2017
Det virkelige miraklet

Det virkelige miraklet

Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.

Herrens hånd var tydelig ikke bare i Paolas rehabilitering, men også i hennes fars omvendelse til evangeliet.

Instant Message

Illustrasjon: D. Keith Larson

Det som skjedde med Paola Yáñez, ble av legene betegnet som et medisinsk mirakel. Tilstanden til tenåringen fra Quito i Ecuador ble plutselig bedre, hennes far var i stand til å gi henne en av sine nyrer, transplantasjonen ble vellykket, og hun fikk en ny sjanse i livet.

Men Marco Yáñez, hennes far, sier at det som skjedde med ham, var like fantastisk. Han fant evangeliet, og forandringen dette medførte i livet hans, ga ham også en ny sjanse.

En nyrebetennelse i barndommen hadde skadet Paolas nyrer, men medisiner hadde hjulpet henne å overleve. Da hun var 15, ble imidlertid tilstanden hennes forverret. Én nyre sviktet, og den andre ble raskt dårligere. Til tross for dialysebehandling, var Paola langsomt i ferd med å dø. Hun fikk bare lov til å drikke en kopp med vann om dagen, og hennes aktiviteter ble sterkt begrenset fordi lungene, bukspyttkjertelen og hjertet var blitt rammet.

Det var umulig å frakte henne til USA eller Cuba for å få en transplantasjon – hun måtte finne en donor i Ecuador. Prøvene viste at faren hennes ikke kunne være donor. Moren kunne, men så fant legene ut at dialysen hadde ført til at Paolas nivå av antistoffer var så høyt at transplantatet ville ha blitt avvist. Paola ba om at livet hennes måtte bli spart på en eller annen måte.

Det var da, i juni 1988, at siste-dages-hellige misjonærer banket på familien Yáñez’ dør. Paolas mor, Carmen, forteller at hun inviterte dem inn slik at hun kunne skjelle dem ut. Da de fortalte henne at de hadde et budskap som kunne hjelpe henne, sa hun sint: “Hvordan kan dere hjelpe meg når min datter er døende? Jeg tror ikke det finnes en Gud!”

Til tross for Carmens motvilje i begynnelsen, fortsatte misjonærene å besøke familien. I begynnelsen følte Marco at han rett og slett var for opptatt med å ta vare på datteren til å ta hensyn til misjonærene. Men til slutt lyttet han av nysgjerrighet. Han oppdaget at de hadde svar på hans spørsmål om meningen med livet.

Marco trodde ikke på en personlig Gud. For ham var Gud en universell energikilde eller et stort, fjernt vesen som ikke var opptatt av menneskene. Men når datterens tilstand var på sitt mest kritiske, ba han om at Gud enten måtte helbrede hans lidende datter, eller ta henne. Han ba: “Hvis du finnes, kan du vise meg det? Vær så snill å gi meg min datters liv.”

Etter bønnen sin følte Marco sterkt at Paolas tilstand ville forandre seg. Han ba legene om å teste ham og datteren igjen. De sa at testen ville være bortkastet tid, men de gikk med på å utføre den.

De fant ut at Marco faktisk var en egnet donor – og at Paolas tilstand hadde forbedret seg nok til at hun kunne få en transplantasjon!

Dagen før operasjonen takket Marco og Paola ja til å få prestedømsvelsignelser av misjonærene.

Både Marco og Paola forventet å ligge på sykehuset en god stund etter operasjonene sine. Men Marco ble utskrevet fem dager senere, og Paola, som regnet med å være der i to måneder, ble utskrevet etter bare 13 dager. Marco trodde deres raske rehabilitering skyldtes prestedømsvelsignelsene, og han visste at han måtte ta misjonærenes budskap på alvor.

Marco og Carmen Yáñez ble døpt 11. september 1988. Paola, som hadde hørt misjonærleksjonene før operasjonen, og hennes yngre søster Patricia, ble begge døpt 3. november. Innen den tid hadde faren deres mottatt Det aronske prestedømme og kunne døpe dem.

Bror Yáñez tror at Herren besvarte hans bønn og lot ham være Paolas donor for å kunne forandre sitt hjerte. “Hvis de hadde operert min hustru istedenfor meg, tror jeg at jeg ville ha fortsatt å leve som før”, sier han. Det var ikke et liv han er stolt av – med drikking, røyking og gambling. Han overvant sin avhengighet, sier han, på grunn av svarene han fikk på sine bønner. Men det var svært vanskelig. Han skjønner at bare Gud kunne ha hjulpet ham å forandre seg.

Bror Yáñez sier han nå har et sterkt vitnesbyrd om Visdomsordet og tiendeloven. Da misjonærene underviste ham, holdt han forretningen sin åpen syv dager i uken for å betale for Paolas behandling til 1000 amerikanske dollar i måneden. Tiendeloven “var svært vanskelig for meg å godta”, sier han, men han bestemte seg for å holde sabbatsdagen hellig og sette løftet i Malaki 3:10 på prøve ved å betale tiende. Da han stengte butikken sin på søndager, sier han, “kom de som pleide å handle på søndag, og handlet på lørdag isteden – og de kjøpte mer.” I dag er han mye bedre stilt økonomisk enn han var da han drev forretningen sin syv dager i uken.

Når Marco Yáñez tenker tilbake, blir han overrasket over forandringene han har gjort. Han forstår at hans bønner for sin datters liv førte hele familien til et nivå av åndelighet som han aldri hadde drømt om var mulig.