Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 3: Jesus Kristus, verdens guddommelige Forløser


Kapittel 3

Jesus Kristus, verdens guddommelige Forløser

«Frelse kunne ikke komme til verden uten Jesu Kristi mellomkomst.»

Fra Joseph Smiths liv

Mange år før Joseph Smith ble født, fikk hans bestefar på farssiden inspirasjon om at noe ville hende i hans familie som «ville revolusjonere verden»1. Joseph Smiths historie forteller: «Min bestefar, Asael Smith, forutså for lenge siden at en profet ville bli oppreist i hans familie, og min bestemor var overbevist om at dette ble oppfylt ved meg. Min bestefar Asael døde i East Stockholm, St. Lawrence County, New York, etter å ha mottatt Mormons bok og lest den nesten ferdig, og han erklærte at jeg var nettopp den profet han lenge hadde visst ville komme i hans familie.»2

Som gjenopprettelsens profet var en av Joseph Smiths viktigste roller å vitne om Jesus Kristus. Han ble velsignet med en personlig kunnskap om Jesu Kristi guddommelighet og med en forståelse av Hans rolle som verdens Forløser. Denne kunnskapen begynte med Det første syn, hvor den unge Joseph så vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hørte Faderen erklære: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!» (Joseph Smith – Historie 1:17). I denne hellige opplevelsen fikk Joseph det privilegium å motta instruksjoner av verdens Frelser.

Nesten tolv år senere, 16. februar 1832, holdt profeten på med å oversette Bibelen, med Sidney Rigdon som skriver, i hjemmet til John Johnson i Hiram, Ohio. Da profeten hadde oversatt Johannes 5:29, som beskriver de godes og de ondes oppstandelse, mottok Joseph og Sidney et syn hvor de så og samtalte med Frelseren:

«Ved Åndens kraft ble våre øyne åpnet og vår forstand ble opplyst så vi kunne se og forstå det som er av Gud, selv de ting som var fra begynnelsen, før verden ble til, som ble fastsatt av Faderen gjennom hans Enbårne Sønn som var i Faderens skjød helt fra begynnelsen, om hvem vi bærer vitnesbyrd, og det vitnesbyrd vi bærer, er fylden av Jesu Kristi evangelium, han som er Sønnen som vi så og talte med i det himmelske syn…

Og vi så Sønnens herlighet ved Faderens høyre hånd og mottok av hans fylde, og så de hellige engler og dem som er helliggjort for hans trone, tilbe Gud og Lammet, og de tilber ham evinnelig og alltid.

Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!

For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne, at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt, og deres innbyggere er født sønner og døtre av Gud» (L&p 76:12-14, 20-24).

Joseph Smith så Frelseren igjen søndag 3. april 1836. Profeten og Oliver Cowdery hadde trukket seg tilbake til den vestre forhøyningen i Kirtland tempel. De bøyde seg i høytidelig bønn, og da viste Frelseren seg for dem. Profeten erklærte:

«Sløret ble tatt bort fra våre sinn, og vår forstands øyne ble åpnet. Vi så Herren stående på forhøyningens brystvern, foran oss, og under hans føtter var en brolegning med rent gull i farge som rav. Hans øyne var som en ildslue, håret på hans hode var hvitt som nyfallen sne, hans åsyn skinte klarere enn solen, og hans stemme var som lyden av mektige fossefall, ja, endog Jehovas røst som sa: Jeg er den første og den siste, jeg er han som lever, jeg er han som ble slått i hjel, jeg er deres talsmann hos Faderen» (L&p 110:1-4).

Gjennom slike erfaringer fikk profeten førstehåndskunnskap og ble et spesielt vitne om Frelserens guddommelighet.

Joseph Smiths læresetninger

I alle evangelieutdelinger har Guds folk satt sin lit til Kristi forsoning for å få forlatelse for sine synder.

«Frelse kunne ikke komme til verden uten Jesu Kristi mellomkomst.»3

«Gud … forberedte et offer ved å skjenke sin egen Sønn, som skulle sendes når tiden i hans egen visdom var inne for å berede veien, eller åpne en dør som mennesket kunne gå inn gjennom til Hans nærhet, hvorfra mennesket var blitt kastet ut på grunn av ulydighet. Fra tid til annen runget dette glade budskapet i menneskenes ører i verdens forskjellige tidsaldre, helt frem til Messias’ komme.

Ved tro på denne forsoning eller forløsningsplan bar Abel frem et offer for Gud som ble akseptert – de førstefødte i hjorden. Kain ofret av markens grøde og ble ikke godtatt fordi han ikke kunne gjøre det i tro, ikke kunne ha tro og heller ikke kunne utøve tro i strid med himmelens plan. Den enbårnes blod må utgytes for å sone for mennesket, for slik var forløsningsplanen, og uten utgytelse av blod ville det ikke være noen tilgivelse. All den stund dette offer ble innstiftet som et symbol slik at mennesket skulle kunne fatte det store offer som Gud hadde beredt, kunne man ikke utøve tro hvis man ofret et offer i strid med dette, for forløsningen ble ikke kjøpt på denne måten, og forsoningens kraft ble heller ikke tilveiebragt etter denne orden. Følgelig kunne Kain ikke ha noen tro, og alt som ikke gjøres i tro, er synd. Men Abel ofret et akseptabelt offer, noe som ga ham en bekreftelse på at han var rettferdig, for Gud selv vitnet om hans gaver [se Hebreerne 11:4].

Det å utgyte et dyrs blod kunne så visst ikke gagne noe menneske, med mindre det ble gjort som en etterligning, et symbol eller en forklaring på det som skulle ofres ved Guds egen gave – og dette måtte gjøres med øyet ene og alene vendt fremover i tro på dette store offerets kraft til syndenes forlatelse…

Vi kan ikke tro at menneskene i fordums tid ned gjennom alle tidsaldre var så uvitende om himmelens orden som mange tror, ettersom alle som noensinne er blitt frelst, ble frelst gjennom denne store forløsningsplans kraft, like meget før Kristi komme som etterpå. Hvis ikke har Gud hatt forskjellige planer i virksomhet (hvis vi kan uttrykke det slik) for å føre menneskene tilbake til seg så de kan bo sammen med ham. Og det kan vi ikke tro all den stund menneskets natur ikke har forandret seg siden menneskets fall. Ordinansen eller forordningen med å ofre blod som offer skulle bare utføres inntil Kristus ble ofret og utgjøt sitt blod – som tidligere nevnt – slik at mennesket kunne se fremover i tro til denne tid…

At loven om offer bare skulle peke fremover mot Kristus, kan vi utlede av disse bemerkelsesverdige ord fra Jesus til jødene: “Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg” [Johannes 8:56]. Selv om menneskene i fordums tid ofret offer, hindret dette dem således ikke i å høre evangeliet; men, som tidligere nevnt, tjente det til å åpne deres øyne og gjorde det mulig for dem å se fremover til den tid da Frelseren skulle komme, og de kunne glede seg over hans forløsning… Vi kan trekke den slutning at hver gang Herren åpenbarte seg for mennesket i fordums tid og befalte dem å ofre et offer til ham, ble det gjort for at de kunne se fremover i tro til den tid da Han skulle komme, og stole på den kraft som lå i denne forsoning til å gi forlatelse for deres synder. Og dette har alle de tusener som har gått forut for oss gjort, alle hvis kjortler er plettfrie og som i likhet med Job venter med den samme forvissning som han om at de i de siste dager, mens de er i kjødet, vil se ham på jorden [se Job 19:25-26].

Vi kan trekke den slutning at selv om det har vært mange evangelieutdelinger, tok allikevel alt som Gud formidlet til sitt folk, sikte på å henlede deres oppmerksomhet på det store formålet og lære dem å stole på Gud alene som opphavsmannen til deres frelse, slik hans lov forteller om.»4

Fordi Jesus Kristus sto opp fra de døde, vil hele menneskeheten oppstå.

«De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og fór opp til himmelen; og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette. Men i tilknytning til disse prinsipper tror vi på Den hellige ånds gave, på troens kraft, at vi er i besittelse av åndelige gaver i henhold til Guds vilje, vi tror at Israels hus vil bli gjenopprettet, og at sannheten til sist vil seire.»5

«“For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.” Alle skal bli oppvekket fra de døde [1. Korinterbrev 15:22]. Guds Lam har tilveiebragt oppstandelsen, for at alle skal oppstå fra de døde.»6

«Gud har fastsatt en dag da han vil dømme verden, og han har gitt forsikring om dette ved at han oppreiste sin Sønn Jesus Kristus fra de døde – det punkt alles håp som tror på denne inspirerte opptegnelse, bygger på for sin fremtidige lykke og glede, for “er ikke Kristus oppstått,” sa Paulus til korinterne, “da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus” [1. Korinterbrev 15:17-18]…

Kristus selv har visselig oppstått fra de døde, og hvis han har oppstått fra de døde, vil han, ved sin kraft, få alle mennesker til å stå foran seg. For hvis han har oppstått fra de døde, er den timelige døds bånd brutt, og graven har ingen seier. Hvis graven ikke har noen seier, har de som søker Jesu ord og adlyder hans læresetninger, ikke bare et løfte om oppstandelse fra de døde, men en forvissning om å få slippe inn i hans strålende rike, for han selv sier: “Der jeg er, der skal også min tjener være” [Johannes 12:26].»7

«De som er døde i Jesus Kristus, kan – når de kommer frem – forvente å inngå til en virkeliggjørelse av den glede de hadde eller så frem til her… Jeg er glad jeg har det privilegium å formidle til dere visse ting, som, hvis de forstås til fulle, vil være til hjelp for dere når jordskjelvene buldrer, skyene tårner seg opp, lynene flerrer og uværet står klar til å ramme dere som tordenskrall. Grip fatt i disse tingene, og la ikke deres knær eller ledd skjelve eller deres hjerte briste. Hva kan da jordskjelv, kriger og tornadoer gjøre? Ingenting. Alle deres tap vil bli kompensert i oppstandelsen, forutsatt at dere holder dere trofaste. Jeg har sett det i Den allmektiges syner…

Gud har åpenbart sin Sønn fra himlene og likeledes læren om oppstandelsen; og vi vet at de mennesker vi begraver her, vil Gud oppreise igjen, kledd og levendegjort av vår store Guds ånd; og hvilken rolle spiller det da om vi legger dem ned eller om vi legges ned sammen med dem, når vi ikke lenger kan beholde dem? La disse sannheter synke ned i våre hjerter slik at vi allerede her kan begynne å glede oss over det vi siden hen skal få oppleve fullt ut.»8

Gjennom Kristi forsoning og lydighet til evangeliet kan vi bli Jesu Kristi medarvinger.

«Jeg tror på Jesu Kristi guddommelighet og at han døde for alle menneskers synder, som var falne ved Adam.»9

3. trosartikkel: «Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.»10

«Da Gud hadde skapt himlene og jorden, kom han ned på den sjette dag og sa: “La oss gjøre mennesket i vårt bilde.” I hvis bilde? I Gudenes bilde skapte de dem, mann og kvinne, uskyldige, harmløse og ubesmittet, utstyrt med samme karakter og samme utseende som Gudene [se 1. Mosebok 1:26-27]. Og da mennesket falt, mistet han ikke dette bildet, men hans karakter beholdt fortsatt sin Skapers bilde. Kristus, som er menneskets bilde, er også det uttrykte bilde av sin Faders person [se Hebreerne 1:3]… Gjennom Kristi forsoning og oppstandelsen, og lydighet til evangeliet, skal vi igjen bli likedannet med hans Sønns, Jesu Kristi bilde [se Romerne 8:29]. Da vil vi ha tilegnet oss Guds bilde, herlighet og karakter.»11

«Våre ånders far [tilveiebragte] et offer for sine skapninger, en forløsningsplan, en forsoningskraft, en frelsesplan, med det som mål å føre menneskene tilbake til himmelens Konges nærhet, krone dem med celestial herlighet og gjøre dem til medarvinger med Sønnen til den arv som er uforgjengelig, ubesmittet og som aldri visner bort.»12

«Skriftene sier at de som vil adlyde budene, skal bli arvinger av Gud og medarvinger med Jesus Kristus… “Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.” [Se Romerne 8:16-17.]»13

«Hvor trøstende er det ikke for de sørgende – når de blir kalt til å ta avskjed med en ektemann, hustru, far, mor, et barn eller en kjær slektning – å vite at de, selv om det jordiske tabernakel er lagt ned og oppløst, skal oppstå igjen for å bo i evigbrennende flammer i udødelig herlighet og ikke lenger sørge, lide eller dø, men de skal bli Guds arvinger og Kristi medarvinger.»14

Jesus Kristus er fullkommen, ren og hellig, og han har kalt oss til å være som ham.

«Hvem blant de hellige i disse siste dager kan betrakte seg som like god som vår Herre? Hvem er like fullkommen, like ren og like hellig som han var? Finnes de noen steder? Han overtrådte eller brøt aldri et bud eller en himmelsk lov – det fantes ikke svik i hans munn og heller ikke falskhet i hans hjerte… Hvor finnes en som Kristus? Han finnes ikke på jorden.»15

«Skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men etter Kristi vilje som la den under forgjengelighet [se Romerne 8:20] – alle er underlagt forgjengelighet på sin ferd på krokete stier og de vanskeligheter de er omgitt av. Hvor finnes det menneske som er uten forgjengelighet? Ingen andre enn Jesus har noensinne vært fullkommen, og hvorfor var han fullkommen? Fordi han var Guds Sønn, hadde Åndens fylde og større makt enn noe menneske.»16

«Mens [Jesus Kristus] ennå var gutt, var han i besittelse av all den intelligens og klokskap han trengte for å regjere jødenes rike, og han kunne diskutere med de klokeste og mest lærde teologer og få deres teorier og praksis til å se ut som tåpeligheter sammenlignet med den visdom han var i besittelse av.»17

«Vi håper dere til enhver tid har vår Herres befalinger i deres hjerte, og at de lærer dere ikke bare hans vilje med hensyn til å forkynne hans evangelium, men også om hans ydmykhet og fullkomne gjerning for alle, selv under voldsom forfølgelse og mishandling som ble påført ham av en ond og utro generasjon. Husk, brødre, at han har kalt dere til hellighet, og må vi si at dette innebærer å være som ham i renhet? Hvor kloke, hvor hellige, hvor kyske og hvor fullkomne dere dermed skulle være i hans åsyn. Husk også at Hans øyne alltid hviler på dere.»18

«Når vi reflekterer over vår store Mesters hellighet og fullkommenhet, han som har åpnet en vei tilbake til seg ved å ofre seg selv, smelter våre hjerter på grunn av hans nedlatenhet. Og når vi også reflekterer over at han har kalt oss til å være fullkomne i alle ting, så vi kan være forberedt til å møte ham i fred når han kommer i sin herlighet sammen med alle hellige engler, føler vi oss tilskyndet til å formane våre brødre med frimodighet til å være ydmyke og ha en bønn i hjertet, ja, til å vandre som lysets og dagens barn, så de kan få nåde til å motstå enhver fristelse og til å overvinne enhver ondskap i vår Herre Jesu Kristi verdige navn. For vær trygge, brødre, på at dagen virkelig er nær da husets Mester vil reise seg og stenge døren, og ingen andre enn dem som er kledd i bryllupsklær, vil få lov til å sette seg til bryllupsbordet! [Se Matteus 22:1-14.]»19

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

  • Gjennomgå beretningene om Joseph Smiths syner av Frelseren (s. 47-48). Hvilke tanker og følelser gjør du deg når du grunner på disse opplevelsene?

  • I oldtiden hjalp ofring av dyr Herrens folk å «åpne [sine] øyne og … se fremover til den tid da Frelseren skulle komme og de kunne glede seg over hans forløsning» (side 50). Nevn noe som hjelper deg å se hen til Frelseren i dag.

  • Les avsnittet som begynner nederst på side 50. Legg merke til at i denne uttalelsen er et supplement noe som er knyttet til noe av større betydning, som en gren som er forbundet med treets stamme. Hvorfor tror du apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Frelserens forsoning og oppstandelse er «fundamentale prinsipper i vår religion»? Hvilken innstilling vil du ha til å tjene hjemme og i Kirken om du husker at alt annet er supplementer til disse prinsippene?

  • Gjennomgå profeten Josephs læresetninger om oppstandelsen (side 50-53). Hvilken trøst gir det deg å vite at «alle [dine] tap vil bli kompensert i oppstandelsen, forutsatt at [du] holder [deg] trofast»? På hvilke måter kan kunnskap om oppstandelsen hjelpe oss å «begynne å glede oss over det vi siden hen skal få oppleve fullt ut»?

  • Grunn på hva Frelseren har gjort for at vi kan bli hans medarvinger mens du gjennomgår side 53-54. Tenk over hvordan du kan vise ham takknemlighet for hans sonoffer.

  • På side 54-55 nevner profeten Joseph Smith mange av Frelserens egenskaper. Hvilke andre egenskaper tenker du på når du grunner på Frelserens liv og misjon? Tenk på noe du kan gjøre for å bli mer lik ham.

Aktuelle skriftsteder: Jesaja 53:1-12; 2. Nephi 9:5-26; L&p 20:21-29

Noter

  1. Referert av George A. Smith, Deseret News, 12. aug. 1857, s. 183.

  2. History of the Church, 2:443; fra «History of the Church» (manuskript), bok B-1, tillegg, s. 5, Kirkens arkiver, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Salt Lake City, Utah.

  3. History of the Church, 5:555; fra en tale holdt av Joseph Smith 27. aug. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Willard Richards og William Clayton.

  4. History of the Church, 2:15-17; tegnsetning modernisert, avsnittinndeling endret; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. januar 1834, utgitt i Evening and Morning Star, mars 1834, s. 143.

  5. History of the Church, 3:30; fra en lederartikkel i Elders’ Journal, juli 1838, s. 44; Joseph Smith var tidsskriftets redaktør.

  6. History of the Church, 6:366; fra en tale holdt av Joseph Smith 12. mai 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Thomas Bullock.

  7. History of the Church, 2:18-19; avsnittinndeling endret; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. januar 1834, utgitt i Evening and Morning Star, mars 1834, s. 144.

  8. History of the Church, 5:361-62; avsnittinndeling endret; fra en tale holdt av Joseph Smith 16. apr. 1843, i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff og Willard Richards.

  9. History of the Church, 4:78; fra et brev fra Matthew L. Davis til Mary Davis, 6. feb. 1840, Washington, D.C., som refererte fra en tale holdt av Joseph Smith 5. feb. 1840, i Washington, D.C.

  10. 3. trosartikkel.

  11. Sitert av James Burges i en samling utdrag fra Joseph Smiths taler; James Burgess’ dagbøker, 1841-48, bind 2, Kirkens arkiver.

  12. History of the Church, 2:5; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. januar 1834, utgitt i Evening and Morning Star, feb. 1834, s. 135.

  13. Sitert av George Laub, i en samling av utdrag fra Joseph Smiths taler, ca. 1845; George Laub, Reminiscences and Journal jan. 1845-apr. 1857, s. 31, Kirkens arkiver.

  14. History of the Church, 6:306; fra en tale holdt av Joseph Smith 7. apr. 1844 i Nauvoo, Illinois; referert av Wilford Woodruff, Willard Richards, Thomas Bullock og William Clayton.

  15. History of the Church, 2:23; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. jan. 1834, utgitt i Evening and Morning Star, apr. 1834, s. 152.

  16. History of the Church, 4:358; fra en tale holdt av Joseph Smith 16. mai 1841, i Nauvoo, Illinois; referert i Times and Seasons, 1. juni 1841, s. 429–30.

  17. History of the Church, 6:608; fra instruksjoner gitt av Joseph Smith 27. juni 1844, i Carthage fengsel, Carthage, Illinois; referert av Cyrus H. Wheelock.

  18. History of the Church, 2:13; fra «The Elders of the Church in Kirtland, to Their Brethren Abroad», 22. jan. 1834, utgitt i Evening and Morning Star, mars 1834, s. 142.

  19. Brev fra Joseph Smith og høyprestene til brødrene i Geneseo, New York, 23. nov. 1833, Kirtland, Ohio, Kirkens arkiver.

Bilde
Jospeh and Oliver

Frelseren viste seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel. «Sløret ble tatt bort fra våre sinn,» sa Joseph, «og vår forstands øyne ble åpnet. Vi så Herren stående på forhøyningens brystvern.»

Bilde
resurrected Lord

«Guds Lam har tilveiebragt oppstandelsen, for at alle skal oppstå fra de døde.»

Bilde
Christ with children

«Når vi reflekterer over vår store Mesters hellighet og fullkommenhet, … smelter våre hjerter på grunn av hans nedlatenhet.»