Bakenfor sløret – Livet i evigheten

«[De rettferdige som er døde] skal oppstå igjen for å bo i evigbrennende flammer i udødelig herlighet og ikke lenger sørge, lide eller dø, men de skal bli Guds arvinger og Kristi medarvinger.»

Fra Joseph Smiths liv

Joseph Smiths arbeid med oversettelsen av Bibelen førte til et meget bemerkelsesverdig syn om livet i evigheten. 16. februar 1832 arbeidet profeten i hjemmet til John Johnson i Hiram, Ohio, med Sidney Rigdon som skriver. Han oversatte Johannes’ evangelium. «På grunnlag av forskjellige åpenbaringer som var blitt mottatt, » sa profeten senere, «var det tydelig at mange viktige punkter med hensyn til menneskets frelse var blitt tatt ut av Bibelen, eller var gått tapt før den ble samlet. Av de sannhetene som var igjen, fremgikk det at hvis Gud belønnet enhver i henhold til de gjerningene som ble gjort i kjødet, da måtte ordet “himmel” med henblikk på de helliges evige hjem omfatte mer enn ett rike.»¹

Profeten oversatte Johannes 5:29, som beskriver hvordan alle «skal komme ut» i oppstandelsen – «de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse». Mens han og Sidney grunnet på dette skriftstedet, ble et storslått syn vist dem. Profeten skrev: «Ved Åndens kraft ble våre øyne åpnet og vår forstand ble opplyst så vi kunne se og forstå det som er av Gud, selv de ting som var fra begynnelsen, før verden ble til, som ble fastsatt av Faderen gjennom hans Enbårne Sønn som var i Faderens skjød helt fra begynnelsen» (L&p 76:12-13).

I dette strålende synet så profeten og Sidney Rigdon Guds Sønn ved Faderens høyre hånd og «mottok av hans fylde» (L&p 76:20). De så de tre herlighetsrikene Gud har forberedt for sine barn og fikk vite hvem som vil arve disse rikene. De så også at Satan ble kastet ut fra Guds nærhet og lidelsene til dem som lar seg overvinne av Satan.

Dette synet ble senere kapittel 76 i Lære og pakter. Profeten forklarte: «Ingenting kunne være mer gledelig for de hellige med hensyn til Herrens rikes orden enn det lys som trengte frem til verden gjennom det foregående syn. I de tilfellene hvor Skriftenes renhet ikke er blitt tilsmusset av menneskets tåpeligheter, viser enhver lov, ethvert bud, ethvert løfte, enhver sannhet og hvert eneste punkt som berører menneskets fremtid, fra 1. Mosebok til Johannes’ åpenbaring … at dokumentet er en gjengivelse av opptegnelsene i den evige verden. Tankenes edelhet, språkets renhet, handlingenes øyemed, fullendelsens uavbrutte varighet for at arvingene til frelse kan bekjenne Herren og bøye kne, belønningen for trofasthet og straffen for synd, alt dette er så langt hinsides menneskenes sneversynthet at enhver er nødt til å utbryte: “Det er kommet fra Gud.”»²

Joseph Smiths læresetninger

Gud har forberedt tre herlighetsgrader for sine barn.

«Jeg skal i dag tale om de dødes oppstandelse slik det står å lese i det 14. kapittel hos Johannes: “I min Fars hus er det mange rom.” [Johannes 14:2.] Det skulle hete: “I min Faders rike er det mange riker,” slik at dere kan bli Guds arvinger og mine medarvinger… Det finnes boliger for dem som adlyder en celestial lov, og det finnes andre boliger for dem som kommer til kort når det gjelder loven – ethvert menneske i sin egen orden.»³

« “Men,” sier en, “jeg tror på én altomfattende himmel og ett altomfattende helvete, hvor alle kommer, for alle er like, like ulykkelige eller like lykkelige.”

Hva? Et sted hvor alle er stuet sammen – de hederlige, dydige, mordere og horkarer, når det står skrevet at de skal bli dømt etter de gjerningene de har gjort i legemet? Men Paulus forteller oss om tre herligheter og tre himler. Han kjente en mann som ble tatt opp i den tredje himmel [se 1. Korinterbrev 15:40-41; 2. Korinterbrev 12-2-4]… Jesus sa til sine disipler: “I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.” [Se Johannes 14:2-3.]»⁴

«Gå hjem og les synet i [Lære og pakter 76]. Der er det tydelig fortalt om herlighet på herlighet – én herlighet har solen, en annen månen og en annen herlighet stjernene. Og på samme måte som én stjerne er forskjellig fra en annen i herlighet, slik er også de i den telestiale verden forskjellige i herlighet, og enhver som regjerer i celestial herlighet, er en Gud over det han råder over…

Paulus sier: “Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse.” [1. Korinterbrev 15:41-42.]»⁵

De som mottar Jesu vitnesbyrd, mottar evangeliets ordinanser og seirer ved tro, vil arve det celestiale rike.

Profeten Joseph Smith så følgende i et syn, som senere ble nedtegnet i Lære og pakter 76:50-59, 62, 68-70: «Og videre bærer vi vitnesbyrd om, for vi så og hørte, og dette er Kristi evangeliums vitnesbyrd om dem som skal komme frem i de rettferdiges oppstandelse: Det er de som mottok Jesu vitnesbyrd og trodde på hans navn og ble døpt i likhet med hans begravelse, idet de ble begravet i vannet i hans navn, og dette ifølge det bud som han har gitt, så de ved å holde budene kunne bli tvettet og renset fra alle sine synder og motta Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse av den som er ordinert og beseglet til denne kraft, og kunne seire ved tro og bli beseglet ved forjettelsens Hellige Ånd som Faderen utgyter over alle dem som er rettferdige og sanne.

Det er disse som er Den førstefødtes menighet. Det er de i hvis hender Faderen har lagt alle ting. Det er de som er prester og konger, som har mottatt av hans fylde og hans herlighet, og er Den Aller Høyestes prester etter Melkisedeks orden, som var etter Enoks orden, som var etter den Enbårne Sønns orden.

Derfor, som skrevet er, de er guder, ja, Guds sønner. Derfor, alle ting hører dem til, enten i liv eller død – i det som er nå eller i det som skal komme – alt hører dem til, og de hører Kristus til, og Kristus hører Gud til…

Disse skal bo i Guds nærvær og hans Kristi nærvær evindelig og alltid… Disse er de hvis navn er nedtegnet i himmelen, hvor Gud og Kristus er alles dommer. Disse er de som er rettferdige mennesker, fullkommengjort gjennom Jesus, den nye pakts mellommann, som utførte denne fullkomne forsoning ved å utgyte sitt eget blod. Disse er de hvis legemer er celestiale, hvis glans er som solens, ja, som Guds herlighet, han som er den høyeste av alle, om hans herlighet er det skrevet at den er som solens på himmelhvelvingen. »⁶

Profeten Joseph Smith forkynte følgende i mai 1843, senere nedtegnet i Lære og pakter 131:1-4: «I den celestiale herlighet er det tre himler eller grader. Og for å oppnå den høyeste, må et menneske inngå i dette prestedømmes orden (som betyr den nye og evige ekteskapspakt), og hvis det ikke gjør dette, kan det ikke oppnå den. Et menneske kan gå inn i de andre, men dette er slutten på dets rike, det kan ikke få avkom.»⁷

«Og derfor er dette det evige liv – å kjenne den eneste vise og sanne Gud, og dere må lære hvordan dere kan bli guder selv og bli konger og prester for Gud, … ved å gå fra en liten grad til en annen og fra en liten evne til en stor, fra nåde til nåde, fra opphøyelse til opphøyelse inntil dere når frem til de dødes oppstandelse og er i stand til å bo i evigbrennende flammer og sitte i herlighet som de gjør som sitter på sine troner med evig makt…

… [De rettferdige som er døde] skal oppstå igjen for å bo i evigbrennende flammer i udødelig herlighet og ikke lenger sørge, lide eller dø, men de skal bli Guds arvinger og Kristi medarvinger. Hva er det? Å arve den samme makt, den samme herlighet og den samme opphøyelse inntil du når frem til samme stadium som en Gud og bestiger den evige makts trone på samme måte som de som er gått forut.»⁸

«De som får del i en strålende oppstandelse fra de døde, blir hevet langt over fyrstedømmer, makter, troner, herredømmer og engler, og det blir uttrykkelig sagt at de skal være Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger, og de har alle evig makt [se Romerne 8:17].»⁹

«Jordens hederlige mennesker», de som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd, vil arve det terrestriale rike.

Profeten Joseph Smith så følgende i et syn, som senere ble nedtegnet i Lære og pakter 76:71-79: «Og videre så vi den terrestriale verden, og se, og gi akt, disse er de som er terrestriale, hvis glans er forskjellig fra Den førstefødtes menighet som har mottatt Faderens fylde, likesom månens glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra solens.

Se, disse er de som døde uten loven, og også de som er menneskers ånder som ble holdt i varetekt og som Sønnen besøkte og forkynte evangeliet for, så de kunne dømmes som mennesker i kjødet, de som ikke mottok Jesu vitnesbyrd mens de var i kjødet, men mottok det senere.

Disse er de som er jordens hederlige mennesker som ble forblindet ved menneskers list. Disse er de som mottar av hans herlighet, men ikke av hans fylde. Disse er de som mottar av Sønnens nærvær, men ikke av Faderens fylde.

Derfor er de terrestriale legemer og ikke celestiale legemer, og er forskjellige i glans som månen er forskjellig fra solen. Disse er de som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd, derfor oppnår de ikke vår Guds rikes krone.»¹⁰

De som er ugudelige og ikke mottar evangeliet eller Jesu vitnesbyrd, vil arve det telestiale rike.

Profeten Joseph Smith så følgende i et syn, som senere ble nedtegnet i Lære og pakter 76:81-85, 100-106, 110-12: «Og videre så vi den telestiale herlighet, som er en mindre herlighet, likesom stjernenes glans på himmelhvelvingen er forskjellig fra månens glans.

Disse er de som ikke mottok Kristi evangelium og heller ikke Jesu vitnesbyrd. Disse er de som ikke fornekter Den Hellige Ånd. Disse er de som blir kastet ned til helvete. Disse er de som ikke skal bli forløst fra djevelen før den siste oppstandelse, ikke før Herren, ja, Kristus, Lammet, har fullført sitt verk…

Disse er de som sier at de holder seg, noen til den ene og noen til den andre, noen til Kristus og noen til Johannes og noen til Moses og noen til Elias og noen til Esaias og noen til Jesaja og noen til Enok, men de mottok ikke evangeliet, ei heller Jesu vitnesbyrd, ei heller profetene, ei heller den evige pakt.

Og helt til slutt, disse er alle de som ikke vil bli samlet med de hellige for å bli tatt opp til Den førstefødtes menighet og bli mottatt i skyen.

Disse er de som er løgnere og trollmenn og horkarer, de som driver hor og enhver som elsker og taler løgn. Disse er de som lider Guds vrede på jorden. Disse er de som lider den evige ilds hevn. Disse er de som blir kastet ned til helvete og lider Den Allmektige Guds vrede inntil tidenes fylde når Kristus har lagt alle fiender under sine føtter og har fullkommengjort sitt verk…

Og vi hørte Herrens røst som sa: Alle disse skal bøye kne, og hver tunge skal bekjenne for ham som sitter på tronen evindelig og alltid, for de skal bli dømt etter sine gjerninger, og hvert menneske skal få sitt eget herredømme i de boliger som er beredt, ifølge sine egne gjerninger, og de skal være Den Aller Høyestes tjenere, men hvor Gud og Kristus bor, kan de aldri i evighet komme.»¹¹

De ugudeliges pine er å vite at de ikke har oppnådd den herligheten de kunne ha oppnådd.

«Gud har fastsatt at alle som ikke vil adlyde hans røst, ikke skal unnfly helvetes fordømmelse. Og hva er helvetes fordømmelse? Å gå sammen med den gruppen som ikke har vært lydig mot hans bud… Jeg vet at alle mennesker vil bli fordømt hvis de ikke går inn på den vei han har foreskrevet, og dette er den vei Herrens ord forteller om.»¹²

«Den store lidelse i åndenes verden, hvor åndene går etter døden, er at de vet at de ikke vil få del i den herlighet som andre får del i, og som de selv også kunne ha fått del i, og derfor er de sine egne anklagere.»¹³

«Ingen smerte er så intens som uvisshetens. Dette er de ugudeliges straff. Deres tvil, engstelse og uvisshet forårsaker gråt og tenners gnissel.»¹⁴

«Et menneske er sin egen plageånd og sin egen fordømmer. Og herfra stammer uttalelsen om at de skal komme i sjøen som brenner med ild og svovel [se Johannes’ åpenbaring 21:8]. Skuffelsens plage i menneskesinnet er like intens som en sjø som brenner med ild og svovel, og jeg sier at slik vil menneskets pine arte seg…

Noen skal oppstå til Guds evige flammer, for Gud bor i evige flammer, men andre skal oppstå til sin egen motbydelighets fordømmelse, hvilket er en like intens pine som sjøen av ild og svovel. »¹⁵

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Joseph Smith og Sidney Rigdon mediterte over et vers i Skriftene da de mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 76 (s. 215-17; se også L&p 76:15-19). Hvilke personlige erfaringer har hjulpet deg å forstå at meditasjon kan føre til økt forståelse? Ta deg tid til å meditere over de sannhetene som finnes her, mens du studerer eller drøfter dette kapitlet, så vel som andre kapitler.
Les Johannes 14:2-3 og 1. Korinterbrev 15:40-41. Hvordan hjelper læresetningene i dette kapitlet deg å forstå disse versene?
I beskrivelsen av dem som vil arve celestial, terrestrial og telestial herlighet, er uttrykket «Jesu vitnesbyrd» benyttet fem ganger (s. 217-20). Hvilke egenskaper har en person som er «tapper i Jesu vitnesbyrd»? Hvilke løfter er gitt til dem som er tapre i Jesu vitnesbyrd?
Les det nest siste avsnittet på s. 217, og legg spesielt merke til formuleringen «seire ved tro». Nevn noen eksempler på ting vi kanskje trenger å overvinne. Hvordan hjelper tro på Jesus Kristus oss å overvinne våre problemer i dette livet?
Les det første hele avsnittet på s. 219. Hvorfor tror du at vi i vår evige utvikling må forbedre oss «fra en liten grad til en annen»? Hvilke erfaringer har du hatt som kan illustrere vårt behov for å lære og utvikle oss på denne måten?
Gjennomgå det andre hele avsnittet på s. 219, som beskriver noen av dem som vil arve det terrestriale rike. Hvordan kan vi unngå å bli «forblindet ved menneskers kløkt»? Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre å unngå å bli forblindet?
Se etter ord og uttrykk på s. 221 som Joseph Smith brukte til å beskrive de ugudeliges tilstand i neste liv. Hva sier disse ordene og uttrykkene deg? Hvordan kan et menneske være «sin egen plageånd og sin egen fordømmer»?

Aktuelle skriftsteder: Alma 41:2-8; L&p 14:7; 76:20-49; 88:15-39