Wentworth-brevet

Wentworth-brevet er profeten Joseph Smiths redegjørelse for «de siste-dagers-helliges opprinnelse, fremgang, forfølgelse og tro», inkludert uttalelsene som nå er kjent som Trosartiklene.

Fra Joseph Smiths liv

I tillegg til å være Kirkens president hadde Joseph Smith mange andre ansvarsoppgaver i Nauvoo. I mai 1842 ble han Nauvoos borgermester, hvilket også innebar at han var hoveddommer i Nauvoos byrett. Han var generalløytnant og øverstkommanderende i Nauvoo-legionen. I februar 1842 påtok han seg dessuten rollen som redaktør i Times and Seasons, et kirketidsskrift som kom ut to ganger i måneden. Times and Seasons ga Kirkens ledere en måte å kommunisere med de hellige på, publisere åpenbaringer og viktige taler og formidle nyheter om Kirken. John Taylor et medlem av De tolvs quorum, ble utnevnt til å ta seg av mange oppgaver i forbindelse med publikasjonen under profetens ledelse.

I det første nummeret som ble utgitt mens han var redaktør, skrev profeten at tidsskriftet skulle trykke artikler om «de viktige begivenhetene som daglig finner sted rundt oss, den raske spredningen av sannheten, de mange brevene vi daglig mottar fra eldstene som er ute, både her i landet, i England, på det europeiske fastland og i andre deler av verden; nasjonenes uroligheter, De tolvs brev og læresetninger og de åpenbaringene vi mottar fra Den aller høyeste.»¹

Mens profeten var redaktør, publiserte Times and Seasons dokumenter av stor betydning. Teksten i Abrahams bok og to av faksimilene ble publisert i mars 1842, og den tredje faksimilen ble publisert i mai. I mars begynte også profeten å publisere «Joseph Smiths historie», beretningen som senere skulle bliHistory of the Church.

I det nummeret av Times and Seasons som kom ut 1. mars 1842, publiserte profeten det som har blitt kjent som Wentworth-brevet. Idet han begrunnet dette dokumentet, forklarte profeten: «Etter forespørsel fra John Wentworth, redaktør og eier av Chicago Democrat, har jeg skrevet følgende oversikt over de siste-dagers-helliges opprinnelse, fremgang, forfølgelse og tro, som jeg har den ære, ved Gud, å være grunnlegger av. Herr Wentworth sier han ønsker å gi dette dokumentet til herr [George] Barstow, en venn av ham som skriver New Hampshires historie. Ettersom Barstow har gått frem på riktig vis for å skaffe til veie korrekt informasjon, er det eneste jeg vil be ham om at han trykker hele beretningen, uten å pynte på den eller fordreie den.»²

George Barstow tok imidlertid ikke med profetens beretning i sin historie, fordi han bestemte seg for bare å dekke begivenhetene frem til 1819 i boken sin.³ Wentworth-brevet er likevel av enorm verdi for siste-dagers-hellige. Det er en original beretning hvor Joseph Smith bærer vitnesbyrd om sitt hellige kall fra Gud, sine syner, sin tjenestegjerning og sine læresetninger. Det forteller om Kirkens opprinnelse og vekst og de helliges forfølgelser. Det inneholder en profetisk erklæring om Kirkens fremtidige fremgang på jorden under den store Jehovas beskyttende hånd. Det inneholder også flere viktige detaljer som ikke finnes noe annet sted i profetens læresetninger, som for eksempel en beskrivelse av gullplatene og et sammendrag av innholdet i Mormons bok. Det er også betydningsfullt at det er første gang Joseph Smith selv publiserte en beretning om sitt første syn.

Det avsluttes med de 13 erklæringene av Kirkens lære som nå kalles Trosartiklene, og det står som et mektig vitnesbyrd om profeten Joseph Smiths guddommelige kall.

Joseph Smiths læresetninger

Gud Faderen og Jesus Kristus viste seg for Joseph Smith som svar på hans bønn.

«Jeg ble født 23. desember i det Herrens år 1805 i byen Sharon, Windsor county, i delstaten Vermont. Da [jeg var] ti år gammel, flyttet mine foreldre til Palmyra, New York, hvor vi bodde i omtrent fire år. Derfra flyttet vi til byen Manchester. Min far var gårdbruker og lærte meg å drive gårdsbruk og husdyrhold. I fjortenårsalderen begynte jeg å tenke over betydningen av å forberede seg til et liv etter dette. Jeg stilte forskjellige spørsmål [angående] frelsesplanen, og fant ut at det hersket stor uenighet i religiøse spørsmål. Hvis jeg gikk til ett samfunn, henviste de meg til én plan, mens et annet samfunn henviste meg til en annen, og alle henviste til sin egen trosbekjennelse som summum bonum, (den høyeste grad) av fullkommenhet. Da jeg tenkte at ikke alle kunne ha rett og at Gud ikke kunne være opphav til så stor forvirring, bestemte jeg meg for å undersøke saken grundigere, for jeg trodde at hvis Gud hadde en kirke, ville den ikke være splittet i forskjellige grupper, og heller ikke ville han gi et samfunn anvisning på én form for gudsdyrkelse og hvordan de skulle forrette noen ordinanser, samtidig som han underviste et annet samfunn i stikk motsatte prinsipper.

I tro på Guds ord hadde jeg tillit til den forsikring Jakob gir når han sier: “Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” [Jakobs brev 1:5]. Jeg trakk meg tilbake til et avsondret sted i et skogholt, og der begynte jeg å påkalle Herren i bønn. Mens jeg henga meg til inderlig bønn til Gud, ble mitt sinn ledet bort fra de ting jeg var omgitt av, og jeg ble innhyllet i et himmelsk syn hvor jeg så to strålende personer som var nøyaktig lik hverandre i form og trekk, og de var omgitt av et strålende klart lys som overgikk solens glans ved høylys dag. De fortalte meg at alle religiøse samfunn trodde på feilaktige læresetninger, og at ingen av dem var anerkjent av Gud som hans Kirke og rike – og jeg ble uttrykkelig befalt å “ikke å slutte meg til noen av dem”, samtidig som jeg mottok et løfte om at jeg på et senere tidspunkt ville bli gjort kjent med det fullstendige evangelium.

Mormons bok ble skrevet på gullplater i oldtiden og levert til Joseph Smith av et himmelsk sendebud.

Da jeg om aftenen den 21. september i det Herrens år 1823 ba til Gud og anstrengte meg for å vise tro på de strålende løfter som er å finne i Skriftene, brøt plutselig et lys inn i rommet. Det var som dagslyset, bare renere og klarere og mer strålende, det virket først som om hele huset ble fylt av en fortærende ild, og dette lyset frembragte et sjokk som hadde innvirkning på hele legemet. I neste øyeblikk sto en person foran meg, og han var omgitt av en stråleglans som var enda større enn den jeg allerede befant meg i. Dette sendebudet sa at han var en Guds engel, sendt for å overbringe den glade nyheten om at den pakten Gud inngikk med oldtidens Israel snart skulle bli oppfylt, at det forberedende arbeid før Messias’ annet komme snarlig skulle settes i gang. Tiden var inne til at evangeliet i sin fylde skulle forkynnes med kraft til alle nasjoner, for at et folk kunne være beredt til tusenårsriket. Jeg fikk vite at jeg var utvalgt til å være et redskap i Guds hender til å oppfylle noen av hans hensikter i denne strålende evangelieutdeling.

Jeg fikk også opplysninger om de innbyggere som opprinnelig bodde i dette landet. Jeg ble vist hvem de var og hvor de kom fra. Videre fikk jeg en kort oversikt over deres opprinnelse, fremgang, sivilisasjon, lover, styreformer, deres rettferdighet og ugudelighet, samt at Guds velsignelser til slutt ble fratatt dem som et folk. Jeg fikk også vite hvor noen plater var oppbevart som det var gravert forkortede opptegnelser på av profeter som hadde levd i tidligere tider på dette kontinent. Engelen viste seg for meg tre ganger i løpet av samme natt og åpenbarte hver gang de samme ting. Etter å ha mottatt mange besøk av Guds engler som forklarte det storslagne og strålende ved de begivenheter som skulle finne sted i de siste dager, overleverte Herrens engel om morgenen den 22. september i det Herrens år 1827 opptegnelsene i mine hender.

Disse opptegnelsene var gravert på plater som hadde utseende av gull, og hver plate var 15 cm bred og 20 cm lang, og ikke fullt så tykk som vanlig blikk. De var dekket med graveringer av egyptiske skrifttegn og var bundet sammen til ett bind på samme måte som sidene i en bok, med tre ringer som gikk tvers igjennom alt sammen. Boken var omtrent 15 cm tykk, og en del av den var forseglet. Skrifttegnene i den uforseglede delen var små og vakkert gravert. I boken fantes det mange ting som viste at den var antikk i hele sin konstruksjon, og den bar preg av stor dyktighet når det gjaldt graveringskunst. Sammen med opptegnelsene lå et merkelig redskap som de gamle kalte “urim og tummim”, som besto av to gjennomsiktige stener i en buet innfatning som var festet til en brystplate. Ved hjelp av urim og tummim oversatte jeg opptegnelsen ved Guds gave og kraft.

… I denne boken kan vi lese at vår Frelser viste seg på dette kontinent etter sin oppstandelse, at han her etablerte evangeliet i all dets rikdom, fylde, kraft og velsignelse, at de hadde apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister, den samme orden, det samme prestedømme, de samme ordinanser, gaver, krefter og velsignelser som man hadde på det østlige kontinent, at folket ble avskåret som følge av sine overtredelser, at de siste av de profeter som levde blant dem ble befalt å skrive en forkortelse av deres profetier, historie osv., og deretter skjule disse opptegnelsene i jorden så de skulle komme frem og sammen med Bibelen oppfylle Guds hensikter i de siste dager. For dem som ønsker en mer utførlig beretning, kan jeg henvise til Mormons bok, som er å få kjøpt i Nauvoo, eller fra hvem som helst av våre omreisende eldster.

Ikke før ble nyhetene om denne oppdagelsen kjent, før falske rykter, uriktige fremstillinger og baktalelser ble spredd med vinden, mitt hjem ble stadig omringet av pøbelen og av personer med onde hensikter. Flere ganger skjøt de etter meg, det var bare så vidt jeg unnslapp, og ethvert tenkelig påfunn ble brukt for å ta platene fra meg, men Guds kraft og velsignelser var med meg, og mange begynte å tro på mitt vitnesbyrd.

Selv om forfølgelsen raser mot Kirken, kan ingenting stanse sannhetens fremgang.

Den 6. april 1830 ble “Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” organisert i byen Fayette, Seneca county i delstaten New York. Noen ganske få ble kalt og ordinert ved åpenbaringens og profetiens ånd, og de begynte å forkynne slik de ble påvirket av Ånden, og selv om de var svake, ble de styrket ved Guds kraft, og mange ble bragt til omvendelse, ble nedsenket i vann og ble fylt med Den hellige ånd ved håndspåleggelse. De så syner og profeterte, djevler ble drevet ut, og de syke ble helbredet ved håndspåleggelse. Fra da av rullet verket fremover med forbausende hastighet, og menigheter ble snart opprettet i delstatene New York, Pennsylvania, Ohio, Indiana, Illinois og Missouri. I sistnevnte delstat ble en ganske stor bosetning etablert i Jackson county, hvor mange sluttet seg til Kirken og vi vokste raskt. Vi kjøpte opp store landområder, og våre gårdsbruk ga rik avkastning. I våre hjem og rundt omkring i nabolaget var det fred og glede, men vi kunne ikke omgås våre naboer (mange av dem var lavtstående mennesker som hadde flyktet fra det siviliserte samfunn og ut i grenseland for å unnslippe lovens arm) og være med på deres nattlige utskeielser, deres misligholdelse av sabbaten, deres hesteveddeløp og gambling. Til å begynne med gjorde de narr av oss, senere forfulgte de oss, men til slutt ble det organisert en pøbelgjeng som brente ned våre hus, rullet mange av våre brødre i tjære og fjær og pisket dem. Til slutt, i strid med all lov, rett og menneskelighet, drev de dem bort fra deres boliger. Husløse og hjemløse måtte de vandre omkring på den forblåste prærien inntil barna satte blodspor etter seg. Dette skjedde i november måned, og i denne ugjestmilde årstid hadde de ikke annet å dekke seg med enn himmelhvelvingen. Myndighetene lukket øynene for det som skjedde, og til tross for at vi hadde skjøte på våre eiendommer og ikke hadde brutt noen lov, fikk vi ingen erstatning.

Mange syke ble således på en umenneskelig måte drevet fra sine hjem og måtte tåle all denne mishandlingen og finne seg et hjem der det var å finne. Resultatet var at mange av dem som ble fratatt livets bekvemmeligheter og nødvendig hjelp, døde. Mange barn ble foreldreløse, hustruer [ble] enker, og ektemenn ble enkemenn. Pøbelen overtok gårdene våre, og mange tusen kveg, sauer, hester og griser ble tatt. Vårt husgeråd, våre lagerbeholdninger, vår trykkeripresse og skrifttypene ble slått i stykker, tatt eller på annen måte ødelagt.

Mange av våre brødre vendte tilbake til Clay county, hvor de ble boende i tre år frem til 1836. De var ikke utsatt for direkte voldshandlinger, men det ble fremsatt trusler om vold. Sommeren 1836 begynte imidlertid disse truslene å anta en mer alvorlig karakter, og fra trusler utviklet det seg til offentlige møter hvor man fattet vedtak og kom med trusler om hevn og ødeleggelse. Situasjonen begynte igjen å bli tilspisset. Jackson county var jo et godt forbilde, for ettersom myndighetene i dette county ikke foretok seg noe, skrøt [myndighetene i Clay county] av at det ville de heller ikke gjøre. Etter å ha appellert til myndighetene fant vi ut at det var riktig, og etter store savn og tap av eiendommer ble vi igjen drevet bort fra våre hjem.

Så slo vi oss ned i countyene Caldwell og Daviess, hvor vi opprettet store og omfattende bosetninger. Vi tenkte at vi ved å slå oss ned i nye countyer med svært få innbyggere, kunne befri oss fra undertrykkelse. Men heller ikke her fikk vi lov til å være i fred. I 1838 ble vi igjen angrepet av pøbelen. Guvernør Boggs utstedte en utryddelsesordre, og med loven i hånd streifet en organisert bande rundt omkring i landet, tok fra oss vårt kveg, våre sauer og griser osv. Mange av vårt folk ble drept med kaldt blod, våre kvinner ble voldtatt, og med sverd i hånd tvang pøbelen oss til å gi skriftlig avkall på våre eiendommer. Etter å ha blitt utsatt for alle tenkelige ydmykelser – så mange som det var mulig å dynge ned over oss av en umenneskelig, ugudelig gruppe plyndrere – ble 12-15 000 sjeler, menn, kvinner og barn, drevet bort fra sine hjem og bort fra de eiendommer som var tilskjøtet dem. Husløse, uten venner og uten hjem, måtte de (midtvinters) vandre som landflyktige på jorden eller søke asyl på et mer vennligsinnet sted og blant mindre barbariske mennesker. Mange ble syke og døde som følge av kulden og strabasene de måtte igjennom. Mange hustruer ble enker, og barn foreldreløse og uten eksistensmuligheter. Det ville ta meg mer tid enn jeg har fått tildelt her å beskrive all urettferdigheten, alle overgrepene, mordene, all blodsutgytelsen, alle tyveriene, all elendigheten og all den sorg som er forårsaket ved delstaten Missouris barbariske, umenneskelige og lovløse handlinger.

I den forfatning som nettopp er beskrevet, ankom vi i 1839 delstaten Illinois, hvor vi fant et gjestfritt folk og fikk et godt hjem. Her var et folk som var villig til å bli styrt etter prinsippene om lov og menneskelighet. Vi har begynt å bygge en by ved navn “Nauvoo” i Hancock county. Her er vi et sted mellom seks og åtte tusen personer, i tillegg til et stort antall rundt omkring i området og nesten i hvert eneste county i delstaten. Vi har fått skriftlig tillatelse til å anlegge en by og opprette en hær, som for tiden teller 1500 mann. Vi har også fått skriftlig tillatelse til å bygge et universitet, til å organisere et jordbruksselskap og en fabrikkvirksomhet, og ha våre egne lover og ledere, og nyte godt av de samme privilegier som andre frie og opplyste borgere.

Forfølgelse har ikke stanset utbredelsen av sannheten, men har bare nørt opp under ilden slik at utbredelsen har foregått i stadig stigende tempo. Stolte av den sak de har gått inn for, og overbevist om vår uskyld og om sannheten i selve systemet, har vår kirkes eldster gått ut under bakvaskelse og skjensel og forkynt evangeliet i nær sagt alle unionens delstater. Det har gjennomsyret våre byer, det er spredt utover våre landsbyer og har ført til at tusener av våre intelligente, edle og patriotiske borgere er blitt påvirket til å adlyde guddommelig myndighet og bli styrt av dens hellige sannheter. Det har også slått rot i England, Irland, Skottland og Wales, dit noen få av våre misjonærer ble sendt i 1840, og hvor over fem tusen samlet seg under sannhetens fane, og en rekke andre slutter seg nå til i alle land.

Våre misjonærer drar ut til forskjellige nasjoner, og i Tyskland, Palestina, Ny Holland [Australia], Ostindia og andre steder er sannhetens fane blitt heist. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelser vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova skal si at arbeidet er gjort.

Trosartiklene beskriver vår religions grunnleggende læresetninger og prinsipper.

Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd.

Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder og ikke for Adams overtredelse.

Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning, ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.

Vi tror at evangeliets første prinsipper og ordinanser er: (1) Tro på Herren Jesus Kristus. (2) Omvendelse. (3) Dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse. (4) Håndspåleggelse for Den Hellige Ånds gave.

Vi tror at en mann må kalles av Gud, ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet for å kunne forkynne evangeliet og forrette dets ordinanser.

Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister, etc.

Vi tror på tungemålsgaven, profeti, åpenbaring, syner, helbredelse, tydning av tunger etc.

Vi tror at Bibelen er Guds ord, så langt som den er riktig oversatt. Vi tror også at Mormons bok er Guds ord.

Vi tror på alt som Gud har åpenbart, alt som han nå åpenbarer, og vi tror at han fortsatt vil åpenbare mange store og viktige ting angående Guds rike.

Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand og på gjenopprettelsen av de ti stammer, at Sion (det nye Jerusalem) vil bli bygget på dette [det amerikanske] kontinent; at Kristus personlig vil regjere på jorden, og at jorden vil bli fornyet og få sin paradisiske herlighet.

Vi fordrer rett til å dyrke Den Allmektige Gud i overensstemmelse med vår egen samvittighet, og innrømmer alle mennesker den samme rett. La dem tilbe hva som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte de ønsker.

Vi tror at vi må innordne oss under konger, presidenter, fyrster og øvrighetspersoner og at vi må adlyde, hedre og oppholde lovene.

Vi tror at vi må være ærlige, pålitelige, kyske, kjærlige, dydige, og at vi må gjøre godt mot alle mennesker. Vi kan i sannhet si at vi følger Paulus’ formaning, vi tror alt, vi håper alt, vi har tålt meget, og vi håper å bli i stand til å utholde alt. Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt. [Se Trosartiklene 1:1-13.]

Ærbødigst

JOSEPH SMITH.»⁴

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se side vii-xii for ytterligere hjelp.

Joseph Smith skrev Wentworth-brevet etter forespørsel fra John Wentworth og George Barstow (side 431). Når har noen spurt deg om Kirkens historie eller trosoppfatninger? Overvei hvordan du kan svare på slike spørsmål i fremtiden mens du studerer eller drøfter dette kapitlet. Hva kan vi lære av Joseph Smiths ord i Wentworth-brevet om hvordan vi skulle svare på slike spørsmål?
Les hva profeten sa om sitt første syn (side 432). Hvordan kan du, neste gang du forteller noen om Det første syn, hjelpe vedkommende å forstå Det første syn og hva det betyr for deg?
Les profetens beskrivelse av frembringelsen av Mormons bok (side 433-35). Hvilken betydning har Mormons bok hatt i ditt liv? Nevn noen måter vi kan bære vitnesbyrd om Mormons bok på.
På side 435-38 gir Joseph Smith en kort oversikt over Kirkens opprinnelse og bærer så vitnesbyrd om Kirkens fremtid. Hva føler du når du studerer det andre hele avsnittet på side 438? Hvorfor tror du forfølgelse aldri vil kunne stanse Kirkens fremgang? Nevn noen eksempler på noen som gjør fremgang til tross for motstand? (Tenk på eksempler fra Skriftene, Kirkens historie og ditt eget liv.)
Gjennomgå trosartiklene (side 438-39). På hvilke måter har trosartiklene hjulpet deg? Hvorfor tror du vi ber Primær-barn om å lære seg dem utenat? Vurder å sette opp en plan for å studere eller memorere trosartiklene.

Aktuelle skriftsteder: Joseph Smith – Historie 1:1-75