Hvordan balanserer jeg det å ikke dømme andre og å ikke gå god for synd?

Vi er befalt å tilgi andre og overlate den endelige dommen til Gud (se L&p 64:9-11), men dette innebærer ikke å gå god for synd. Hvis vi er sammen med andre som deltar i syndig oppførsel, skulle vi være et lys for dem og forsvare det som er riktig. Dette betyr i hvert fall at vi setter et godt eksempel ved å ikke delta i synden selv og ikke setter oss i tvilsomme situasjoner eller velger å være i dårlig selskap. Men bør vi påpeke andres dårlige oppførsel for å la dem få vite Guds lover og vårt syn på dem? Og i så fall, når og hvordan skal vi gjøre det?

Svaret avhenger sannsynligvis av situasjonen, hva slags forhold vi har til de involverte, og deres kunnskap om Guds lover. For eksempel er det bedre å snakke på tomannshånd med familiemedlemmer og nære venner enn å be et rom fullt av bekjente om å omvende seg. Søk Den hellige ånds inspirasjon. Han kan veilede dine ord og handlinger slik at du kan vise den rette balansen mellom kjærlighet og toleranse og urokkelig plikttroskap overfor Herrens normer.