Hva hendte med Kristi kirke?
H va om du kunne bli arrestert fordi du gikk på GUF? Eller drept fordi du bar vitnesbyrd? Tenk deg hvordan det ville være om det var imot loven å ha sitt eget eksemplar av Skriftene eller om det ikke var noen levende profeter til å lede deg.
De tidligste kristne sto overfor slike situasjoner etter Jesu Kristi død. Mindre enn 400 år etter Frelserens død fantes ikke den kirken som Jesus organiserte, noe sted på jorden. Dette innledet den perioden som er kjent som det store frafall. Det nye testamentes apostler og Mormons boks disipler var borte, og sammen med dem myndigheten til å lede Kirken og bære prestedømmet.
Det var en tid da folk forfulgte, torturerte og drepte kristne og da kirken selv ble korrupt uten inspirerte ledere. Verden var i åndelig mørke.
Hva er frafallet?
Ordet frafall betyr å vende seg bort fra sannheten. Noen mennesker forlater Kirken i dag. Men Det store frafall, som vi kaller det nå, var noe mer. Da apostlene døde, ble prestedømsnøkler, eller den presiderende prestedømsmyndighet, tatt bort fra jorden. Uten disse voktere – apostlene som hadde bevart evangeliets lære ren og som opprettholdt Kirkens orden og normen for verdighet – sto medlemmene overfor alvorlige utfordringer. Med tiden ble læresetningene forvansket, og uautoriserte endringer ble gjort i Kirkens organisasjon og prestedømsordinanser.
Hva skjedde med apostlene?
Etter Frelserens død utbredte apostlene evangeliet, og Kirken vokste hurtig i hele Romerriket. Men nesten straks etter Frelserens himmelfart begynte apostlene å bli forfulgt. Jakob, Johannes’ bror og en av de opprinnelige tolv apostler, ble drept av Herodes (se Apostlenes gjerninger 12:1-2). Peter og Paulus ble også drept på Det nye testamentes tid.
Vi har ikke opptegnelser over alle apostlenes død, men vi vet at alle unntatt Johannes den elskede døde, og etter en tid ble de ikke erstattet. Det hellige prestedømmes nøkler og myndighet gikk tapt da Kirkens ledere døde. Uten denne myndighet kunne det ikke komme noen ny åpenbaring, læresetning eller hellig skrift.
Hva skjedde med Kirken?
Apostlene ble drept i en tid da hele Kirken ble forfulgt. Nero, en romersk keiser, var den første som utstedte lover for å utrydde de kristne, ca. 65 e.Kr. I hans regjeringstid ble tusener drept på grusomt vis. Annen omgang med forfølgelser ble innledet ca. 93 e.Kr. under keiser Domitian. Keiserne som fulgte, fortsatte å torturere og drepe kristne. På grunn av disse forfølgelsene led tusenvis av kristne martyrdøden. Mange andre falt fra.
Omkring 324 e.Kr. ble Konstantin keiser i Romerriket. Han gjorde kristendommen til statsreligion og stanset forfølgelsen som hadde pågått i flere århundrer. Hans handlinger knyttet kirken til styresmaktene, og korrupte kirkeledere begynte å søke verdens makt og ære.
Lærere i kirken begynte å oppta feilaktige religiøse begreper fra gresk filosofi og hedenske religioner. Feilaktige ordinanser og seremonier ble også introdusert. Selv om kirken fremdeles forkynte noe sannhet, fantes ikke lenger Kristi kirke og prestedømmet på jorden. Og etter hvert som kristendommen ble utbredt til forskjellige deler av verden – inkludert Afrika, Asia, Europa og Amerika – vokste nye kirker frem. Men ingen av disse var den sanne kirke, for Herren hadde allerede tatt prestedømsmyndigheten og prestedømsnøklene bort fra jorden.
Hva skjedde med Skriften?
Vi vet fra Mormons bok at det var tatt ut mange klare og verdifulle deler fra skriftene som kom fra det jødiske folk (se 1. Nephi 13:23-29). I den åttende trosartikkel står det: «Vi tror at Bibelen er Guds ord så langt som den er riktig oversatt.»
Under frafallet gikk verdifulle læresetninger i Bibelen tapt på grunn av skjødesløshet, uinspirert oversettelse eller bevisste forsøk på å slette sannheten. Det var nødvendig med en gjengivelse av denne tapte lære og sannhet. Mormons bok og annen hellig skrift som ble åpenbart for profeten Joseph Smith, bragte tilbake mange av disse klare og verdifulle deler av evangeliet.
Et lys i mørket
Herren visste at Det store frafall ville finne sted (se 2. Tessalonikerbrev 2:3). Derfor forberedte han en måte som hans evangelium skulle gjengis på. I århundrene som gikk forut for Det første syn i 1820, ble forskjellige oversettelser av Bibelen lettere tilgjengelige på grunn av den nylig utviklete boktrykkerkunsten. Fordi kirken ikke ønsket at folk skulle lese Guds ord, ble mange kastet i fengsel eller de led martyrdøden fordi de leste eller eide Skriften. Men i denne tiden inspirerte Herren mennesker til å begynne å kjempe imot de overgrep og den ondskap de så innen kirken. Denne perioden kalles reformasjonen. Reformasjonen kom til å skape en grobunn der Herren kunne gjengi sin myndighet og sannhet til jorden.
I dag kan vi være medlemmer av «den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate» (L&p 1:30) fordi Herren gjenga sitt evangelium og overdro prestedømsmyndighet til profeten Joseph Smith, så han kunne organisere Hans kirke (se L&p 27, 65, 128:18-21).
Vi er velsignet som lever i denne tid da evangeliet i sin fylde er gjengitt – en tid da vi kan gå i kirken, bære vitnesbyrd og lese i Skriftene.
JOHANNES DEN ELSKEDE
Apostelen Johannes ble forvist til øya Patmos omkring år 93 eller 94 e.Kr. Frelseren hadde lovet Johannes at han skulle leve til hans annet komme. Profeten Joseph Smith sa at Johannes virket blant de ti tapte stammer (se History of the Church, 1:176).
APOSTELEN PAULUS
Apostelen Paulus var ikke en av de opprinnelige tolv apostler. Han var en jøde som het Saulus og som forfulgte de kristne i mange år inntil Frelseren viste seg for ham på veien til Damaskus og han ble omvendt. (Se Apostlenes gjerninger 8-9.) Saulus, som senere kaltes Paulus, ble en stor apostel og misjonær. Han led martyrdøden for sin tro på Frelseren under den romerske forfølgelse av Kirken.
APOSTELEN PETER
Peter var Kirkens overhode etter Frelserens død og oppstandelse. Det står ingenting i Skriftene om Peters martyrdød, men etter muntlige overleveringer å dømme døde han på korset, i likhet med Frelseren. Det sies at Peter ba om å bli korsfestet opp ned, for han betraktet seg ikke verdig til å dø på samme måte som Frelseren (se Joseph Fielding Smith: Frelsende læresetninger, bind 3, s. 125).
Peters liv viste hans trofasthet. I nyere tid viste han seg for profeten Joseph Smith og Oliver Cowdery. President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa om Peter: «Sammen med sine lojale medarbeidere, Jakob og Johannes, kom Simon Peter tilbake til jorden og bygget bro over de mørke århundrene. Sammen viste de seg ved bredden av elven Susquehanna i Pennsylvania, der Peter overdro de unge profetene rikets nøkler, som apostlene hadde mottatt fra den Herre Jesus Kristus.» ( Peter, My Brother , Brigham Young University Speeches of the Year [13. juli 1971], s. 8.)
KEISER KONSTANTIN
Det er fremdeles et mysterium hvorfor Konstantin stanset år med forfølgelse og gjorde kristendommen til Romerrikets religion. Noen kilder sier han gjorde det på grunn av et syn han hadde under et slag. Uansett hvilke grunner han hadde, prøvde Konstantin å overtale romerne til å godta kristendommen og bli døpt.
KIRKEMØTET I NIKEA
Fordi det ikke var noen profet som kunne motta åpenbaring, avgjorde kirken ofte spørsmål i en rådsforsamling, eller et møte for ledere i kirken. I 325 e.Kr. sammenkalte keiser Konstantin til et kirkemøte i Nikea (i dagens Tyrkia) for å ta stilling til Guddommens natur. Det hadde vært mye disputt om Gud – om han var én eller tre personer, og beslutningen rådet kom frem til, forvirret ytterligere oppfatningen av Guddommen. Sannheten om at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre adskilte personer og at de har forskjellige roller, var forlatt.
URIKTIG PRAKSIS
Under frafallet ble mange ordinanser forandret eller tilføyd uten behørig myndighet. Kirken godtok dåp av spebarn og dåp ved å stenke vann på hodet istedenfor ved nedsenkning. Hedensk påvirkning og tidens hedenske filosofier snek seg inn i kirken – som å brenne røkelse, sølibat (at prestene ikke skulle gifte seg) og den tro at legemet var ondt og at Gud ikke hadde noe legeme. Det at martyrer ble hedret ble til overtro og tilbedelse.
På grunn av ugudeligheten som fantes i kirken, opphørte Åndens gaver, og folk begynte å fornekte sanne åndelige gaver. Uten åpenbaring forandret kirkens organisasjon seg gjennom menneskers styre, istedenfor gjennom inspirasjon fra Gud. Embeder i kirken ble kjøpt, solgt og avgjort ved stemmegivning.
FRAFALL PÅ DEN VESTLIGE HALVKULE
Vi lærer i Mormons bok at Kristi kirke i Amerika forsvant omkring 400 år e.Kr. Alle som ikke ville fornekte Kristus, ble drept, og de tre nephittiske disipler ble tatt bort fra det nephittiske folk. Moroni var alene igjen for å fortelle om sitt folks tilintetgjørelse. (Se Mormon 8:3, 10-11, Moroni 1:2.)