Nestekjærlighet, Kristi rene kjærlighet

«Kjærligheten er et av de mest typiske trekk ved Guddommen og skulle også komme til uttrykk hos dem som trakter etter å være Guds sønner.»

Fra Joseph Smiths liv

Ien åpenbaring gitt gjennom Joseph Smith i 1841 utpekte Herren staven i Nauvoo, Illinois, som en «hjørnesten i Sion og som skal utsmykkes så den ligner et slott» (L&p 124:2). Under profetens ledelse ble Nauvoo et blomstrende senter for handel, utdannelse og kunst og håndverk. Mange arbeidet på sine gårder, mens de som hadde 4 mål jord i byen, dyrket frukt og grønnsaker i sine hager. Sagbruk, teglverk, trykkerier, møller og bakerier dukket opp i byen, så vel som verksteder for snekkere, keramikere, tinnsmeder, gullsmeder, grovsmeder og møbelsnekkere. I Nauvoo kunne de hellige nyte teaterforestillinger, ball og konserter. Hundrevis av elever ble innskrevet på skoler i hele området, og det ble lagt planer for et universitet.

Ettersom Nauvoo vokste raskt, produserte en rekke teglverk de røde teglstenene som ga bygningene i Nauvoo sitt særpregede utseende. En av disse bygningene var profetens røde teglstensbutikk. Butikken ble bygget både som kontor for profeten og Det første presidentskap, og for å hjelpe profeten å forsørge sin familie. En hendelse som fant sted i den røde teglstensbutikken, viser den nestekjærligheten som gjorde profeten så avholdt.

James Leach var en engelskmann som hadde kommet til Nauvoo sammen med sin konvertittsøster og hennes mann, Agnes og Henry Nightingale. Etter å ha søkt arbeid uten hell, bestemte James og Henry seg for å spørre profeten om hjelp. James fortalte:

«Vi … fant [profeten] i en liten butikk hvor han solgte noen varer til en dame. Dette var første gang jeg hadde fått anledning til å være nær ham og se ordentlig på ham. Jeg følte at han hadde en spesiell ånd med seg. Han var annerledes enn alle jeg noensinne hadde møtt, og jeg sa til meg selv at han virkelig er Den høyestes profet.

Ettersom jeg ikke var medlem av Kirken, ville jeg at Henry skulle be ham om arbeid. Det gjorde han imidlertid ikke, så jeg måtte. Jeg sa: “Herr Smith, har du noe arbeid å gi oss så vi kan skaffe oss fødemidler?” Han så på oss med et muntert blikk, og på den vennligste måten som tenkes kan, sa han: “Hva kan dere gjøre da, gutter?” Vi fortalte ham hva vi hadde arbeidet med før vi forlot vårt fedreland.

Han sa: “Kan dere grave en grøft?” Jeg svarte at vi skulle gjøre så godt vi kunne. “Bra, gutter,” og idet han tok med seg et målbånd, sa han: “Bli med meg.”

Han tok oss med et lite stykke fra butikken, ba meg holde ringen og dro ut hele målbåndet og merket opp en linje vi kunne jobbe etter. “Gutter,” sa han, “kan dere grave en grøft som er en meter bred og 3/4 meter dyp langs denne linjen?”

Vi sa vi skulle gjøre vårt beste, og så gikk han. Vi satte i gang, og da vi var ferdige, gikk jeg og sa ifra til ham. Han kom og så på den og sa: “Gutter, jeg kunne ikke ha gjort det bedre selv. Bli med meg.”

Han førte oss tilbake til butikken og ba oss velge oss ut den beste skinken eller det beste stykke svinekjøtt. Ettersom vi var ganske blyge, sa jeg at vi heller ville at han skulle gi oss litt. Dermed tok han to av de største og beste kjøttstykkene og en sekk mel til hver av oss, og spurte om det var tilstrekkelig. Vi sa vi gjerne ville utføre mer arbeide for det, men han sa: “Hvis dere er fornøyd, er jeg det også.”

Vi takket ham hjertelig, og på hjemveien frydet vi oss over vår Guds profets godhet.»

James Leach ble døpt samme år og skrev at han «ofte hadde privilegiet å se [profetens] edle ansikt opplyst av Guds ånd og kraft»¹.

Joseph Smiths læresetninger

En person som er fylt med Guds kjærlighet, ønsker å velsigne andre.

«Kjærligheten er et av de mest typiske trekk ved Guddommen og skulle også komme til uttrykk hos dem som trakter etter å være Guds sønner. Et menneske som er fylt med Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med bare å velsigne sin familie, men reiser omkring i hele verden, ivrig oppsatt på å velsigne hele menneskeheten.»²

Lucy Meserve Smith skrev følgende: «[Joseph Smith] sa: “Brødre og søstre, elsk hverandre. Elsk hverandre, og vær barmhjertige mot deres fiender.” Han gjentok disse ordene svært høyt og ettertrykkelig, og med et høyt amen.»³

I juli 1839 talte profeten til en gruppe av Kirkens ledere: «Jeg talte så til dem og ga dem mange instruksjoner… Jeg kom inn på mange emner av betydning og verdi for alle som ønsker å vandre i ydmykhet for Herren, og jeg lærte dem spesielt å utvise nestekjærlighet, visdom og medfølelse, med kjærlighet til hverandre i alle ting og under alle omstendigheter.»⁴

Vi er spesielt forpliktet til å vise kjærlighet og omsorg for de trengende.

«Det er en plikt som enhver hellig skulle yte sine brødre med glede – å alltid elske dem og alltid stå dem bi. For å bli rettferdiggjort for Gud må vi elske hverandre, vi må overvinne ondskap, vi må besøke de faderløse og enkene i deres trengsler, og vi må holde oss selv uplettet av verden, for slike dyder har sitt utspring i den rene religions store kilde [se Jakobs brev 1:27].»⁵

«[Et medlem av Kirken skal] mette den sultne, kle den nakne, sørge for enken, tørke den foreldreløses tårer, trøste den sørgende, enten det er i denne kirken, i en annen eller ingen kirke i det hele tatt, hvor enn han finner dem.»⁶

«De rike kan ikke bli frelst uten nestekjærlighet, uten å gi mat til de fattige når og på den måten Gud krever.»⁷

«Tenk på de plagede, og prøv å lette deres lidelser. La deres brød mette de sultne og deres klær dekke de nakne. La deres storsinnethet tørke den foreldreløses tårer og trøste den utrøstelige enken. La deres bønner, nærvær og godhet lindre de nødlidendes smerter og deres storsinnethet bidra til deres nødvendigheter. Gjør godt mot alle mennesker, særlig mot troens hus, så dere kan finnes uskyldige og ulastelige, uklanderlige sønner av Gud. Hold Guds bud – alle som han har gitt, som han gir eller som han vil gi, og en glorie av herlighet vil skinne på deres vei, de fattige vil reise seg og prise dere lykkelige, og dere vil bli hedret og respektert av alle gode mennesker. Deres vei vil være de rettferdiges vei, som blir klarere og klarere til det er høylys dag [se Ordspråkene 4:18].»⁸

«Den hellige ånd … som skal utøses til alle tider over deres hoder så lenge dere befatter dere med de rettferdige prinsipper som er i overensstemmelse med Guds tanker, er kjærlige mot hverandre slik det sømmer seg, og fremfor alt ikke glemmer å minnes dem som er i trelldom, som har det tungt, og som gjennomgår mange lidelser for deres skyld. Og hvis det er noen iblant dere som føler trang til å opphøye seg selv og trakter etter egen rikdom, mens deres brødre stønner under fattigdom og er utsatt for store prøvelser og fristelser, kan de ikke nyte godt av Den hellige ånds mellomkomst som går i forbønn for oss dag og natt med usigelige sukk [se Romerne 8:26].

Vi skulle alltid passe nøye på så et slikt hovmod ikke får plass i våre hjerter, men holde oss til de uanselige og med all langmodighet bære de svakes skrøpeligheter.»⁹

Nestekjærligheten er langmodig, barmhjertig og vennlig.

Eliza R. Snow refererte fra en tale holdt av profeten: «Deretter fortsatte han og leste fra det 13. kapittel [i 1. Korinterbrev]: “Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.” Han ba oss om ikke å være tilbakeholdne med hensyn til vår nestes dyd, men å være på vakt mot selvgodhet og være tilbakeholdne når vi vurderer våre egne dyder. Tro ikke at dere selv er mer rettferdige enn andre, for dere må utvide sjelen overfor hverandre hvis dere vil gjøre som Jesus og bære deres medmennesker til Abrahams skjød. Han sa han hadde vist langmodighet, overbærenhet og tålmodighet med Kirken og også med sine fiender, og at vi måtte bære over med hverandres feilgrep slik tålmodige foreldre bærer over med sine barns svakheter.

… Når dere vokser i uskyld og dyd, når dere vokser i godhet, da utvid deres hjerter til å omfatte andre – dere må være tålmodige og bære over med menneskenes feil og mangler. Hvor dyrebar er ikke menneskets sjel! …

Misunn ikke synderne deres stas og ytre prakt, for de befinner seg i en ulykkelig tilstand, men ha barmhjertighet med dem så langt dere kan, for om en kort stund vil Gud tilintetgjøre dem, hvis de ikke omvender seg og vender seg til ham.»¹⁰

«Kloke menn skulle ha tilstrekkelig forståelse til å overvinne menn med godhet. “Mildt svar demper harme,” sier den kloke mann [Ordspråkene 15:1], og det vil i stor grad gagne de sistedagers- hellige å vise Guds kjærlighet, ved nå å vise dem vennlighet som i et ubetenksomt øyeblikk måtte ha gjort noe galt, for Jesus sa virkelig at vi skulle be for våre fiender [se Matteus 5:44].»¹¹

«Jeg vil ikke dvele ved deres feil, og dere skal heller ikke dvele ved mine. Nestekjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder [se 1. Peter 4:8], og jeg har ofte dekket over alle de feil dere har begått, men det beste er å ikke ha noen feil i det hele tatt. Vi skulle fremelske en ydmyk, stillferdig og fredelig ånd.»¹²

Eliza R. Snow refererte fra en annen tale holdt av profeten: «Når mennesker viser meg den minste vennlighet og kjærlighet, hvilken makt har ikke dette over mitt sinn, mens den motsatte holdning har en tendens til å fremkalle alle bitre følelser og gjøre menneskesinnet nedstemt.

En av de tingene som tyder på at menneskene ikke kjenner guddommelighetens prinsipper, er redusert hengivenhet og manglende nestekjærlighet i verden. Guddommelighetens makt og herlighet bygger på det omfattende prinsipp å utbre nestekjærlighetens kappe. Gud betrakter ikke synd med ettergivenhet, men når menneskene har syndet, må det vises ettergivelse for dem… Desto nærmere vi kommer vår himmelske Fader, desto mer tilbøyelige er vi til å betrakte forkomne sjeler med medlidenhet. Vi synes at vi gjerne skulle bære dem på våre skuldre og kaste deres synder bak vår rygg…

Hvor ofte har ikke kloke menn og kvinner forsøkt å diktere bror Joseph ved å si: “Om jeg bare hadde vært bror Joseph, ville jeg ha gjort det og det,” men hvis de hadde vært i bror Josephs sko, da ville de oppdage at hverken menn eller kvinner kan tvinges inn i Guds rike, men må behandles med langmodighet, og til sist skal vi frelse dem. Måten å holde alle de hellige sammen og arbeidet i gang på, er å vente i all langmodighet inntil Gud holder dom over slike personer. Ingen skulle ha tillatelse til å synde, men barmhjertighet og irettesettelse skulle gå hånd i hånd.»¹³

Vi viser nestekjærlighet gjennom enkle handlinger i en ånd av tjeneste og vennlighet.

«Jeg er deres tjener, og det er kun gjennom Den hellige ånd jeg kan hjelpe dere… Vi foregir ikke å være noe annet enn deres ydmyke tjenere, villige til å bruke oss selv og bli brukt i deres tjeneste. »¹⁴

Edwin Holden fortalte: «I 1838 lekte Joseph og noen av de unge mennene forskjellige utendørsleker, blant annet et ballspill. Etter hvert begynte de å bli slitne. Han så det og kalte dem sammen og sa: “La oss bygge en tømmerhytte.” Avsted dro Joseph og de unge mennene for å bygge en tømmerhytte til en enke. Slik var Joseph. Han hjalp alltid med hva enn han kunne.»¹⁵

Lucy Mack Smith, profeten Joseph Smiths mor, sa følgende om da de hellige begynte å bosette seg i Commerce, Illinois, senere kalt Nauvoo: «Etter hvert som tiden gikk, begynte brødrene som hadde bosatt seg her, å føle virkningene av sine vanskeligheter, som, kombinert med det usunne klimaet, gjorde dem syke av malaria og kolera i den grad at det i noen familier ikke fantes en eneste person som var i stand til å gi en annen kaldt vann å drikke eller engang ta vare på seg selv. Mesteparten av Hyrums familie var syke. Min yngste datter, Lucy, var også svært syk, og det var faktisk bare noen få av innbyggerne på stedet som var friske.

Joseph og Emma tok de syke inn til seg i sitt hjem og tok seg av dem der. De fortsatte å ta imot dem så fort de ble syke, helt til huset deres, som besto av fire rom, var så overfylt at de måtte sette opp et telt ute på gårdsplassen til den delen av familien som fremdeles ikke var sengeliggende. Joseph og Emma viet hele sin tid og oppmerksomhet til å ta seg av de syke gjennom denne vanskelige tiden.»¹⁶

John L. Smith, profetens fetter, fortalte om følgende hendelse som fant sted i denne perioden: «Profeten Joseph og fetter Hyrum, hans bror, kom på besøk til oss. Vi var alle syke, men mor hadde feber og malaria, og far var uklar mesteparten av tiden. Joseph tok av seg skoene da han så vår fortvilede tilstand og satte dem på fars føtter, ettersom han var barbent, og red selv hjem uten. Han sørget for at far fikk komme hjem til ham, reddet hans liv og sørget for mange bekvemmeligheter til oss slik at vi kom oss.»¹⁷

Elizabeth Ann Whitney fortalte: «Tidlig om våren 1840 dro vi til Commerce, som den øvre delen av byen Nauvoo fortsatt ble kalt. Vi leide et hus av Hiram Kimball… Her lå vi alle syke med malaria, forkjølelse og feber, og det var så vidt vi klarte å krabbe rundt for å hjelpe hverandre. Under disse vanskelige omstendighetene ble mitt niende barn født. Da Joseph besøkte oss og så våre endrede omstendigheter, inviterte han oss straks hjem til seg. Vi følte at klimaet, vannet og forsakelsene ikke var til å leve med så mye lenger. Derfor benyttet vi oss av dette tilbudet, og dro for å bo i en liten hytte utenfor profeten Josephs hjem. Vi begynte snart å gjenvinne vår helse, og barna ble mer lik seg selv. Min mann var ansatt i en butikk Joseph hadde bygget og utstyrt med varer som folket virkelig trengte.

En dag da jeg kom ut fra huset og ut på gårdsplassen, kom en profeti Joseph Smith hadde uttalt til meg mens han bodde i vårt hus i Kirtland, til mitt sinn som et elektrisk støt. Profetien var at det samme vi hadde gjort for ham, ved å åpne våre dører for ham og hans familie da han ikke hadde noe hjem, skulle også han i fremtiden gjøre for oss og ta imot oss i sitt hjem.»¹⁸

Mosiah L. Hancock fortalte om følgende hendelse som fant sted i Nauvoo da han var ung: «Denne sommeren [1841] spilte jeg for første gang ball med profeten. Vi byttet på å slå og løpe etter ballen, og da vi var ferdige, sa profeten: “Brødre, spenn for hestene,” hvilket vi gjorde, og så kjørte vi alle ut i skogen. Jeg sto foran på setet og kjørte vår vogn trukket av én hest, mens bror Joseph og far satt bak i vognen. Det var 39 vogner i gruppen, og vi sanket ved til vognene var fulle. Da vognen vår var full, utfordret Joseph alle til drakamp, og han dro dem opp en etter en, alle som ønsket å konkurrere med ham.

Etterpå sendte profeten vognene til forskjellige medlemmer som trengte hjelp, og han ba dem hogge opp veden for dem som trengte det. Alle elsket å gjøre det profeten sa, og selv om vi var svært syke og døden var overalt rundt oss, smilte folk og prøvde å muntre alle opp.»¹⁹

5. januar 1842 skrev profeten følgende i et brev til Edward Hunter, som senere ble presiderende biskop: «Vårt utvalg [i den røde teglstensbutikken] er ganske godt – meget godt, tatt i betraktning de forskjellige innkjøpene som forskjellige personer har foretatt til forskjellige tider og under omstendigheter som har styrt deres valg i en viss grad. Men jeg er glad for at vi har kunnet gjøre det så godt som vi har, for mange fattige brødre og søstre vil glede seg over de bekvemmelighetene som nå er innenfor deres rekkevidde.

Butikken har vært overfylt, og jeg har stått bak disken hele dagen og levert ut varer like godt som en hvilken som helst ekspeditør, for å gjøre dem en tjeneste som måtte unnvære sin vanlige jule- og nyttårsmiddag på grunn av mangel på litt sukker, melasse og rosiner osv. Men det er også noe jeg selv finner tilfredsstillende, for jeg elsker å hjelpe de hellige og være en tjener for alle, i håp om at jeg må bli opphøyet i Herrens beleilige tid.»²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Grunn på dine følelser for profeten Joseph Smith mens du gjennomgår beretningene på side 419-21 og side 424-26. Hva forteller disse beretningene om ham? På hvilke måter tror du hans handlinger påvirket menneskene rundt ham? På hvilke måter har ditt liv blitt påvirket av andres omtanke?
Gjennomgå de første tre avsnittene på side 424. Hvorfor tror du en person som er fylt av Guds kjærlighet ønsker å velsigne alle mennesker? Hvordan kan våre kjærlige og vennlige handlinger bidra til å velsigne alle mennesker?
Hva er noen av våre plikter når det gjelder å hjelpe de trengende? (Du finner noen eksempler på side 424-25.) Hvilken sammenheng har disse pliktene med menneskenes timelige behov? Hvilken sammenheng har de med åndelige behov? Hvilke eksempler har du sett på mennesker som hjelper de trengende?
Les avsnittet som begynner nederst på side 421. Hva kan vi gjøre for i større grad å sette pris på andres gode egenskaper? Hvorfor tror du vi skulle «være på vakt mot selvgodhet og være tilbakeholdne når vi vurderer våre egne dyder»?
Profeten Joseph uttrykte sin bekymring for «redusert hengivenhet … i verden» (side 422). Som motvekt til dette sa han at vi skulle «utvide sjelen overfor hverandre» og «utvide [våre] hjerter til å omfatte andre» (side 421-22). Hva tror du det vil si å utvide vår sjel overfor hverandre?
Les det femte hele avsnittet på side 422. På hvilke måter kan vi anvende denne læresetningen i vår omgang med vår familie?

Aktuelle skriftsteder: 1. Korinterbrev 13:1-13; Mosiah 4:14-16, 26-27; Ether 12:33-34; Moroni 7:45-48; L&p 121:45-46