2016
Der jeg skulle være

Å være der vi burde være

Liahona Magazine, 2016/08 Aug

OVER: ILLUSTRASJON AV MARK ROBINSON; TIL HØYRE: ILLUSTRASJONER AV ALYSSA TALLENT

Da jeg var 11, bodde jeg i Manti, Utah, USA. På begynnelsen av året tok primærlæreren min med en fin liten øks som du kunne hugge ved med.

“Den som kommer oftest til Primær i år får beholde øksen,” sa hun. Der og da bestemte jeg meg for å komme hver uke. På slutten av året fikk jeg øksen!

Snart fylte jeg 12 år. Jeg ble ordinert til diakon. Rundt denne tiden flyttet familien min til Madison, Wisconsin, USA. Jeg savnet vennene mine, men var spent på å få nye. Madison var mye større enn Manti. Den nye skolen var stor. Det var ikke mange medlemmer av Kirken der. En dag inviterte noen av de populære ungene meg til en fest. Men festen skulle være samme kveld som en av Kirkens aktiviteter. Fra min erfaring i Primær hadde jeg lært at gode ting skjer når jeg er trofast og deltar på Kirkens møter. Jeg takket for at de inviterte meg, og forklarte hvorfor jeg ikke kunne komme.

Dagen etter festen snakket alle på skolen om den. De hadde drukket alkohol på festen, og alle som hadde vært der fikk masse trøbbel! Jeg var så takknemlig for at jeg hadde vært der jeg burde være.

Jeg er takknemlig for at jeg gikk i Primær og til andre av Kirkens møter mens jeg vokste opp. Jeg lærte viktige ting om evangeliet der. Og jeg hadde det moro på aktivitetene. Vår himmelske Fader velsigner oss når vi prøver å være der vi burde være, og gjøre det vi burde gjøre. Han styrker vår tro. Han beskytter oss mot fristelse og synd.

I Lære og pakter 88:63, sa Jesus, ”Hold dere nær til meg og jeg vil holde meg nær til dere.”Når vi deltar på Kirkens møter, også nadverdsmøtet, holder vi oss nær til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Vi lærer viktige sannheter som veileder oss i våre valg gjennom resten av uken, selv når vi ikke er i kirken og omringet av de som deler vår tro. Når du lever rettferdig, vil Den helllige ånd hjelpe deg å vite hvor du trenger å være og hva du trenger å gjøre.