Ledelse på Herrens måte

«Jeg lærer dem korrekte prinsipper, og de styrer seg selv.»

Fra Joseph Smiths liv

Mens de hellige i Kirtland begynte å arbeide og ofre for å bygge et tempel i sin midte, sto de hellige i Jackson County, Missouri, overfor alvorlig forfølgelse. Etter hvert som stadig flere medlemmer av Kirken flyttet til Missouri, ble forholdet til de gamle nybyggerne stadig mer anstrengt. Innbyggerne i Missouri var redde for å miste den politiske styringen, de var mistenksomme overfor Kirkens fremmede trosoppfatninger, og de mislikte de helliges tilbøyelighet til å handle seg imellom. Mobbene ble stadig mer voldsomme i sin forfølgelse av de hellige, og i november 1833 drev de dem ut av deres hjem. De hellige, som måtte forlate mesteparten av sine buskaper og eiendeler, flyktet nordover, hovedsakelig til Clay County, Missouri, hvor de fant tilflukt en stund.

Profeten Joseph Smith, som bodde i Kirtland, var alvorlig bekymret over de helliges lidelser i Missouri, og han ville så gjerne hjelpe dem. I februar 1834 åpenbarte Herren for ham at han skulle organisere en gruppe hellige som skulle marsjere til Jackson County. Denne gruppen, som ble kalt Sions leir, skulle gjenvinne de landområdene og eiendommene som på ulovlig vis var blitt fratatt Kirkens medlemmer. (Se L&p 103:21-40.) Leiren ble offisielt organisert 6. mai 1834, og omfattet til slutt over 200 mennesker. Gruppen, som var bevæpnet og organisert som en militær enhet, kom til et sted i nærheten av Jackson County i midten av juni, etter å ha tilbakelagt nesten 1500 km.

Leirens medlemmer gikk lange strekninger hver dag, ofte i trykkende hete med utilstrekkelig med mat og dårlig vann. Deres tette omgang med hverandre gjennom flere uker med reise, sammen med tretthet og sult, fikk noen av mennene til å krangle med hverandre og kritisere profeten.

Til tross for alle problemene som oppsto på denne farefulle og vanskelige reisen, lærte Joseph Smith leirens medlemmer viktige prinsipper for lederskap etter hvert som han ledet dem dag for dag. Wilford Woodruff, et medlem av Sions leir som senere ble Kirkens fjerde president, erklærte: «Vi fikk erfaring som vi aldri kunne fått på annen måte. Vi fikk anledning til å se profetens ansikt, og vi fikk anledning til å reise 1600 kilometer sammen med ham og se hvordan Guds ånd arbeidet i ham, og erfare Jesu Kristi åpenbaringer til ham og oppfyllelsen av disse.»¹

Da gruppen kom til Missouri, innledet de forhandlinger med myndighetene, men disse forsøkene på en fredelig løsning mislyktes. Da væpnet konflikt virket uunngåelig, ba profeten om veiledning, og 22. juni 1834 mottok han en åpenbaring om å oppløse leiren og erklære at Sion ikke kunne forløses på det tidspunktet (se L&p 105). Om leirens medlemmer sa Herren: «Jeg har hørt deres bønner og vil godta deres offer, og jeg anser det for nødvendig at de måtte føres så langt for å prøve deres tro» (L&p 105:19).

Sions leir nådde ikke sine politiske mål, men den fikk langvarige åndelige virkninger. I februar 1835, da profeten organiserte De tolv apostlers quorum og De syttis quorum, hadde ni av De tolv apostler og alle De sytti tatt del i Sions leir. Ifølge Joseph Youngs beretning, et av de opprinnelige medlemmene av De sytti, forklarte profeten for en gruppe av disse brødrene: «Gud ville ikke at dere skulle slåss. Han kunne ikke organisere sitt rike med tolv menn til å åpne døren til evangeliet for jordens nasjoner, og med sytti menn under deres ledelse til å følge i deres fotspor, uten at han tok dem fra en gruppe menn som hadde tilbudt sitt liv, og som hadde ytt et stort offer på samme måte som Abraham.»²

Det var i Sions leir at Brigham Young, Heber C. Kimball, Wilford Woodruff og andre fikk praktisk opplæring som gjorde dem i stand til å lede de hellige fra Missouri til Illinois i 1839, og senere til Saltsjødalen. På grunn av sin erfaring med profeten hadde disse brødrene lært å lede på Herrens måte.

Joseph Smiths læresetninger

Ledere lærer bort korrekte prinsipper og hjelper dem de leder til å styre seg selv.

John Taylor, Kirkens tredje president, sa: «For noen år siden, i Nauvoo, hørte jeg et medlem av den lovgivende forsamling spørre Joseph Smith hvordan kan klarte å styre så mange mennesker, og å opprettholde slik en fullkommen orden, idet han også sa at det var umulig for dem å gjøre det andre steder. Smith sa at det var veldig enkelt. “Hvordan?” spurte mannen. “For oss et det veldig vanskelig.” Smith svarte: “Jeg lærer dem korrekte prinsipper, og de styrer seg selv.”»³

Brigham Young, Kirkens annen president, fortalte: «Joseph Smith fikk mange ganger dette spørsmålet av menn som kom for å se ham og hans folk: “Hvordan har det seg at du kan styre ditt folk så lett? Det virker som de ikke gjør noe annet enn det du sier. Hvordan kan du styre dem så lett?” Han svarte: “Jeg styrer dem ikke i det hele tatt. Herren har åpenbart bestemte prinsipper fra himlene som vi skal etterleve i disse siste dager. Tiden nærmer seg da Herren skal samle sitt folk bort fra de ugudelige, og han skal hastig fullføre sitt verk i rettferdighet, og prinsippene som han har åpenbart, har jeg forkynt for folket, og de forsøker å leve etter dem, og de styrer seg selv.”»⁴

Som svar på en beskyldning om at han søkte makt, sa Joseph Smith: «Når det gjelder den makt jeg har over menneskesinnet, vil jeg si at det skyldes den makt som ligger i sannheten i den læren jeg har vært et redskap i Guds hender til å legge frem for dem, og ikke at jeg har utsatt dem for tvang… Jeg spør: Forsøker jeg noensinne å tvinge noe menneske? Har jeg ikke gitt mennesket frihet til ikke å tro på den læren jeg har forkynt hvis vedkommende ikke ønsket det? Hvorfor forsøker ikke mine fiender å gjøre anslag mot læren? De klarer det ikke, for det er sannheten, og jeg utfordrer alle mennesker til å kullkaste den.»⁵

«En bror som arbeider i St. Louis Gazette … ville vite ved hvilket prinsipp jeg fikk så mye makt… Jeg fortalte ham at jeg fikk makt ved sannhetens og dydens prinsipper, som ville vedvare når jeg var død og begravet.»⁶

Ledere mottar den visdommen de trenger av Ånden og erkjenner de velsignelsene Herren gir dem.

«En Guds mann skulle være begavet med visdom, kunnskap og forståelse for å kunne undervise og lede Guds folk.»⁷

Joseph Smith skrev følgende til medlemmene av De tolvs quorum og andre prestedømsledere som var på misjon i Storbritannia: «La meg si at i den utstrekning jeg har kjennskap til de avgjørelsene dere har tatt, er jeg helt sikker på at de har vært fattet i visdom, og jeg tviler ikke på at Herrens ånd har veiledet dere, hvilket forteller meg at dere har vært ydmyke og har ønsket å frelse deres medmennesker istedenfor å forherlige dere selv og nære egoistiske interesser. Så lenge de hellige viser en slik holdning, vil deres råd bli godkjent og deres anstrengelser kronet med hell.

Dere ber om råd i mange spørsmål av stor betydning, men jeg tror dere fullt ut er i stand til å avgjøre dette selv, da dere er bedre kjent med de spesielle omstendighetene enn jeg er. Dessuten har jeg stor tiltro til deres samlede visdom…

Kjære brødre, når dere vet hvilket forhold jeg står i til dette verk, må dere til en viss grad greie å sette dere inn i hvordan jeg føler det når jeg ser at dette store verk nå ruller fremover, sprer seg til fjerntliggende land og tusenvis av mennesker tar imot det. I noen grad forstår jeg mitt ansvar og det behov jeg har for støtte ovenfra og for visdom fra oven, slik at jeg kan greie å undervise dette folk, som nå er blitt et stort folk, i rettferdighetens prinsipper samt lede dem ifølge himmelens vilje slik at de kan bli fullkomne og beredt til å møte den Herre Jesus Kristus når han skal vise seg i stor herlighet. Kan jeg stole på at dere og alle mine brødre og søstre i England (som jeg er glad i selv om jeg aldri har sett dem) vil be til min himmelske Fader for meg, slik at jeg ikke faller i noen av Satans snarer, greier å overvinne enhver vanskelighet og sørger for at dette folk får del i de velsignelsene som er forbeholdt de rettferdige? Dette ber jeg dere om i Herren Jesu Kristi navn.»⁸

I 1833 skrev profeten og andre ledere i Kirken til medlemmene i Thompson, Ohio, og fortalte dem at bror Salmon Gee var utnevnt til å presidere over dem: «Vår kjære bror Salmon … er blitt ordinert av oss … til å lede og undervise dere i det som henhører til gudfryktighet. Vi har stor tillit til ham, hvilket vi antar dere også har. Derfor sier vi til dere, ja, ikke bare vi, men også Herren, motta ham som sådan, og vit at Herren har utnevnt ham til dette embedet til beste for dere. Opphold ham ved deres bønner, og be stadig for ham om at han må bli begavet med visdom og forståelse når det gjelder kunnskap om Herren, slik at dere gjennom ham kan bli beskyttet mot onde ånder og mot all strid og uenighet og vokse i nåde og i kunnskap om vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.

… Til sist, brødre, be for oss at vi kan være i stand til å utføre det arbeid vi er blitt kalt til, slik at dere fullt ut kan få del i Guds mysterier.»⁹

Profeten ga følgende rettledning til en gruppe prestedømsledere som en rettesnor i deres diskusjoner: «Alle skulle tale etter tur fra sin plass og i rette tid slik at det kan være en fullkommen orden i alle ting, og … enhver … skulle være sikker på at han kan kaste lys over emnet istedenfor å spre mørke … hvilket kan gjøres ved at menneskene vier seg fullt og helt til å studere Herrens sinn og vilje, for Herrens ånd åpenbarer og tilkjennegir alltid sannheten så den kan forstås av alle som er i besittelse av Ånden.»¹⁰

«Når De tolv eller andre vitner står foran jordens forsamlinger og forkynner med og tilkjennegir Guds ånds kraft, så folk blir forbauset og forvirret over læren og sier: “Denne mannen har forkynt mektige ord og har holdt en stor tale,” så la denne mannen eller disse mennene ta seg i vare så de ikke gir seg selv æren, men se til at de er ydmyke og gir prisen og æren til Gud og Lammet, for det er ved Det hellige prestedømmes og Den hellige ånds kraft at de har makt til å tale slik. Hva annet er du enn støv, menneske? Og fra hvem andre enn Gud mottar du din kraft og dine velsignelser?»¹¹

Ledere i Herrens rike er glad i dem de tjener.

«Etter hvert som jeg blir eldre, blir mine følelser for dere stadig ømmere. Jeg er til enhver tid villig til å oppgi alt som er galt, for jeg ønsker at dette folk skal ha en rettskaffen leder. Jeg har frigjort deres sinn ved å la dere få vite det som hører Jesus Kristus til… Jeg har kun gode følelser i mitt hjerte.»¹²

«De sekteriske prester roper ut mot meg og spør: “Hvordan kan det ha seg at denne pratmakeren vinner så mange tilhengere og får beholde dem?” Til det svarer jeg at det er fordi jeg er i besittelse av kjærlighetens prinsipp. Alt jeg har å tilby verden, er et godt hjerte og en vennlig hånd.»¹³

Noen få dager før han reiste til Carthage fengsel, uttrykte profeten sin kjærlighet til de hellige: «Gud har prøvd dere. Dere er gode mennesker. Jeg elsker dere av hele mitt hjerte. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner [se Johannes 15:13]. Dere har stått ved min side i vanskelige stunder, og jeg er villig til å ofre livet for å bevare dere.»¹⁴

Ledere i Herrens rike underviser ved sin tjeneste og sitt eksempel.

Da medlemmene av Sions leir marsjerte fra Kirtland, Ohio, til Missouri, lærte de mange lederskapsprinsipper av å omgås med Joseph Smith. George A. Smith, et medlem av Sions leir, fortalte: «Profeten Joseph fikk sin fulle del av utmattelse under hele turen. I tillegg til at han hadde ansvar for leiren og presiderte over den, gikk han det meste av tiden og fikk en mengde blemmer på blodige og såre føtter, noe som var et naturlig resultat av å gå fra 40 til 64 kilometer hver dag i en varm årstid. Men under hele vandringen klaget han aldri, mens de fleste mennene i leiren klaget til ham over såre tær, vonde føtter, lange dagsmarsjer, knappe forsyninger, dårlig brød, dårlige maiskaker, harskt smør, dårlig honning, markspist bacon og ost osv. Selv ikke en hund kunne bjeffe mot enkelte av mennene uten at de knurret overfor Joseph. Hvis de måtte slå leir med dårlig vann, ble det nesten opprør. Men vi var Sions leir, og mange av oss unnlot å holde bønn, var tankeløse, skjødesløse, hensynsløse, tåpelige eller ondskapsfulle, men vi var ikke klar over det. Joseph måtte være overbærende og veilede oss, som barn. Men det var mange i leiren som aldri klaget, og som alltid var rede og villige til å gjøre det vår leder ønsket.»¹⁵

Det følgende er utdrag fra profetens historie for mai 1834: «Hver kveld før vi la oss til å sove, på trompetens signal, bøyde vi oss for Herren i de forskjellige teltene og oppsendte vår takk og våre bønner. Da morgentrompeten lød ca. klokken fire, var igjen alle mann på sine knær for Herren og søkte hans velsignelser for dagen.»¹⁶

27. mai 1834: «Til tross for at våre fiender kom med stadige trusler om vold, fryktet vi ikke. Heller ikke nølte vi med å fortsette vår reise, for Gud var med oss, og hans engler gikk foran oss, og troen i vår lille gruppe var urokkelig. Vi vet at vi ble ledsaget av engler, for vi så dem.»¹⁷

29. mai 1834: «Jeg oppdaget at noen i mitt kompani hadde fått surt brød, mens jeg hadde fått godt og søtt brød av den samme kokken. Jeg irettesatte bror Zebedee Coltrin for forskjellsbehandlingen, for jeg ønsket at mine brødre skulle ha det like godt som meg.»¹⁸

John M. Chidester, et medlem av Sions leir, fortalte: «Sions leir måtte på sin ferd gjennom delstaten Indiana krysse noen svært leie sumpområder. Vi måtte derfor feste tau i vognene for å hjelpe dem gjennom, og profeten var den første mannen ved tauet på sine bare føtter. Dette var karakteristisk for ham i alle vanskeligheter.

Vi fortsatte på vår reise til vi nådde Wakenda-elven, etter å ha reist 40 km uten mat eller hvile. Vi måtte over elven, og vi så at det på den andre siden var et meget egnet leirsted, til glede for de nå trette og sultne mennene. Men da vi kom frem til stedet, kunngjorde profeten for leiren at han følte seg tilskyndet til å dra videre, og idet han tok ledelsen, oppfordret han brødrene til å følge etter.

Dette forårsaket splid i leiren. Lyman Wight og andre nektet først å følge profeten, men kom til slutt etter. Det viste seg at profeten ble inspirert til å fortsette ca. 11 km til. Vi fikk senere høre at ca. 13 km fra det stedet vi krysset elven, var det organisert en gruppe menn som skulle angripe oss den natten.»¹⁹

Under Sions leirs marsj var det noen av deltakerne som knurret og klaget. Profeten irettesatte dem og sa at en katastrofe ville ramme dem om de ikke omvendte seg. Selv om noen fulgte hans rettledning, var det andre som ikke gjorde det. Snart brøt det ut kolera, og noen av leirens medlemmer døde. Orson Hyde, som senere virket i De tolv apostlers quorum, fortalte: «Ble profeten mindre opptatt av leirens velferd? Ble hans følelser for sine venner svekket da de ble tuktet og prøvet? Ble han deres fiende fordi han hadde uttalt seg krast mot dem? Nei! Hans hjerte smeltet av medfølelse – hans bryst glødet av kjærlighet, medlidenhet og vennlighet, og med en nidkjærhet og trofasthet som sømmet seg en venn i nødens stund, tok han seg personlig av de syke og døende og hjalp til med å begrave de døde. Alt han gjorde under denne alvorlige prøvelsen, ga leiren ytterligere forvissning om at han var glad i dem, på tross av alle deres feil og mangler.»²⁰

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Les første avsnitt på s. 279. Hvilke sterke sider ser du i profeten Joseph Smiths tilnærming til lederskap? Hvordan tror du folk flest reagerer på den slags lederskap?
Gjennomgå profetens læresetninger om behovet for at ledere mottar visdom fra Ånden (s. 281-82). Hva kan hjelpe ledere å få den visdommen de trenger?
Gjennomgå det andre hele avsnittet på s. 281. Hvorfor er ydmykhet og uselviskhet nødvendige egenskaper for en leder? Hvilke andre egenskaper synes du en leder skulle ha?
Joseph Smith snakket åpent om sin kjærlighet og sine ømme følelser for de hellige (s. 283). Hvordan vet du om en leder virkelig er glad i deg? Når har du blitt velsignet gjennom en leders kjærlighet?
Studer rapportene om Sions leir på s. 277-79 og 283-85. Hvilke lederegenskaper viste profeten?
Tenk på ditt lederansvar i familien, Kirken, i ditt yrke, på skolen, i samfunnet eller andre steder. Tenk over hva du kan gjøre for å følge Joseph Smiths eksempel.

Aktuelle skriftsteder: 2.Mosebok 18:13-26;Ordspråkene 29:2;Matteus 20:25-28;Alma 1:26;L&p 107:99-100