Den sanne og levende kirkes organisasjon og fremtid

«Dere vet ikke mer om denne kirkes og dette rikes fremtid enn et lite barn på sin mors fang. Dere forstår den ikke… Denne kirken skal fylle Nord- og Syd-Amerika – den skal fylle verden.»

Fra Joseph Smiths liv

I juni 1829 fullførte Joseph Smith oversettelsen av Mormons bok. «Idet vårt arbeid med oversettelsen nærmet seg slutten,» sa profeten, «dro vi til Palmyra, Wayne County, New York, sikret oss opphavsretten og inngikk avtale med Egbert B. Grandin om at han skulle trykke 5000 eksemplarer for en sum av 3000 dollar.»¹ Egbert B. Grandin var en ung mann, et år yngre enn Joseph Smith, som eide et trykkeri i Palmyra. Han hadde akkurat kjøpt en ny trykkpresse med teknologi som gjorde trykkeprosessen betydelig raskere. Det var bemerkelsesverdig at profeten var i stand til å finne en boktrykker i det landlige tettstedet Palmyra som var i stand til å trykke så mange eksemplarer av et såpass omfattende verk som Mormons bok. Ettersom trykkingen av Mormons bok var et så stort og kostbart prosjekt, pantsatte Martin Harris gården sin til Grandin som sikkerhet for at trykkekostnadene ville bli betalt.

På sensommeren 1829 møttes Joseph Smith, Martin Harris og flere andre i trykkeriet for å se på prøvetrykket av tittelsiden til Mormons bok, den første siden som skulle trykkes. Da profeten sa seg fornøyd med sidens utseende, fortsatte trykkingen så raskt som mulig. Arbeidet tok ca. syv måneder, og de første eksemplarene av Mormons bok ble tilgjengelige for offentligheten 26. mars 1830.

Nå som arbeidet med å oversette og utgi Mormons bok var ferdig, kunne Joseph Smith ta fatt på arbeidet med å organisere Kirken. I åpenbaringen som nå finnes i kapittel 20 i Lære og pakter, åpenbarte Herren til profeten «den nøyaktige dag da vi, ifølge hans vilje og bud, skulle begynne å organisere Hans kirke igjen her på jorden».² Den dagen som ble utpekt, var 6. april 1830.

«Vi … bekjentgjorde for våre brødre,» sa profeten, «at vi hadde fått befaling om å organisere Kirken, og i denne hensikt møttes vi derfor hjemme hos Peter Whitmer sr. (det var seks av oss) tirsdag 6. april 1830.»³ Rundt 60 mennesker presset seg inn i Whitmers hjem i Fayette, New York, og fylte de to rommene til randen. Seks av mennene som var tilstede, var oppnevnt til den nye kirkens grunnleggere for å tilfredsstille loven i New York – profeten Joseph Smith, Oliver Cowdery, Hyrum Smith, Peter Whitmer jr., Samuel Smith og David Whitmer.⁴

Selv om Kirken var veldig liten i begynnelsen, hadde Joseph Smith en profetisk fornemmelse av dens store fremtid. Wilford Woodruff fortalte at profeten under et prestedømsmøte i Kirtland, Ohio, i april 1834, hadde prøvd å gi brødrene en forståelse av Guds rikes fremtidige tilstand på jorden.

«Profeten kalte på alle som hadde prestedømmet, og ba dem samle seg i det lille skolehuset av tømmer som de hadde der. Det var et lite hus, kanskje vel fire meter i firkant. Men det rommet hele den del av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges prestedømme som da var i byen Kirtland… Da vi kom sammen, kalte profeten på Israels eldster som var der, og ba dem bære vitnesbyrd om dette verk… Da de hadde gjort det, sa profeten: “Brødre, deres vitnesbyrd her i kveld har oppløftet og lært meg mye. Men jeg vil gjerne si til dere for Herrens åsyn at dere ikke vet mer om denne kirkes og dette rikes fremtid enn et lite barn på sin mors fang. Dere forstår den ikke.” Jeg ble temmelig forbauset. Han sa: “Det er bare en liten håndfull av prestedømmet dere ser her i kveld, men denne kirken skal fylle Nord- og Syd- Amerika – den skal fylle verden.”»⁵

Joseph Smiths læresetninger

Jesu Kristi sanne kirke ble organisert av Joseph Smith i evangelieutdelingen i tidenes fylde.

Joseph Smith ga følgende rapport fra møtet som ble holdt for å organisere Kirken 6. april 1830: «Etter å ha åpnet møtet med høytidelig bønn til vår himmelske Fader, kalte vi i henhold til den tidligere befalingen på våre brødre for å få vite om de aksepterte oss som sine lærere i det som hører Guds rike til, og om de var enige i at vi skulle organisere oss som kirke ifølge nevnte befaling som vi hadde mottatt. De samtykket enstemmig i disse fremleggene.

Så la jeg mine hender på Oliver Cowdery og ordinerte ham til eldste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige; hvoretter han også ordinerte meg til en eldstes embede i nevnte kirke. Deretter tok vi brødet, velsignet det og brøt det med dem; og så vinen, velsignet den og drakk den med dem. Derpå la vi våre hender på hvert medlem av Kirken som var tilstede, så de kunne motta Den hellige ånd og bli bekreftet som medlemmer av Kristi Kirke. Den hellige ånd ble utgytt over oss i umåtelig stor grad – noen profeterte, mens vi alle priste Herren, og vår jubel var stor…

Deretter ropte vi opp og ordinerte noen andre av brødrene til ulike embeder i prestedømmet, ettersom Ånden tilskyndet oss, og etter en lykkelig tid da vi var vitne til og selv følte Den hellige ånds krefter og velsignelser, ved Guds nåde som var gitt oss, gikk vi derfra med den behagelige kunnskap at vi nå var medlemmer av og godkjent av Gud som – “Jesu Kristi Kirke”, organisert i overensstemmelse med budene og åpenbaringene som ble gitt av Ham til oss i disse siste dager, så vel som ifølge Kirkens orden slik den er beskrevet i Det nye testamente.»⁶

På Kirkens første generalkonferanse, som ble holdt i Fayette, New York, 9. juni 1830, ble nadverden forrettet, mange ble bekreftet som medlemmer av Kirken, andre ble ordinert til embeder i prestedømmet og Den hellige ånd ble utgytt over de hellige. Profeten Joseph Smith skrev følgende om dette: «Scener som disse var beregnet å skulle inspirere våre hjerter med usigelig glede og fylle oss med ærefrykt og ærbødighet for denne Allmektige, ved hvis nåde vi hadde blitt kalt til å medvirke til å tilveiebringe til menneskenes barn slike strålende velsignelser som nå ble utøst over oss. Å være engasjert i den nøyaktig samme tingenes orden som de fordums hellige apostler fulgte, å forstå betydningen og høytideligheten i slike fremgangsmåter og å være vitne til og føle med våre egne naturlige sanser de samme herlige tilkjennegivelsene av prestedømmets krefter, Den hellige ånds gaver og velsignelser og en barmhjertig Guds godhet og nedlatenhet overfor dem som etterlever vår Herre Jesu Kristi evige evangelium, skapte tilsammen begeistring og takknemlighet og inspirerte oss med ny iver og energi i sannhetens sak.»⁷

Kristi Kirke er organisert ifølge Guds orden.

«Kristus var Kirkens overhode, hovedhjørnestenen, den åndelige klippe som Kirken ble bygget på, og helvetes porter skal ikke få makt over den [se Matteus 16:18; Efeserne 2:20]. Han bygget opp riket, valgte apostler og ordinerte dem til Det melkisedekske prestedømme og ga dem myndighet til å forrette evangeliets ordinanser.»⁸

“Kristus … gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere” [Efeserne 4:11]. Og hvordan ble apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister utvalgt? Ved profeti (åpenbaring) og ved håndspåleggelse – ved guddommelig meddelelse og en guddommelig fastsatt ordinans – for ved hjelp av prestedømmet å bli organisert ifølge Guds orden, på guddommelig befaling.»⁹

«[Mormons bok] forteller oss at vår Frelser viste seg på dette [det amerikanske] kontinent etter sin oppstandelse, at han etablerte evangeliet her i all dets fylde og rikdom, med all kraft og alle velsignelser, at de hadde apostler, profeter, hyrder, lærere og evangelister, den samme orden, det samme prestedømme, de samme ordinanser, gaver, krefter og velsignelser som fantes på det østlige kontinent.»¹⁰

«En evangelist er en patriark… Hvor som helst Kristi kirke er opprettet på jorden, skulle det være en patriark til gagn for de helliges etterkommere, slik tilfellet var med Jakob, som ga sin patriarkalske velsignelse til sine sønner.»¹¹

6. trosartikkel: «Vi tror på den samme organisasjon som fantes i den opprinnelige Kirke, nemlig apostler, profeter, hyrder, lærere, evangelister osv.»¹²

Kirken ledes av Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum og De syttis quorumer.

«Jeg tror fullt og fast på profetene og apostlene, at Jesus Kristus er hovedhjørnestenen og taler som en som har myndighet blant dem, ikke som fariseerne.»¹³

«Presidentene, eller Det første presidentskap, leder Kirken, og åpenbaringer om Guds sinn og vilje med Kirken skal komme gjennom dette presidentskapet. Dette er himmelens orden og en makt og rettighet dette [melkisedekske] prestedømme har.»¹⁴

«Hvilken betydning er det knyttet til De tolv apostlers kall som er annerledes enn andre kall eller embetsmenn i Kirken? … De er De tolv apostler, som er kalt til det omreisende høyråds embede, som skal presidere over de helliges menigheter… De har nøklene til denne tjeneste, å låse opp døren til himmelens rike for alle nasjoner og forkynne evangeliet for enhver skapning. Dette er apostelembedets makt, myndighet og kraft.»¹⁵

Orson Pratt, som virket i De tolv apostlers quorum, fortalte: «Herren … befalte at De tolv apostlers quorum skulle organiseres, og disse skulle forkynne evangeliet til nasjonene, først til hedningene og så til jødene. Prestedømmet ble sammenkalt etter byggingen av Kirtland tempel, og, idet han talte om De tolv apostler, sa profeten Joseph Smith at de hadde mottatt apostelembedet med all den myndighet som henhører til dette, akkurat som apostlene i fordums tid.»¹⁶

Wilford Woodruff, Kirkens fjerde president, fortalte: «Joseph kalte tolv apostler. Hvem var de? Herren sa til ham: “De tolv er de som skal ønske å påta seg mitt navn av hele sitt hjerte. Og hvis de ønsker å påta seg mitt navn av hele sitt hjerte, da er de kalt til å gå ut i all verden for å forkynne mitt evangelium for all skapningen.” [L&p 18:27-28.] … Da profeten Joseph organiserte De tolv apostlers quorum, lærte han dem enhetens prinsipp. Han fikk dem til å forstå at de måtte være av ett hjerte og ett sinn og fullt og helt påta seg Kristi navn, at om Gud befalte dem å gjøre noe, så måtte de gjøre det.»¹⁷

«Syttiene skal være omreisende quorumer som reiser til alle deler av jorden, overalt hvor De tolv apostler kaller dem til å dra.»¹⁸

«Syttiene er ikke kalt til å tjenestegjøre ved bordene [se Apostlenes gjerninger 6:1-2], … men skal forkynne evangeliet, bygge opp menighetene og la andre, som ikke tilhører disse quorumer, og som er høyprester, presidere over [menighetene]. De tolv skal også … bære rikets nøkler ut til alle nasjoner, låse opp evangeliets dør for dem, be syttiene om å følge etter seg og hjelpe dem.»¹⁹

Selv om onde krefter søker å ødelegge Kirken, skal «ingen vanhellig hånd hindre verket i å rulle frem».

«Siden Jesu Kristi Kirke ble organisert … 6. april 1830, har vi hatt den tilfredsstillelse å være vitne til sannhetens utbredelse i forskjellige deler av vårt land, til tross for at dens fiender har utøvet ustanselig flid i å prøve å hindre dens fremgang. Selv om ondsinnede og beregnende mennesker har forent seg for å ødelegge de uskyldige, … er likevel det strålende evangeliet i sin fylde i ferd med å bre om seg og vinner daglig konvertitter. Vi ber til Gud om at dette må fortsette, og at stadig flere slike som skal få evig frelse, må komme inn i denne Kirken.»²⁰

«Sannhetens fane er blitt hevet. Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelse vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort.»²¹

«Og videre fortalte [Frelseren] dem en annen lignelse som henspilte på det rike som skulle opprettes like før eller samtidig med innhøstingen, og den lyder slik: “Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.” [Matteus 13:31-32.] Det er tydelig at denne lignelsen representerer den kirken som skal komme frem i de siste dager. Se, himlenes rike sammenlignes med det. Hva er det så som kan sammenlignes med dette?

La oss ta Mormons bok, som en mann tok og skjulte i jorden og som han ved sin tro forvisset seg om skulle komme frem i de siste dager, eller når tiden var inne; se hvordan den skyter frem av jorden og i sannhet betraktes som det minste av alle frø, men se hvordan den brer seg utover, ja, hvordan de store grenene rager høyt i været i sin gudlignende majestet inntil den, i likhet med sennepsfrøet, blir den største av alle urter. Og det er sannheten som har spiret og kommet frem av jorden, rettferdigheten begynner å skue ned fra himmelen [se Salmene 85:11; Moses 7:62] og Gud sender sine krefter, gaver og engler ned for å ta bolig i dens grener.

Himlenes rike er likt et sennepskorn. Se, er det da ikke himlenes rike som reiser sitt hode i de siste dager i sin Guds majestet, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som en ugjennomtrengelig og ubevegelig klippe midt i det store dyp, utsatt for Satans stormer og uvær, men som hittil har holdt stand og som fortsatt trosser skyhøye bølger av opposisjon drevet frem av nedrig sluhets heftige vindkast; og de har [slått] og slår fortsatt så skumsprøyten står høyt til værs over seirende bølgekammer og drives frem med dobbelt raseri av rettferdighetens fiende?»²²

Som en del av sin bønn ved innvielsen av Kirtland tempel, som senere ble nedtegnet som Lære og pakter 109:72-76, sa profeten Joseph Smith: «Kom ihu hele din kirke, O Herre, med alle deres familier og alle deres nære slektninger, med alle deres syke og lidende, med alle jordens fattige og saktmodige, så det rike du har opprettet, men ikke med hender, kan bli et stort fjell og fylle hele jorden, så din kirke kan komme ut av villmarkens mørke og skinne, skjønn som månen, klar som solen og fryktelig som en hær med bannere, og være prydet som en brud på den dag da du skal trekke himmelens slør til side og få fjellene til å senkes for ditt åsyn og dalene til å heves og de ujevne steder til å jevnes, så jorden kan fylles med din herlighet, så vi, når basunen skal lyde for de døde, kan bli tatt opp i skyen for å møte deg, så vi alltid kan være hos Herren, så våre klær kan være rene og vi kan bli iført rettferdighetens kapper, med palmer i våre hender og herlighetens kroner på våre hoder, og høste evig glede for alle våre lidelser.»²³

Vi har alle ansvar for å styrke Kirken og gjøre vår del for å bygge opp Guds rike.

«Guds sak er en felles sak som alle de hellige er like interessert i, vi er alle (med)lemmer i det samme legeme, alle tar del i den samme ånd, døpes med én dåp, og alle nærer det samme strålende håp. Å fremme Guds sak og bygge opp Sion er like mye en oppgave for ett menneske som for et annet. Eneste forskjell består i at én er kalt til å ivareta én oppgave, mens en annen er satt til å ivareta en annen; men “om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! - eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!” Fraksjoner, særinteresser og egenartede planer skulle man tape av syne i en felles sak til helhetens beste [se Korinterne 12:21, 26].»²⁴

«Brødre og søstre, vær trofaste, vær flittige, kjemp oppriktig for den tro som én gang er gitt de hellige [se Judas 1:3]; la hver mann, hver kvinne og hvert barn forstå arbeidets viktighet og handle som om dets fremgang kun var avhengig av hans eller hennes egen innsats. La alle være interessert i det og tenke over at de lever i en tid som fikk konger, profeter og rettferdige mennesker for tusenvis av år siden til å fryde seg, og ga inspirasjon til de vakreste toner og mest opphøyde kvad, og fikk dem til å bryte ut i slike beistrede strofer som er nedtegnet i Skriftene, og som snart vil få oss til å utbryte, på inspirasjonens språk:

“Herren har brakt Sion tilbake.

Herren har forløst sitt folk Israel.” [L&p 84:99.]»²⁵

Wilford Woodruff fortalte at Joseph Smith hadde sagt følgende til de medlemmer av De tolv som skulle reise på misjon til Storbritannia i 1839: «Uansett hva som måtte komme over dere, rett deres skuldre og bær det, og oppretthold og forsvar alltid Kirkens og Guds rikes interesser.»²⁶

Forslag til studium og undervisning

Overvei disse ideene mens du studerer kapitlet eller forbereder deg til å undervise. Se s. vii-xii for ytterligere hjelp.

Forestill deg hvordan det må ha vært å være tilstede på prestedømsmøtet som beskrives på s. 136. Hva tror du at du ville ha følt om du hørte Joseph Smith profetere at Kirken en dag ville fylle hele verden? Hva tenker eller føler du når du ser denne profetien i lys av dagens situasjon?
Gjennomgå s. 137-38, og legg merke til hva som ble gjort da Kirken ble organisert og på den første generalkonferansen. Joseph Smith sa: «Scener som disse var beregnet å skulle inspirere våre hjerter med usigelig glede og fylle oss med ærefrykt og ærbødighet for [Gud]» (s. 138). Når har du hatt slike følelser som Joseph Smith beskrev?
Gjennomgå Joseph Smiths læresetninger om Kirken på Jesu tid og på Mormons boks tid (s. 138-39). Hvordan følger Kirken det samme mønsteret i dag?
Hvorfor tror du vi trenger ledere som presiderer over den verdensomspennende Kirken? (Du finner noen eksempler på s. 140-41.) Hvordan har du blitt velsignet gjennom den tjenesten Det første presidentskap, De tolv apostlers quorum, De syttis quorumer og Det presiderende biskopsråd utfører?
Hva tenker eller føler du når du leser Joseph Smiths profetier om Kirkens fremtid? (Se s. 141-42.) På hvilke måter kan vi delta i dette arbeidet? (Du finner noen eksempler på s. 143-44.)
Joseph Smith sa: «La hver mann, hver kvinne og hvert barn forstå arbeidets viktighet og handle som om dets fremgang kun var avhengig av hans eller hennes egen innsats» (s. 143). Tenk etter hvordan du konkret kan anvende dette rådet i ditt liv.
Hvis noen spurte deg hvorfor du er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hva ville du sagt?

Aktuelle skriftsteder: Daniel 2:31-45; Mosiah 18:17-29; L&p 20:1-4; 65:1-6; 115:4-5