Kapittel 16: Åpenbaring og den levende profet

Kapittel 16

Åpenbaring og den levende profet

«Himmelens store regel er den at ingenting noensinne skulle gjøres på jorden uten at Han åpenbarer sine hemmeligheter for sine tjenere profetene.»

Fra Joseph Smiths liv

I Kirtland, Ohio, mottok profeten Joseph Smith en strøm av åpenbaringer, og denne perioden har derfor stor betydning for etableringen av læren og Kirkens styremåte. Når profeten mottok disse åpenbaringene, var han ofte sammen med andre ledere i Kirken, og noen skrev ned hans ord etter hvert som han mottok dem fra Herren. Åpenbaringene kom ofte til ham som svar på bønn. Parley P. Pratt, som senere ble medlem av De tolv, var tilstede da profeten mottok åpenbaringen som nå finnes i Lære og pakter 50. Eldste Pratt fortalte:

«Etter at vi hadde holdt bønn i oversettelsesrommet hans, dikterte han i vårt nærvær følgende åpenbaring. Setningene ble uttalt langsomt og meget tydelig og med en pause mellom dem, lang nok til at de kunne nedskrives for hånd av en vanlig skriver… Han nølte aldri og trengte ikke å gjennomlese eller få opplest det som var skrevet, for å holde flyten i det som kom.»¹

Selv om noen åpenbaringer hadde blitt kopiert for hånd til personlig bruk, var de ikke tilgjengelige for Kirkens medlemmer generelt. Joseph Smith visste at Guds åpenbaringer var så viktige at de måtte bevares omhyggelig og gjøres tilgjengelige for verden. I november 1831, på en spesiell konferanse i Hiram, Ohio, bestemte profeten og andre ledere i Kirken seg for å utgi et utvalg av åpenbaringene profeten hadde mottatt så langt. Etter at denne beslutningen var tatt, mottok profeten en guddommelig meddelelse som Herren kalte «mitt forord til boken med mine bud» (L&p 1:6). Denne åpenbaringen, som nå er Lære og pakter kapittel 1, tilkjennega at Herren godkjente at åpenbaringene skulle utgis og forklarte hans hensikter med å gi dem. «Ransak disse bud,» erklærte Herren, «for de er sanne og troverdige, og profetiene og løftene som er i dem, skal alle bli oppfylt» (L&p 1:37). Etter å ha hørt åpenbaringen opplest på konferansens andre dag, «reiste [profeten seg] og uttrykte sine følelser og sin takknemlighet» for denne tilkjennegivelsen av Herrens bifall.²

Etter konferansen, fortalte profeten, «var jeg travelt opptatt med å gjennomgå budene og avholde konferanser i nesten to uker, for fra den første til den tolvte november avholdt vi fire spesielle konferanser. Under siste konferanse … stemte man for at disse åpenbaringene var like verdifulle … som all verdens timelige rikdommer.» Konferansen fastslo også at åpenbaringene er «Kirkens grunnvoll i disse siste dager og er til gagn for verden, idet de viser at nøklene til mysteriene i vår Frelsers rike igjen er betrodd mennesket, og at evighetens rikdommer ligger innenfor de menneskers rekkevidde som er villige til å leve ved hvert ord som utgår fra Guds munn».³

Håndskrevne kopier av åpenbaringene ble sendt til William W. Phelps i Missouri for å bli utgitt som Budenes bok. Bror Phelps, som hadde blitt befalt av Herren å dra til Missouri og bli Kirkens boktrykker (se L&p 57:11), begynte snart å sette typene til boken. 20. juli 1833 ødela imidlertid en mobb trykkpressen og mesteparten av de trykte arkene. Noen av de løse arkene ble reddet av Kirkens medlemmer og bundet inn enkeltvis, men boken ble aldri utgitt offentlig. I 1835 ble åpenbaringene som var tiltenkt Budenes bok, så vel som mange andre åpenbaringer, utgitt i Kirtland som Lære og pakter. Med ytterligere åpenbaringer som er lagt til etter 1835, står denne boken som et vitne om at Gud taler i dag gjennom sin levende profet, Kirkens president, for at hans kirke skal motta velsignelser og veiledning.

Joseph Smiths læresetninger

Gud har alltid ledet sitt folk og sin kirke gjennom åpenbaring.

9. trosartikkel: «Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.»⁴

«Vi kan aldri forstå det som er av Gud og himmelen, uten ved åpenbaring. Vi kan åndeliggjøre og gi uttrykk for meninger i all evighet, men det gir oss ingen myndighet.»⁵

«Læren om åpenbaring overgår langt læren om ingen åpenbaring, for én sannhet åpenbart fra himmelen er like mye verd som alle eksisterende sekters oppfatninger tilsammen.»⁶

«Ingen frelse kan finne sted uten åpenbaring, og uten den vil det være nytteløst for noen å være en tjener… Ingen mann kan bli Jesu Kristi tjener med mindre han har et vitnesbyrd om Jesus, for det er dette som er profetiens ånd [se Johannes’ åpenbaring 19:10]. Hver gang frelse er blitt formidlet, har det skjedd ved vitnesbyrd. Mennesker i vår tid bærer vitnesbyrd om himmel og helvete uten å ha sett noen av delene, og jeg våger å si at intet menneske vet disse ting uten gjennom profetiens ånd.»⁷

«Jesus sier: “På denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.” [Matteus 16:18.] Hvilken klippe? Åpenbaring.»⁸

«Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble grunnlagt på direkte åpenbaring, slik Guds sanne kirke alltid har blitt ifølge Skriftene (Amos 3:7 og Apostlenes gjerninger 1:2), og ved Guds vilje og velsignelser har jeg vært et redskap i hans hånd, så langt, til å fremme Sions sak.»⁹

Profeten talte på en konferanse i Kirken i april 1834: «President Joseph Smith jr. leste det annet kapittel av Joels profeti, ba og talte til konferansen som følger: … “Vi er i en helt annen situasjon enn noe folk som noen gang har levd her på jorden. Følgelig kan de åpenbaringene som tidligere er gitt, ikke passe til våre forhold, for de ble gitt til et annet folk som levde før oss. Men i de siste dager skulle Gud samle en levning som skulle sørge for utfrielse, både i Jerusalem og i Sion [se Joel 3:5]. Men hvis Gud ikke ga flere åpenbaringer, hvor skulle vi så finne Sion og denne levningen? …’

Presidenten ga så en beretning om hvordan han mottok og oversatte Mormons bok, om åpenbaringen om Arons prestedømme, Kirkens opprettelse i 1830, åpenbaringen om Det høye prestedømme og utgytelsen av Den hellige ånds gave over Kirken, og sa: “Tar du bort Mormons bok og åpenbaringene, hvor er så vår religion? Vi har ingen.”»¹⁰

Kirkens president er utnevnt til å motta åpenbaring fra Gud for Kirken. Den enkelte kan motta åpenbaring for sitt eget ansvarsområde.

«Jesus … satte i sin kirke først noen til apostler, for det annet profeter, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning osv. … Himmelens store regel er den at ingenting noensinne skulle gjøres på jorden uten at Han åpenbarer sine hemmeligheter for sine tjenere profetene, ifølge Amos 3:7.»¹¹

I september 1830 flyttet Joseph og Emma Smith fra Harmony, Pennsylvania, til Fayette, New York. Da de kom frem, oppdaget de at noen hellige ble ført vill av påstander om falske åpenbaringer: «Til vår store sorg, … fant vi snart ut at Satan hadde ligget på lur for å bedra og søkt noen å fortære. Bror Hiram Page var i besittelse av en viss sten, som han hadde benyttet til å motta visse “åpenbaringer” angående Sions oppbyggelse, Kirkens orden osv., og alt sammen var fullstendig i strid med den orden som skulle finnes i Guds hus, slik den er beskrevet i Det nye testamente, så vel som i våre nyere åpenbaringer. Ettersom det var fastsatt et konferansemøte til 26. september, fant jeg det klokest ikke å gjøre stort mer enn å snakke med brødrene om emnet før konferansen. Men siden vi oppdaget at mange, særlig familien Whitmer og Oliver Cowdery, hadde stor tro på de tingene som ble fremsatt ved denne stenen, fant vi det best å adspørre Herren angående en så viktig sak, og før konferansen begynte, mottok vi følgende:

«Åpenbaring til Oliver Cowdery, gitt i Fayette, New York, september 1830.

“… Se, sannelig, sannelig sier jeg deg, ingen skal utpekes til å motta bud og åpenbaringer i denne kirke bortsett fra min tjener, Joseph Smith jr., for han mottar dem likesom Moses. Og du skal være lydig mot de ting som jeg skal gi til ham…

Og du skal ikke befale ham som er satt over deg og over Kirken. For jeg har gitt ham nøklene til de mysterier og åpenbaringer som er forseglet inntil jeg utpeker en annen i hans sted…

Og videre skal du ta din bror, Hiram Page, og i enerom fortelle ham at det han har skrevet fra denne stenen, ikke er av meg, og at Satan har bedratt ham. For se, disse ting er ikke blitt gitt til ham, ei heller skal noen i denne kirke bli gitt noe som strider mot Kirkens pakter.

For alle ting må gjøres med orden og med felles samtykke i kirken, ved troens bønn.” [L&p 28:2-3, 6-7, 11-13.] …

Omsider begynte konferansen. Den tidligere nevnte stenen ble drøftet, og etter en grundig granskning ga bror Page, så vel som hele Kirken som var tilstede, avkall på den nevnte stenen og alt som var forbundet med den, til gjensidig tilfredsstillelse og glede for alle.»¹²

«Presidentene, eller Det første presidentskap, leder Kirken, og åpenbaringer om Guds sinn og vilje med Kirken skal komme gjennom dette presidentskapet. Dette er himmelens orden og en makt og rettighet dette [melkisedekske] prestedømme har. Hver embetsmann i denne kirke har også rett til å motta åpenbaringer med hensyn til sitt spesielle kall og sine spesielle plikter i Kirken»¹³.

«Vi betrakter oss ikke som bundet til å motta åpenbaring fra noen mann eller kvinne uten at vedkommende er lovlig kalt og ordinert til denne myndighet og kan føre tilstrekkelig bevis for det.

… Det er i strid med Guds orden at noen medlemmer av denne kirke – eller hvem det ellers måtte være – mottar instruksjoner for dem som har et høyere myndighetsområde enn de selv. Derfor vil du forstå at det er høyst upassende å gi akt på hva de sier. Hvis noen får se eller blir besøkt av et himmelsk sendebud, da skjer dette for å gagne og opplyse vedkommende selv, for de prinsipper, den styreform og de læresetninger som er av fundamental betydning i Kirken, sorterer under rikets nøkler.»¹⁴

Kirkens president formidler Guds ord til oss for vår tid og generasjon.

Heber C. Kimball sa følgende mens han var rådgiver for president Brigham Young: «Bror Joseph Smith sa mang en gang til bror Brigham og meg selv, og til andre, at han var Guds representant blant oss, som skulle undervise og veilede oss og irettesette de som gjorde galt.»¹⁵

Wilford Woodruff, Kirkens fjerde president, fortalte: «Jeg vil snakke om et bestemt møte jeg deltok på i byen Kirtland i min ungdom. På dette møtet ble det sagt ting … i forbindelse med de levende orakler og med hensyn til Guds skrevne ord… En ledende mann i Kirken reiste seg og talte om emnet og sa: “Dere har Guds ord foran dere i Bibelen, Mormons bok og Lære og pakter. Dere har Guds skrevne ord, og dere som gir åpenbaringer, skulle gi åpenbaringer i tråd med disse bøkene, ettersom det som er skrevet i disse bøkene, er Guds ord. Vi skulle begrense oss til dem.”

Da han var ferdig, vendte bror Joseph seg til bror Brigham Young og sa: “Bror Brigham, jeg vil at du skal gå på talerstolen og fortelle oss om ditt syn på de levende orakler og Guds skrevne ord.” Bror Brigham gikk opp på talerstolen, tok Bibelen og la den ned. Han tok Mormons bok og la den ned, og han tok Lære og pakter og la den ned foran seg og sa: “Der er Guds skrevne ord til oss; det handler om Guds verk fra verdens begynnelse og nesten til vår tid. Sammenlignet med [levende] orakler betyr disse bøkene ingenting for meg. Disse bøkene formidler ikke Guds ord direkte til oss i dag, slik som ordene til en profet eller en mann som bærer det hellige prestedømme i vår egen tid og generasjon. Jeg vil heller ha de levende orakler enn alt som er skrevet i bøkene.” Det var hans syn på saken. Da han var ferdig, sa bror Joseph til forsamlingen: “Bror Brigham har fortalt dere Herrens ord, og han har fortalt dere sannheten.”»¹⁶

Brigham Young, Kirkens annen president, fortalte: «For mange år siden sa profeten Joseph at om folket ville ha mottatt de åpenbaringene han var i besittelse av og handlet klokt i tråd med dem, ifølge Herrens vilje, kunne de ha vært mange år lenger fremme i sin evne til å handle og forstå enn de da var.»¹⁷

Vi oppholder Kirkens president og andre ledere i Kirken ved å be for dem og gi akt på deres råd.

Joseph Smith skrev at det følgende fant sted under innvielsen av Kirtland tempel, 27. mars 1836: «Jeg holdt så en kort tale og ba de forskjellige quorumene og hele de helliges forsamling om å anerkjenne Det første presidentskap som profeter og seere, og å oppholde dem ved sine bønner. De inngikk alle pakt om å gjøre det, ved å reise seg.

Jeg ba så quorumene og de helliges forsamling om å anerkjenne De tolv apostler, som var tilstede, som profeter, seere og åpenbarere og spesielle vitner for alle jordens nasjoner, idet de hadde rikets nøkler til å låse det opp eller få det til å bli gjort blant dem, og oppholde dem ved sine bønner, noe de samtykket i ved å reise seg.

Jeg ba så quorumene og de helliges forsamling om å anerkjenne De syttis presidenter … og å oppholde dem ved sine bønner, noe de gjorde ved å reise seg…

Avstemningen var enstemmig i hvert tilfelle, og jeg profeterte for alle at i den grad de ville oppholde disse mennene i deres ulike stillinger, … ville Herren velsigne dem, ja, i Jesu Kristi navn skulle himmelens velsignelser være deres.»¹⁸

«I likhet med dem som holdt Moses’ hender oppe [se 2. Mosebok 17:8-13], la oss holde oppe hendene til dem som er utnevnt til å lede rikets anliggender, slik at de kan bli styrket og være i stand til å utføre sine store planer og være redskaper til å utføre de siste dagers store verk.»¹⁹

«Hvis noen gjør noe bare fordi de blir rådet til å gjøre det, men likevel surmuler hele tiden de gjør det, er det til ingen nytte for dem. De kunne like gjerne ha latt være å gjøre det. Det finnes dem som hevder å være hellige som er tilbøyelige til å surmule og finne feil når rettledning blir gitt som er i strid med deres syn, til og med når de selv ber om rettledning, og i enda større grad når rettledning gis uoppfordret og den ikke harmonerer med deres oppfatning. Men, brødre, vi håper på noe bedre av de fleste av dere. Vi regner med at dere ønsker rettledning fra tid til annen, og at dere med et villig sinn vil rette dere etter dent, når som helst dere mottar den fra riktig kilde.»²⁰

Eliza R. Snow skrev: «[Joseph Smith] sa at om Gud hadde utnevnt ham og utvalgt ham som et redskap til å lede Kirken, hvorfor ikke la ham gjennomføre det? Hvorfor stå i veien når han er utnevnt til å gjøre noe? Hvem kjenner Guds hensikter? Åpenbarer han ikke ting annerledes enn vi forventer? [Profeten] sa at han stadig reiste seg igjen, selv om alt tynget ham ned, sto i veien for ham og motarbeidet ham. Men til tross for all denne motstanden, blir det alltid bra til slutt…

Han irettesatte dem som var tilbøyelige til å finne feil ved behandlingen av Kirkens anliggender, og sa at Gud hadde kalt ham til å lede Kirken og at han ville lede den på riktig måte. De som prøver å blande seg inn, vil bli gjort til skamme når deres egen dårskap blir tilkjennegitt.»²¹

De som forkaster den levende profet, vil ikke få fremgang og vil føre Guds straffedommer over seg.

«Til tross for at bokstavelig talt all kunnskap kommer fra Gud, har likevel ikke alle trodd på den som åpenbaring når den har blitt åpenbart…

Noah var et fullkomment menneske, og hans kunnskap eller åpenbaring om det som skulle finne sted på jorden, gjorde ham i stand til å forberede seg og redde seg selv og sin familie fra flommens ødeleggelse. Denne kunnskapen, eller åpenbaringen, … ble ikke trodd av jordens innbyggere. De visste at Adam var det første mennesket, skapt i Guds bilde, at han var et godt menneske, at Enok vandret med Gud i 365 år og ble tatt opp til himmelen uten å smake døden. Men de kunne ikke tåle den nye åpenbaringen. Det gamle tror vi på fordi våre forfedre gjorde det, men kom ikke med nye åpenbaringer. Og flommen feide dem bort…

Det samme prinsippet … ble tydelig tilkjennegitt blant jødene da Frelseren kom i kjødet. [De] skrøt av de gamle åpenbaringene, pyntet de dødes graver, betalte tiende av mynte og anis, holdt lange bønner for å vise seg frem og krysset sjø og land for å få konvertitter, men når nye åpenbaringer kom rett fra munnen til selve den store Jeg er, tålte de det ikke – det ble for mye for dem. Det viste hvor fordervet den generasjonen var, i likhet med andre før dem, og de ropte: Bort med ham, korsfest ham! …

Atter en gang ble samme fremgangsmåte og språk benyttet da Mormons bok kom til denne generasjon. Den gamle åpenbaringen, de gamle patriarkene, pilegrimene og apostlene, var velsignet. Vi tror på dem, men de nye kan vi ikke tåle.»²²

«Verden har alltid forvekslet falske profeter med de sanne, og de som ble sendt av Gud, anså de for å være falske profeter, og derfor drepte, stenet, straffet og fengslet de de sanne profetene, som måtte skjule seg “i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler” [se Hebreerne 11:38], og selv om de var jordens aller mest hederlige mennesker, ble de kastet ut av deres samfunn som landstrykere, mens de vernet om, hedret og støttet kjeltringer, omstreifere, hyklere, bedragere og de tarveligste mennesker.»²³

«Jeg har ikke den fjerneste anelse om Kristus kommer til jorden for å forkynne så krasse ting som han forkynte for jødene, men denne generasjon ville forkaste ham fordi han var så krass… Mange mennesker vil si: “Jeg vil aldri svikte deg, men vil alltid stå ved din side.” Men i samme øyeblikk som du underviser dem om noen av rikets mysterier, som er holdt tilbake i himlene for å bli åpenbart for menneskenes barn når de er beredt for dem, da er de de første til å stene deg og slå deg ihjel. Det var dette samme prinsippet som korsfestet den Herre Jesus Kristus, og som vil få menneskene til å drepe profetene i denne generasjon.

Mange ting er [uforklarlige] for menneskenes barn i de siste dager, for eksempel at Gud skulle oppvekke de døde. [De glemmer] at ting har vært skjult fra før verdens grunnvoll ble lagt, som skal åpenbares for spedbarn i de siste dager.

Det finnes en hel del kloke menn og kvinner også i vår midte som er altfor kloke til å bli undervist. Derfor må de dø i sin uvitenhet, og i oppstandelsen vil de oppdage at de har tatt feil. Mange forsegler himmelens dør ved å si: Så langt kan Gud åpenbare, og jeg skal tro på det…

Det har alltid vært slik at når en mann med prestedømmet ble utsendt av Gud og begynte å forkynne evangeliets fylde, da ble han kastet ut av sine venner, som er rede til å slakte ham hvis han lærer dem noe som de anser for å være galt. Og på grunn av dette prinsippet ble Jesus korsfestet.»²⁴

«Ve, ve over det menneske eller den gruppe av mennesker som løfter sin hånd mot Gud og hans vitner i disse siste dager, for de skal nesten bedra selv de utvalgte!

… Når en mann går omkring og profeterer og befaler menneskene å adlyde hans læresetninger, da må han enten være en ekte eller en falsk profet. Falske profeter oppstår alltid for å gå imot ekte profeter, og de profeterer så nær opp til sannheten at de nesten bedrar selv de utvalgte.»²⁵

«Fordi de har forkastet Jesu Kristi evangelium og de profeter som Gud har sendt, har Guds straffedommer hvilt over mennesker, byer og nasjoner i verdens forskjellige tidsaldre, slik tilfellet var med byene Sodoma og Gomorra, som ble utslettet fordi de forkastet profetene.»²⁶

William P. McIntire fortalte: «[Joseph Smith] profeterte at alle som tok lett på åpenbaringene som var gitt, og på ham og hans ord, snart ville måtte gråte og jamre seg … og si: Om vi bare hadde gitt akt på Guds ord og åpenbaringene han har gitt oss.»²⁷

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Gjennomgå beretningen på s. 191, og legg merke til hva de tidlige medlemmene av Kirken mente om åpenbaringene som ble mottatt gjennom Joseph Smith. Hva mener du om Lære og pakter?
Les fjerde avsnitt på s. 192. Hvorfor tror du «ingen frelse kan finne sted uten åpenbaring»?
Gjennomgå s. 193-94. Hvorfor tror du folk noen ganger lar seg lure, slik vi ser i historien om Hiram Page? Hvordan kan vi unngå å bli bedratt av falske profeter eller falske læresetninger?
Gjennomgå de to siste avsnittene på s. 194 og avsnittet som fortsetter på s. 195. Hvilken fordel er det for oss at det bare er én mann som kan motta åpenbaringer for hele Kirken? Hvilke erfaringer har du hvor Herren har gitt deg veiledning i dine spesifikke ansvarsoppgaver?
På s. 195-96 kan du lese hva Joseph Smith og Brigham Young svarte da en mann sa at vi skulle begrense oss til de åpenbaringene som er nedtegnet i Skriftene. Hva ville ha manglet i ditt liv om du begrenset deg til standardverkene, uten å høre den levende profets ord? Hva kan vi gjøre for å følge Brigham Youngs rettledning?
Hva kan vi gjøre for å oppholde Kirkens president og andre ledere i Kirken? (Du finner noen eksempler på s. 196-97.) Hvilken rettledning ga Kirkens president på den siste generalkonferansen? På hvilke måter har du blitt velsignet ved å følge profeten og andre ledere i Kirken?
På hvilke måter forkaster folk Guds profeter? (Du finner noen eksempler på s. 199-201.) Hva er noen mulige konsekvenser av å velge å ikke følge rettledningen fra dem Herren har utvalgt til å lede sin kirke?

Aktuelle skriftsteder: Ordspråkene 29:18; Jakobs bok 4:8; 3. Nephi 28:34; Mormon 9:7-9; L&p 21:1-6