitt fedreland og søke en arv i et fremmed land ut ifra de ordene som ble gitt til Noah, men han fikk selv løfter ved Herrens hånd og vandret så fullkomment at han ble kalt en venn av Gud. Det ble ikke krevet at Isak, den lovede sønnen, skulle sette sin lit til de løftene som ble gitt hans far, Abraham, men han fikk det privilegium å bli forvisset om at han hadde funnet nåde i himmelens øyne ved at Herren talte direkte til ham.

Hvis et menneske kan leve på grunnlag av de åpenbaringene som er gitt til en annen, er det ikke da passende av meg å spørre hvorfor det var nødvendig at Herren talte til Isak, slik han gjorde i 1. Mosebok, kapittel 26? For Herren gjentar der, eller snarere lover igjen, å stå ved den eden han tidligere hadde avlagt overfor Abraham. Hvorfor måtte han repetere dette for Isak? Hvorfor var ikke det første løftet like sikkert for Isak som det var for Abraham? Var ikke Isak Abrahams sønn? Kunne han ikke ubetinget sette sin lit til sin fars ord, hans far som var en Guds mann? Man kan kanskje innvende at han var en veldig spesiell mann og annerledes enn menn i de siste dager, at Herren derfor ga ham spesielle og annerledes velsignelser, ettersom han var annerledes enn menn i vår tid. Jeg innrømmer at han var en spesiell mann, og ikke bare spesielt velsignet, men storlig velsignet. Men all den særegenhet jeg finner i mannen, eller alle forskjellene mellom ham og menn i vår tid, er at han var mer hellig og mer fullkommen i Guds øyne og kom til ham med et renere hjerte og større tro enn menn i vår tid.

Det samme kan sies om Jakob. Hvordan kunne det ha seg at Herren talte til ham om det samme løftet etter at han hadde avlagt det én gang til Abraham og fornyet det til Isak? Hvorfor kunne ikke Jakob nøye seg med det som ble uttalt til hans forfedre?

Da tiden for at løftet skulle innfris nærmet seg og Israels barn skulle utfris fra Egypt, hvorfor var det nødvendig at Herren skulle begynne å tale til dem? Løftet eller ordet til Abraham var at hans etterkommere skulle være i trelldom og bli plaget i fire hundre år, og at de deretter skulle dra ut med mye gods. Hvorfor kunne de ikke sette sin lit til dette løftet og, når de hadde vært i trelldom i Egypt i fire hundre år, dra derfra uten å søke ytterligere åpenbaring, men handle helt og holdent på bakgrunn av løftet som ble gitt til Abraham om at de skulle få dra ut? …

Jeg kan tro at Enok vandret med Gud. Jeg kan tro at Abraham samtalte med Gud og med engler. Jeg kan tro at Isak fornyet pakten som ble inngått med Abraham, ved Herrens egen røst. Jeg kan tro at Jakob samtalte med hellige engler og hørte sin Skapers ord, at han sloss med engelen til han vant og fikk en velsignelse. Jeg kan tro at Elias ble tatt opp til himmelen i en ildvogn med flammende hester. Jeg kan tro at de hellige så Herren og samtalte med ham ansikt til ansikt etter hans oppstandelse. Jeg kan tro at den hebraiske kirken kom til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til en utallig hærskare av engler. Jeg kan tro at de skuet inn i evigheten og så alles Dommer og Jesus, den nye pakts mellommann.

Men vil alt dette kjøpe meg en forsikring eller drive meg til den evige dags regioner med mine klær plettfrie, rene og hvite? Må jeg ikke selv skaffe meg, ved min egen tro og flid i å holde Herrens bud, en forsikring om min egen frelse? Har jeg ikke det samme privilegium som de hellige i oldtiden? Vil ikke Herren høre mine bønner og lytte til mine rop like snart som han gjorde med deres, om jeg kommer til ham på samme måte som de gjorde?»⁵

Vi kan gjøre alt vi foretar oss til gjenstand for bønn.

Sarah Granger Kimball skrev: «I profetenes skole, … da Joseph Smith underviste brødrene, ba han dem om å gjøre alt de foretok seg til gjenstand for bønn.»⁶

«Søk Gud i deres kammer, og rop på ham når dere er ute på marken. Følg anvisningene dere finner i Mormons bok, og be for og på vegne av deres familier, deres kveg, hjorder og mais, for alt dere eier [se Alma 34:18-17]. Be Gud om å velsigne deres gjerning og alt dere foretar dere.»⁷

«Vær ikke slappe med deres plikter i familien, men be Gud øse sine velsignelser over dere og deres familier, over deres hjorder og alt som angår dere – at dere må ha fred og fremgang – og mens dere gjør dette, “be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg!” [Se Salmene 122:6.]»⁸

En bønn profeten skrev ned i august 1842 viser hvordan han higet etter visdom fra Gud: «Herre, du som kjenner alles hjerter … , se ned på din tjener Joseph i denne stund, og la tro på din Sønn Jesu Kristi navn bli ham til del i større grad enn din tjener noensinne har opplevd, ja, tro som Elijah, og la det evige livs lys tennes i hans hjerte for aldri mer å bli tatt bort. La det evige livs ord bli utøst over din tjeners sjel, så han kan kjenne din vilje, dine lover, dine bud og dine befalinger, og leve etter dem. I likhet med duggen over Hermon-fjellet, måtte din guddommelige nåde, herlighet og ære, i din barmhjertighets, makts og godhets rike mål, utøses over din tjeners hode.»⁹

Når vi ber i tro og enkelhet, mottar vi de velsignelsene Gud ønsker å gi oss.

«Påkall nådens trone, så Herrens ånd alltid må hvile over dere. Husk at uten å be mottar vi ingenting. Be derfor i tro, og dere skal motta de velsignelsene Gud ønsker å gi dere. Be ikke med begjær for å tilfredsstille deres lyster, men be oppriktig om de beste gaver [se L&p 46:8-9]»¹⁰

«Dyd er et av de viktigste prinsippene som lar oss frimodig komme til vår Fader som er i himmelen for å be om visdom fra hans hånd. Hvis du derfor vil skatte dette prinsippet i ditt hjerte, kan du be ham med all frimodighet, og det skal bli utøst over ditt hode [se L&p 121:45-46]»¹¹

«La de helliges bønner stige opp til himmelen, så de må komme inn for den Herre Sebaots ører, for de rettferdiges bønner har stor kraft i sin virkning [se Jakobs brev 5:16]»¹²

Henry W. Bigler fortalte: «Idet han talte om å be til vår Fader i himmelen, hørte jeg en gang Joseph Smith si: “Uttrykk dere enkelt og tydelig og be om det dere ønsker, akkurat som når dere går til en nabo og sier: Kan jeg låne hesten for en tur til møllen?”»¹³

Vi kan motta personlig åpenbaring gjennom Den hellige ånd.

«Det er Guds barns privilegium å kunne komme til Gud og få åpenbaring… Gud gjør ikke forskjell på folk. Vi har alle det samme privilegiet.»¹⁴

«Vi tror at vi har rett til åpenbaringer, syner og drømmer fra Gud, vår himmelske Fader, og lys og intelligens gjennom Den hellige ånds gave, i Jesu Kristi navn, om alle emner i forbindelse med vår åndelige velferd, så sant vi holder hans bud og viser oss verdige for hans åsyn.»¹⁵

«Et menneske kan ha utbytte av å legge merke til den første tilskyndelse av åpenbaringens ånd. Eksempelvis kan du, når du føler at den rene intelligens tilflyter deg, få en plutselig innskytelse slik at du ved å legge merke til dette kan oppdage at det går i oppfyllelse samme dag eller ganske snart, eller med andre ord at de ting som ble fremlagt av Guds ånd for ditt sinn, vil gå i oppfyllelse; og ved således å lære Guds ånd å kjenne og forstå den, kan du vokse inn i åpenbaringens prinsipp inntil du blir fullkommen i Kristus Jesus.»¹⁶

«Jeg har en gammel utgave av Det nye testamente på latin, hebraisk, tysk og gresk… Jeg takker Gud for at jeg har denne gamle boken, men jeg takker ham enda mer for Den hellige ånds gave. Jeg har fått den eldste boken i verden, men jeg har også den eldste boken i mitt hjerte, nemlig Den hellige ånds gave… Den hellige ånd … bor i meg og forstår mer enn hele verden, og jeg vil slutte meg til ham.»¹⁷

«Ingen kan motta Den hellige ånd uten å motta åpenbaringer. Den hellige ånd er en åpenbarer.»¹⁸

John Taylor sa følgende mens han var president for De tolvs quorum: «Jeg husker godt noe Joseph Smith sa til meg for nesten 40 år siden. Han sa: “Eldste Taylor, du har blitt døpt, du har fått hender lagt på ditt hode og mottatt Den hellige ånd, og du er blitt ordinert til det hellige prestedømme. Hvis du vil fortsette å følge Åndens tilskyndelser, vil den alltid lede deg på rett vei. Iblant kan det stride imot din dømmekraft. Ikke bry deg om det, bare følg dens bud. Og hvis du er trofast mot dens hvisken, vil det med tiden bli et åpenbaringens prinsipp i deg slik at du vil kjenne alle ting.”»¹⁹

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Legg merke til hvor viktig bønn er når du leser om Joseph Smith og de tre vitnene til Mormons bok (side 125-26). Hvordan har bønn påvirket dine egne erfaringer med Mormons bok? Hvilke andre aspekter av ditt liv blir påvirket av bønn?
Hva tenker du når du leser avsnittet nederst på side 126? Mens du grunner på denne uttalelsen, tenk over hva du kan gjøre for å forbedre måten du «tiltaler [din] Skaper» på.
Hvorfor har vi ikke nok med tidligere åpenbaringer? (Du finner noen eksempler på side 127-29.) Hvorfor trenger vi vedvarende, personlig åpenbaring?
Gjennomgå avsnittet som begynner på side 129. Finn ut hva profeten lærer oss om når vi skulle be og hva vi skulle be om. Hvordan kan disse læresetningene hjelpe deg i dine personlige bønner? Hvordan kan de hjelpe familier med familiebønn?
Studer profetens læresetninger på side 130 om hvordan vi skulle be. Hvorfor er det viktig å benytte et enkelt og tydelig språk når vi ber? Hvordan kan det å leve rettferdig gi oss frimodighet når vi kommer til vår himmelske Fader i bønn? Hva har hjulpet deg å få et vitnesbyrd om at Gud hører og besvarer bønner?
Les det andre hele avsnittet på side 131. Når har du hatt nytte av å legge merke til «den første tilskyndelse» fra Ånden? Hvordan kan vi lære straks å gjenkjenne Åndens tilskyndelser når de kommer?

Aktuelle skriftsteder: 1. Kongebok 19:11-12; Jakobs brev 1:5-6; Helaman 5:30; 3. Nephi 18:18-21; L&p 6:22-23; 8:2-3; 88:63-65