Mormons bok – Sluttstenen i vår religion

«Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion.»

Fra Joseph Smiths liv

Det hadde gått over tre år siden den morgenen i 1820 da Joseph Smith hadde knelt ned i bønn for å få vite hvilken kirke han skulle slutte seg til. Den unge profeten var nå 17 år gammel, og han ønsket å vite hvordan hans stilling var overfor Gud, og å få tilgivelse. Om kvelden 21. september 1823 gikk Joseph og la seg på sitt loftssoverom i familiens tømmerhus i Palmyra, New York, men han var våken etter at de andre i rommet hadde sovnet, idet han ba inderlig om å få vite mer om Guds hensikter med ham. «[Jeg] henga meg i bønn og påkallelse til Den Allmektige Gud,» sa han, «og ba om tilgivelse for alle mine synder og tåpeligheter og også om en tilkjennegivelse, så jeg kunne få vite hvordan min situasjon og stilling var overfor ham, for jeg hadde full tillit til at jeg ville få en guddommelig tilkjennegivelse som jeg tidligere hadde fått» (Joseph Smith – Historie 1:29).

Som svar på sin bønn så Joseph et lys i rommet som ble sterkere og sterkere inntil rommet var «lysere enn ved middagstid». Et himmelsk sendebud viste seg ved hans seng, stående i luften, kledd i en kjortel som var «overmåte hvit». (Joseph Smith – Historie 1:30-31.) Dette sendebudet var Moroni, den siste nephittprofeten, som århundrer tidligere hadde gravd ned platene som Mormons bok var skrevet på, og som nå hadde nøklene til denne hellige opptegnelsen (se L&p 27:5). Han var blitt sendt for å fortelle Joseph at Gud hadde tilgitt hans synder¹ og hadde et stort verk for ham å utføre. Som en del av dette arbeidet skulle Joseph gå til en høyde i nærheten, hvor en hellig opptegnelse skrevet på gullplater lå oppbevart. Denne opptegnelsen var skrevet av profeter som hadde levd på det amerikanske kontinent i oldtiden. Ved Guds gave og kraft skulle Joseph oversette opptegnelsen og bringe den frem til verden.

Dagen etter gikk Joseph til høyden hvor platene med Mormons bok var nedgravd. Der møtte han Moroni og så platene, men han ble fortalt at han ikke ville motta dem før om fire år. Han skulle gjennom en viktig periode med forberedelse som ville gjøre ham i stand til å utføre den hellige oppgaven å oversette Mormons bok. Joseph dro tilbake til høyden 22. september hvert år de neste fire årene for å motta ytterligere instruksjoner av Moroni. (Se Joseph Smith – Historie 1:33-54.) I løpet av disse årene fikk han også «mange besøk av Guds engler som fortalte om de storslåtte og strålende begivenhetene som ville finne sted i de siste dager»².

Denne perioden med forberedelse ga også profeten ekteskapets velsignelse. I januar 1827 giftet han seg med Emma Hale, som han hadde møtt mens han arbeidet i Harmony, Pennsylvania. Emma skulle bli en viktig medhjelper for profeten gjennom hele hans virke. 22. september 1827 ble hun med ham til høyden og ventet i nærheten mens Moroni overleverte platene til profeten.

Med de hellige opptegnelsene i sin besittelse fant Joseph snart ut hvorfor Moroni hadde advart ham og bedt ham om å beskytte platene (se Joseph Smith – Historie 1:59-60). En lokal mobb begynte å plage profeten og gjorde gjentatte forsøk på å stjele platene. En kald dag i desember 1827, i håp om å finne et sted de kunne arbeide i fred, forlot Joseph og Emma familien Smiths hjem for å søke tilflukt hos Emmas foreldre i Harmony. Der tok profeten fatt på oversettelsesarbeidet. I februar ble Martin Harris, en venn av familien Smith fra Palmyra, inspirert til å reise til Harmony for å hjelpe profeten. Med Martin som skriver fortsatte Joseph med oversettelsen av den hellige opptegnelsen.

Resultatene av profetens arbeid skulle senere bli utgitt som Mormons bok. Denne bemerkelsesverdige boken, som inneholder evangeliet i sin fylde, står som et vitnesbyrd om sannheten av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Joseph Smiths profetiske misjon.

Joseph Smiths læresetninger

Mormons bok ble oversatt ved Guds gave og kraft.

Som svar på spørsmålet: «Hvor og hvordan fikk du tak i Mormons bok?» svarte Joseph Smith: «Moroni, som anbragte platene i en høyde i Manchester, Ontario County, New York, og som hadde vært død og var oppstått fra de døde, viste seg for meg og fortalte meg hvor de lå, og han forklarte også hvordan jeg skulle oppnå dem. Jeg fikk dem, og også urim og tummim som lå sammen med dem, og ved hjelp av disse oversatte jeg platene, og slik fremkom Mormons bok.»³

«Jeg fikk vite [av Moroni] hvor noen plater var oppbevart som det var gravert forkortede opptegnelser på av profeter som hadde levd i tidligere tider på dette kontinent… Disse opptegnelsene var gravert på plater som hadde utseende av gull, og hver plate var 15 cm bred og 20 cm lang, og ikke fullt så tykk som vanlig blikk. De var dekket med graveringer av egyptiske skrifttegn og var bundet sammen til ett bind på samme måte som sidene i en bok, med tre ringer som gikk tvers igjennom alt sammen. Boken var omtrent 15 cm tykk, og en del av den var forseglet. Skrifttegnene i den uforseglede delen var små og vakkert gravert. I boken fantes det mange ting som viste at den var antikk i hele sin konstruksjon, og den bar preg av stor dyktighet når det gjaldt graveringskunst. Sammen med opptegnelsene lå et merkelig redskap som de gamle kalte “urim og tummim”, som besto av to gjennomsiktige stener i en buet innfatning som var festet til en brystplate. Ved hjelp av urim og tummim oversatte jeg opptegnelsen ved Guds gave og kraft.»⁴

«Ved Guds kraft oversatte jeg Mormons bok fra hieroglyfer, kunnskapen om disse var tapt for verden, og i denne fantastiske begivenheten sto jeg alene med en ny åpenbaring, en ulærd ungdom som måtte kjempe mot verdens visdom og en samlet uvitenhet gjennom 1800 år.»⁵

«Jeg har lyst til å nevne her at tittelsiden i Mormons bok er en ordrett oversettelse tatt fra det aller siste blad på venstre side av den samling eller bøker av plater som inneholdt den opptegnelse som er blitt oversatt, og hvor skrivemåten generelt er slik den vanligvis er på hebraisk [det vil si fra høyre til venstre]. Denne tittelsiden er på ingen måte komponert i nyere tid verken av meg eller noe annet menneske som har levd eller lever i denne generasjon… [Jeg] gjengir … nedenfor den del av tittelsiden i den engelske versjon av Mormons bok, som er en ekte og ordrett oversettelse av tittelsiden i originaleksemplaret av Mormons bok slik den var nedtegnet på platene.

«“MORMONS BOK.

En beretning skrevet ved Mormons hånd på plater tatt fra Nephis plater.

Dette er derfor en forkortelse av Nephis folks opptegnelser og også av lamanittenes – skrevet til lamanittene, som er en levning av Israels hus, og også til jøde og hedning – skrevet på befaling og også ved profetiens og åpenbaringens ånd – skrevet og forseglet og skjult ved Herren for at den ikke skulle ødelegges – for å komme frem ved Guds gave og kraft og bli oversatt – forseglet ved Moronis hånd og trygt skjult ved Herren, for, når tiden var inne, å komme frem gjennom hedningefolkene – oversatt ved Guds gave.

Likeså en forkortelse tatt fra Ethers bok, som er en opptegnelse om Jareds folk som ble adspredt på den tid da Herren forvirret folkets språk da de bygget et tårn for å nå opp til himmelen – for å vise levningen av Israels hus de store ting Herren har gjort for deres fedre, og for at de kan kjenne Herrens pakter og vite at de ikke for alltid er forkastet – og også for å overbevise jøde og hedning om at Jesus er Kristus, den evige Gud, som åpenbarer seg for alle nasjoner – og hvis det skulle finnes feil, er de av mennesker. Fordøm derfor ikke det som er av Gud, så dere kan finnes plettfrie for Kristi domstol.”»⁶

Herrens visdom er større enn djevelens list.

Innen 14. juni 1828 hadde Joseph Smiths arbeid med oversettelsen av Mormons bok resultert i 116 manuskriptsider. Så hendte det noe som ga profeten viktig innsikt i hvordan Gud ledet arbeidet med å frembringe denne hellige opptegnelsen. Profeten skrev: «En tid etter at Martin Harris hadde begynt å skrive for meg, begynte han å mase på meg om å få lov til å ta med seg det han hadde skrevet, hjem og vise det frem, og han ønsket at jeg skulle spørre Herren gjennom urim og tummim om han kunne gjøre det. Jeg spurte, og svaret var at det kunne han ikke. Men han slo seg ikke til ro med svaret og ønsket at jeg skulle spørre på nytt. Jeg gjorde det, og svaret var det samme som sist. Likevel var han ikke tilfreds, men insisterte på at jeg skulle spørre enda en gang.

Etter mange anmodninger spurte jeg igjen Herren, og tillatelse ble gitt til å la ham få det som var skrevet, på visse betingelser, som var at han bare skulle vise dem til sin bror, Preserved Harris, sin egen hustru, sin far og sin mor, og en Mrs. Cobb, som var søster av hans hustru. I overensstemmelse med dette siste svaret forlangte jeg at han avla et høytidelig løfte til meg om at han ikke skulle gjøre noe annet enn det han var blitt fortalt. Han gjorde det. Han avla løftet som jeg avkrevde ham, tok de skrevne sidene og gikk. Men til tross for de store restriksjonene han var pålagt og det høytidelige løftet han [Martin Harris] hadde avlagt, viste han dem til andre, og ved list tok de dem fra ham, og de har aldri til denne dag blitt funnet.»⁷

I forordet til den første utgaven av Mormons bok erklærte profeten at Guds hensikter ikke kunne forpurres av tapet av de 116 sidene: «Ettersom mange falske rykter er spredt om [Mormons bok] og mange ulovlige tiltak er gjort av ugudelige og utspekulerte mennesker for å prøve å ødelegge meg og dette verk, vil jeg informere dere om at jeg oversatte, ved Guds gave og kraft, og fikk nedskrevet, 116 sider, som jeg hentet fra Lehis bok, som ble forkortet av Moroni fra Lehis plater. Den nevnte beretning har en eller flere personer stjålet og holdt skjult for meg, til tross for mine iherdige anstrengelser for å få dem tilbake. Jeg har blitt befalt av Herren at jeg ikke skal oversette det samme om igjen, for Satan har oppegget dem til å friste Herren sin Gud ved å forandre ordene, slik at de skulle få en annen betydning enn det jeg oversatte og fikk skrevet, og hvis jeg skulle gi ut de samme ordene igjen, eller med andre ord, hvis jeg skulle oversette de samme ordene igjen, ville de offentliggjøre det de hadde stjålet, og Satan ville oppegge denne generasjons hjerter til ikke å motta dette verk. Men se, Herren sa til meg: Jeg vil ikke tillate at Satan får gjennomføre sin onde plan i dette. Derfor skal du oversette fra Nephis plater, inntil du kommer til det som du har oversatt og som du har i behold. Og se, du skal utgi den som Nephis opptegnelse, og således vil jeg forvirre dem som har forandret mine ord. Jeg vil ikke tillate at de ødelegger mitt verk, ja, jeg vil vise dem at min visdom er større enn djevelens list. [Se L&p 10:38-43.]

Derfor har jeg, ifølge Guds befaling, ved hans nåde og barmhjertighet, utført det han har befalt meg i denne saken.»⁸

Mormons bok er Guds ord.

«Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok.»⁹

8. trosartikkel: «Vi tror at Bibelen er Guds ord så langt som den er riktig oversatt. Vi tror også at Mormons bok er Guds ord.»¹⁰

«I [Mormons bok] kan vi lese at vår Frelser viste seg på dette kontinent etter sin oppstandelse, at han her forkynte evangeliet i all dets rikdom, fylde, kraft og velsignelse, at de hadde apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister, den samme orden, det samme prestedømme, de samme ordinanser, gaver, krefter og velsignelser som man hadde på det østlige kontinent, at folket ble avskåret som følge av sine overtredelser, at de siste av de profeter som levde blant dem, ble befalt å skrive en forkortelse av deres profetier, historie osv., og deretter skjule disse opptegnelsene i jorden så de skulle komme frem og sammen med Bibelen oppfylle Guds hensikter i de siste dager.»¹¹

David Osborn var tilstede da Joseph Smith forkynte i Far West, Missouri, i 1837. Han mintes at profeten uttalte følgende ord: «Mormons bok er sann, akkurat det den utgir seg for å være, og for dette vitnesbyrdet regner jeg med å avlegge regnskap på dommens dag.»¹²

Skriftene oppmuntrer og trøster oss og gjør oss vise til frelse.

«Oppbyggelsen av riket er knyttet til trykkingen og spredningen av Mormons bok, Lære og pakter … og den nye oversettelsen av [Bibelen]. Det er unødvendig å si noe om disse verkene. De som har lest dem og har drukket fra den kunnskapens elv som de formidler, vet å sette pris på dem, og selv om dårer spotter dem, vil de likevel gjøre mennesker vise til frelse og feie bort overtroens spindelvev, kaste lys over Jehovas planer som allerede er gjennomført, og stake ut fremtiden i all dens grufulle og strålende realitet. De som har smakt fordelene av å studere disse verkene, vil utvilsomt kappes med hverandre i sin iver etter å sende dem over hele verden, så enhver sønn av Adam kan få nyte de samme privilegiene og glede seg over de samme sannhetene.»¹³

«[De siste dagers skrifter publiseres] for at de ærlige av hjertet kan få trøst og oppmuntring og vandre glade gjennom livet, etter hvert som deres sjeler blir kjent med og deres forstand opplyst av en kunnskap om Guds verk gjennom forfedrene, så vel som det han skal gjøre i de siste dager for å oppfylle forfedrenes ord.»¹⁴

«Vi tar den hellige skrift i vår hånd og erkjenner at den ble gitt ved direkte inspirasjon til menneskets beste. Vi tror at Gud nedlot seg til å tale fra himlene og forkynne sin vilje om den menneskelige familie, for å gi dem rettferdige og hellige lover, for å regulere deres adferd, veilede dem på en direkte måte slik at han, når tiden er inne, kan ta dem til seg og gjøre dem til medarvinger med sin Sønn.

Men når man først erkjenner dette faktum, nemlig at himmelens umiddelbare vilje finnes i Skriften, er vi da ikke som fornuftsvesener bundet til å leve i overensstemmelse med alle dens forskrifter? Vil det noensinne gagne oss om vi bare medgir at dette er himmelens vilje, men ikke etterlever alle deres læresetninger? Øver vi ikke vold mot himmelens Høyeste intelligens når vi erkjenner at disse læresetningene er sanne, men ikke er lydige mot dem? Krenker vi ikke ved en slik oppførsel vår egen karakter og vårt eget bedre vitende som himmelen har utstyrt oss med? Dette er grunnen til at hvis vi mottar direkte åpenbaringer fra himmelen, da er slike åpenbaringer visselig aldri blitt gitt for å omgås lettsindig uten at den som gjør det, nedkaller mishag og hevn over sitt eget hode hvis det finnes rettferdighet i himmelen; og at så er tilfelle, må enhver innrømme som erkjenner sannheten og kraften i Guds læresetninger, samt hans velsignelser og forbannelser slik vi finner dem i Den hellige skrift…

Den som kan se at Den allmektige har skrevet i himlene, kan også se Guds egen håndskrift i Den hellige bok. Den som leser i den oftest vil like den best, og den som er best kjent med den, vil gjenkjenne håndskriften overalt hvor han ser den, og så snart den oppdages, vil vedkommende ikke bare anerkjenne den, men også være lydig mot alle dens himmelske forskrifter.»¹⁵

«Å, dere tolv og alle hellige, dra nytte av denne viktige nøkkel – slik at dere i alle deres prøvelser, vanskeligheter, fristelser, trengsler, lenker, fangenskap og død ser til at dere ikke svikter himmelen, at dere ikke svikter Jesus Kristus, at dere ikke svikter brødrene, at dere ikke svikter Guds åpenbaringer, hva enten de finnes i Bibelen, Mormons bok eller Lære og pakter eller noen andre som er blitt eller som noensinne vil bli gitt og åpenbart for menneskene i denne eller i den kommende verden.»¹⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Gjennomgå det Joseph Smith opplevde mellom 21. september 1823 og 22. september 1827 (s. 59-60). Hvordan tror du disse erfaringene forberedte ham til å oversette gullplatene? På hvilke måter har du blitt forberedt til kall fra Herren?
Gjennomgå det første hele avsnittet på side 63, og legg merke til hensiktene med Mormons bok. På hvilke måter har du sett disse hensiktene oppfylt i ditt eget og andres liv?
Hva lærer du om Gud ved å grunne på profetens beretning om tapet av de 116 manuskriptsidene (side 64)? Hvordan kan en forståelse av denne beretningen påvirke de avgjørelsene vi tar?
Les tredje avsnitt på side 64. Legg merke til at i en bue laget av sten, ligger sluttstenen på toppen og holder alle de andre stenene på plass. Hvordan er Mormons bok «sluttstenen i vår religion»? Hvordan har Mormons bok hjulpet deg å «komme nærmere Gud»?
Joseph Smith snakket om velsignelsene som kommer av å ha «drukket fra kunnskapens elv» i Skriftene og «smakt fordelene» av Guds verden (side 65). Hva sier disse formuleringene deg om skriftstudium? Hva kan vi gjøre for at vårt skriftstudium skal bli mer meningsfylt?
Les avsnittet som begynner på side 65. Hvorfor tror du at de som studerer Skriftene, utvikler en iver etter å dele dem med andre? Hva kan vi gjøre for å dele Mormons bok med andre? Hvilke erfaringer har du hatt når du har delt Mormons bok med noen eller når noen har delt den med deg?
Les det siste avsnittet på side 65. Hvilke skriftsteder i Mormons bok har gitt deg «trøst og oppmuntring»? På hvilke måter har Mormons bok opplyst din forstand?

Aktuelle skriftsteder: Esekiel 37:15-17; innledningen til Mormons bok; 1. Nephi 13:31-42; 2. Nephi 27:6-26; L&p 20:6-15; Joseph Smith – Historie 1:29-54