Døperen Johannes’ misjon

«Døperen Johannes hadde Det aronske prestedømme og var dets rettmessige forvalter og Kristi forgjenger, og kom for å berede veien for ham.»

Fra Joseph Smiths liv

I Harmony, Pennsylvania, fortsatte Joseph Smith i løpet av vinteren 1828-29 arbeidet med oversettelsen av Mormons bok, men arbeidet gikk langsomt. Ikke bare måtte Joseph arbeide på gården for å forsørge sin familie, men han hadde ingen skriver som kunne hjelpe ham på heltid. I nødens stund, mintes han, «ropte [jeg] til Herren at han måtte sørge for en utvei for meg så jeg kunne utføre arbeidet han hadde befalt meg å utføre.»¹ Herren lovet at han ville sørge for den hjelpen Joseph Smith trengte for å kunne fortsette arbeidet med oversettelsen (se L&p 5:34). 5. april 1829 ble den unge skolelæreren Oliver Cowdery med profetens bror Samuel til Harmony for å møte Joseph. Oliver hadde hørt om platene mens han bodde hos profetens foreldre, og etter å ha adspurt Herren om saken, hadde han mottatt en personlig åpenbaring om at han skulle skrive for profeten. 7. april tok de to mennene fatt på oversettelsesarbeidet, med Oliver som skriver.

Mens Joseph og Oliver oversatte fra platene, leste de Frelserens instruksjoner til nephittene om dåp til syndenes forlatelse.² 15. mai gikk de til et skogholt nær profetens hjem for å be Herren om mer forståelse om denne viktige ordinansen. «Vår sjel ble utøst i mektig bønn,» mintes Oliver Cowdery, «for å få vite hvordan vi kunne oppnå velsignelsene ved dåp og Den hellige ånd, ifølge Guds orden, og vi søkte flittig forfedrenes rett og det hellige prestedømmes myndighet, og makt til å forrette i det samme.»³

Joseph Smith skrev ned det som hendte som svar på deres bønn: «Mens vi holdt på med dette, ba og påkalte Herren, steg et himmelsk sendebud ned i en sky av lys, og etter å ha lagt sine hender på oss, ordinerte han oss og sa: Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse, og dette skal aldri mer borttas fra jorden før Levis sønner igjen ofrer et offer til Herren i rettferdighet.

Han sa at dette aronske prestedømme ikke hadde myndighet til å gi håndspåleggelse for Den Hellige Ånds gave, men at den skulle bli overdratt til oss senere…

Det sendebud som besøkte oss ved denne anledning og overdro dette prestedømme til oss, sa at hans navn var Johannes, den samme som kalles døperen Johannes i Det nye testamente, og at han handlet under ledelse av Peter, Jakob og Johannes som hadde nøklene til Melkisedeks prestedømme, et prestedømme han sa ville bli overdratt til oss når tiden var inne» (Joseph Smith – Historie 1:68-70, 72).

Det var en betydningsfull hendelse i profeten Joseph Smiths liv og for fremveksten av Guds rike på jorden, at Døperen Johannes kom. Selv om Joseph Smith hadde sett Gud Faderen og Jesus Kristus, hadde blitt besøkt av himmelske sendebud og hatte fått gullplatene og evnen til å oversette dem, hadde han ennå ikke mottatt prestedømmets kraft og myndighet. Nå var Det aronske prestedømmes myndighet gjengitt til jorden, og Det melkisedekske prestedømmes myndighet skulle snart bli gjengitt. Joseph Smith hadde blitt en lovlig forvalter i Guds rike.

Joseph Smiths læresetninger

Døperen Johannes utførte de viktige oppgavene å berede veien for Frelseren og døpe ham.

«Jeg deltok på et møte i templet [29. januar 1843]… Jeg sa at jeg hadde blitt stilt to spørsmål angående mitt emne sist sabbat, som jeg hadde lovet å besvare offentlig, og at jeg ville benytte denne anledningen.

Spørsmålet oppsto fordi Jesus sa: “Større profet enn Johannes er ingen blant dem som er født av kvinner. Men den minste i Guds rike er større enn han.” [Lukas 7:28.] Hvordan kunne det ha seg at Johannes ble ansett for å være en av de største profetene? Det kunne umulig være på grunn av de miraklene han utførte. [Se Johannes 10:41.]

For det første. Han hadde fått det guddommelige oppdrag å berede veien for Herren. Hvem er noensinne blitt betrodd en slik oppgave før eller siden? Ikke noe menneske.

For det annet. Han var blitt betrodd den store oppgave å døpe Menneskesønnen. Hvem andre hadde fått den ære å gjøre det? Hvem andre hadde et så stort privilegium og en så stor herlighet? Hvem andre fikk anledning til å føre Guds Sønn ned i dåpens bad og se Den hellige ånd dale ned som en due, eller rettere sagt i en dues tegn, som en bekreftelse på denne handling? Duens tegn ble innstiftet før verden ble skapt, til et vitne om Den hellige ånd, og djevelen kan ikke komme i en dues tegn. Den hellige ånd er en person i en persons skikkelse. Den begrenser seg ikke til duens skikkelse, men til duens tegn. Den hellige ånd kan ikke omdannes til en due, men Johannes ble vist en dues tegn for å bekrefte handlingens sannhet, fordi duen er et symbol eller et tegn på sannhet og uskyld.

For det tredje. Johannes var på det tidspunkt den eneste lovlige forvalter av rikets anliggender som fantes på jorden, og han hadde maktens nøkler. Jødene måtte adlyde hans instruksjoner eller bli fordømt av sin egen lov, og Kristus selv fullbyrdet all rettferdighet ved å være lydig mot den lov som han hadde gitt Moses på fjellet, og derved foredlet og hedret han den istedenfor å tilintetgjøre den. Sakarias’ sønn fravristet jødene nøklene, riket, makten og herligheten ved den hellige salvelse og himmelens forordning, og av disse tre grunner er han den største profet som er født av en kvinne.

Spørsmål nummer to: Hvordan kunne den minste i himmelens rike være større enn ham? [Se Lukas 7:28.]

Jeg svarte ved å stille følgende spørsmål: Hvem var det Jesus siktet til da han brukte uttrykket “den minste”? Jesus ble ansett for å være den som hadde minst krav på Guds rike, og som [tilsynelatende] – ifølge deres enfoldighet – var minst berettiget til å kalle seg profet. Det var som om han hadde sagt: “Han som betraktes som den minste iblant dere – eller med andre ord jeg selv – han er større enn Johannes.”»⁴

Det må finnes lovlige forvaltere i Guds rike.

«Noen sier at Guds rike ikke ble opprettet på jorden før på pinsedagen og at døperen Johannes ikke forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, men jeg sier i Herrens navn at Guds rike har vært opprettet på jorden helt fra Adams dager og frem til denne tid. Når som helst det har vært rettferdige mennesker på jorden, som Gud har åpenbart sitt ord til og har gitt makt og myndighet til å forrette i hans navn, og overalt hvor det finnes en Guds prest – en tjener som har makt og myndighet fra Gud til å forrette i evangeliets ordinanser og i Guds prestedømme, der er Guds rike; og fordi de har forkastet Jesus Kristi evangelium og de profeter som Gud har sendt, har Guds straffedommer hvilt over mennesker, byer og nasjoner i verdens forskjellige tidsaldre slik tilfellet var med byene Sodoma og Gomorra, som ble utslettet fordi de forkastet profetene…

Med hensyn til det evangelium og den dåp Johannes forkynte, vil jeg si at Johannes kom og forkynte evangeliet til syndenes forlatelse; han hadde sin myndighet fra Gud, han var Guds orakel, og en stund syntes Guds rike å være hos Johannes alene. Herren lovet Sakarias at han skulle få en sønn som var en etterkommer av Aron, da Herren hadde lovet at prestedømmet skulle fortsette med Aron og hans etterkommere gjennom deres generasjoner. Ingen tiltar seg selv den ære uten at han er kalt av Gud slik Aron ble [se Hebreerne 5:4], og Aron mottok sitt kall ved åpenbaring…

Men, vil noen si, Guds rike kunne ikke opprettes på Johannes’ tid, for Johannes sa at Guds rike var kommet nær. Men jeg vil spørre om det kunne komme dem nærmere enn når det var i Johannes’ hender. Folk behøvde ikke vente til pinsedagen for å finne Guds rike, for Johannes hadde det med seg, og han kom ut av ørkenen og ropte: “Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!” [Matteus 3:2], og han kunne like gjerne ha sagt: “Her ute har jeg Guds rike, og jeg kommer for å hente dere. Jeg har Guds rike, og dere kan få det, og jeg kommer for å hente dere, og hvis dere ikke mottar det, vil dere bli fordømt.” Skriften forteller at hele Jerusalem gikk ut til Johannes’ dåp [se Matteus 3:5-6]. Der fantes en tjener som hadde myndighet, og de som ble døpt, var en konges undersåtter. Guds lover og hans orakler var også der, og derfor var Guds rike der, for intet menneske kunne ha bedre myndighet til å forrette enn Johannes; og vår Frelser underkastet seg selv denne myndighet da han ble døpt av Johannes. Derfor var Guds rike opprettet på jorden også på Johannes’ tid…

Kristus kom slik Johannes hadde sagt [se Markus 1:7], og han var større enn Johannes, for han hadde nøklene til Det melkisedekske prestedømme og til Guds rike og hadde tidligere åpenbart Mose prestedømme. Likevel ble Kristus døpt av Johannes for å fullbyrde all rettferdighet [se Matteus 3:15]…

… [Jesus sier]: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike,” og “himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” [Johannes 3:5; Matteus 24:35.] Hvis et menneske er født av vann og ånd, kan det komme inn i Guds rike. Det er tydelig at Guds rike var på jorden, og Johannes beredte undersåtter til riket ved å forkynne evangeliet til dem og døpe dem, og han banet veien for Frelseren, eller kom som en forløper, og beredte undersåtter for Kristi forkynnelse, og Kristus forkynte i hele Jerusalem på den samme grunn hvor Johannes hadde forkynt… Johannes … forkynte det samme evangelium og den samme dåp som Jesus og apostlene forkynte etter ham…

Når menneskene kan finne ut hva som er Guds vilje, og finne en til å forrette som er lovlig bemyndiget av Gud, da eksisterer også Guds rike; men der hvor disse ting ikke finnes, der er heller ikke Guds rike. Alle ordinanser, systemer og alt som forrettes på jorden, er til ingen nytte for menneskenes barn med mindre det er innstiftet og bemyndiget av Gud. Bare en bemyndiget tjener kan frelse et menneske, for ingen andre vil bli anerkjent verken av Gud eller engler.»⁵

«Døperen Johannes hadde Det aronske prestedømme og var dets rettmessige forvalter og Kristi forgjenger, og kom for å berede veien for ham… Johannes var en prest etter Arons orden før Kristus…

Det aronske prestedømmes nøkler ble overdratt til ham, og han var som en røst av en som roper i ørkenen: “Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!” [Matteus 3:3.] …

Frelseren sa til Johannes: Jeg må døpes av deg. Og hvorfor? For å fullbyrde all rettferdighet [se Matteus 3:15]… Jesus hadde ingen annen lovlig forvalter [enn Johannes].

Uten en lovlig forvalter finnes det ingen frelse mellom Bibelens to permer.»⁶

En person som har Elias’ ånd har fått i oppdrag av Herren å utføre et forberedende arbeid.

«Først har jeg lyst til å si litt om Elias’ ånd, og for å nærme meg emnet vil jeg ta frem noen av de vitnesbyrd vi finner i Skriftene, og også gi mitt eget.

La meg innledningsvis få nevne at jeg gikk inn i skogen for å adspørre Herren gjennom bønn om hans vilje angående meg. Jeg så en engel [døperen Johannes], og han la sine hender på mitt hode og ordinerte meg til en prest etter Arons orden så jeg kunne ha nøklene til dette prestedømme, og dette embede ga meg rett til å forkynne omvendelse og dåp til syndenes forlatelse og også til å døpe. Men jeg ble fortalt at dette embede ikke omfattet håndspåleggelse for å gi Den hellige ånd, at det embede var et større arbeide og skulle gis senere, men at min ordinasjon var et forberedende arbeide, eller en forløper, og at det var dette som var Elias’ ånd, for Elias’ ånd var en forløper som skulle berede veien for den som var større, slik tilfellet var med døperen Johannes. Han kom og ropte i ørkenen: “Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!” [Matteus 3:3.] Og de ble fortalt, hvis de kunne motta det, at dette var Elias’ ånd [se Matteus 11:14]. Johannes var nøye med å fortelle folket at han ikke var dette lys, men at han var sendt ut for å bære vitnesbyrd om det [se Johannes 1:8].

Han fortalte folk at hans misjon besto i å forkynne omvendelse og døpe med vann, men at det var han som skulle komme etter ham som skulle døpe med ild og Den hellige ånd [se Matteus 3:11].

Hvis han hadde vært en bedrager, kunne han ha overskredet sine grenser og ha begynt å utføre ordinanser som ikke falt inn under det embede og kall som tilhørte Elias’ ånd.

Elias’ ånd er å berede veien for en større åpenbaring fra Gud, og det er Elias’ prestedømme eller det prestedømme som Aron ble ordinert til. Og når Gud sender en mann med nøklene til Elias’ makt til verden for å berede grunnen til et større verk, har dette – helt fra tidenes morgen av – blitt kalt for Elias’ lære.

Johannes’ misjon var begrenset til å forkynne og døpe. Det han gjorde, var imidlertid lovlig, og når Jesus Kristus traff noen av Johannes’ disipler, døpte han dem med ild og Den hellige ånd… Johannes overskred ikke sine grenser, men utførte trofast det som henhørte til hans embede. Alle deler av det store byggverk skulle forberedes riktig og anvises riktig plass, og det er nødvendig å vite hvem som har og hvem som ikke har maktens nøkler, ellers vil vi sannsynligvis bli bedratt.

Den person som har Elias’ nøkler, har et forberedende verk å utføre… Elias’ ånd ble åpenbart for meg, og jeg vet at det er sant; derfor taler jeg med frimodighet, for jeg vet så avgjort at min lære er riktig.»⁷

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Les beretningene om da døperen Johannes overdro Det aronske prestedømme til Joseph Smith og Oliver Cowdery (side 81, 86). Hvilken virkning hadde denne begivenheten på Joseph og Oliver? Hvilken virkning har denne begivenheten hatt på deg?
Les det første hele avsnittet på side 81, og legg merke til at Døperen Johannes kalte Joseph og Oliver sine «medtjenere». På hvilke måter kan denne formuleringen hjelpe prestedømsbærere? På hvilke måter kan denne formuleringen påvirke hvordan vi omgås med unge menn som har Det aronske prestedømme?
Gjennomgå avsnittet som begynner på side 81. Hvilke tanker og følelser melder seg om døperen Johannes og den misjonen han utførte mens han levde på jorden?
Profeten Joseph sa at Døperen Johannes var en «lovlig forvalter » (side 82-85). Hva tror du begrepet «lovlig forvalter» betyr med hensyn til prestedømmet? Hvorfor finnes «ingen frelse uten en lovlig forvalter»? (side 85).
Mens du leser det siste avsnittet i kapitlet (side 85-87), gjennomgår du også definisjonen på ordet «Elias», slik den finnes i Veiledning til Skriftene (se Veiledning til Skriftene, s. 31). Hva er Elias’ ånd? Hvordan beredte Døperen Johannes veien for Frelserens komme?
Joseph Smith sa at overdragelsen av Det aronske prestedømme er «et forberedende arbeide» fordi det bereder veien for noe større (side 86). Hva kan bærere av Det aronske prestedømme gjøre for å forberede seg til å motta Det melkisedekske prestedømme? Hva kan foreldre, besteforeldre, lærere og ledere gjøre for å hjelpe dem å forberede seg?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 3:1-17; 1. Nephi 10:7-10; Joseph Smiths oversettelse, Matteus 3:43-46