Fordi min lærer

Fordi min lærer

«Tjen hverandre i kjærlighet» (Galaterbrevet 5:13).

Basert på en hendelse i forfatterens familie

Desiree lytter med undring til Primær-læreren sin, søster Ruiz. Hun kunne ikke tro det søster Ruiz sa. Det virket for godt til å være sant. Desiree så på de andre barna i klassen. De så ikke ut til å være like forundret som hun var. Til slutt rakte Desiree opp hånden. «Mener du det virkelig, søster Ruiz? Ville du virkelig gjøre hva som helst for oss?» spurte hun.

«Ja, Desiree.» Det vennlige uttrykket i lærerens øyne viste Desiree enda mer enn hennes ord at hun virkelig mente det. Men Desiree lurte fortsatt på om det var virkelig sant. Kanskje hun ville finne det ut en dag.

Det gikk ikke en hel uke engang før Desiree fikk prøve Primær-lærerens løfte. En dag da hun kom hjem fra skolen, fant Desiree en lapp på inngangsdøren og grep den. Da hun gikk inn, var det ingen som svarte da hun ropte. Huset var tomt. En underlig, nifs stillhet omga henne og fikk henne til å føle at noe var galt.

«Hvor er du, mamma?» hvisket Desiree mens tårene trillet nedover ansiktet. Hun slengte fra seg sekken på sofaen og satte seg ved siden av. Så husket hun lappen hun holdt i hånden, og åpnet den. Hun kjente igjen morens håndskrift, men bokstavene var bundet sammen med buer. Moren hadde glemt at hun ikke kunne lese slik skrift.

«Jeg vil gjøre hva som helst for dere, for jeg er glad i dere.» Desiree kom til å tenke på Primær-lærerens ord. Hun kunne kanskje ikke lese håndskrift, men hun kunne lese trykte bokstaver og tall. Hun kunne finne søster Ruiz’ telefonnummer og ringe henne og be om hjelp.

Da søster Ruiz hørte om Desirees problem, sa hun at hun skulle komme straks. For Desiree virket det som det gikk lang tid før hun kom, men selv om søster Ruiz bodde i en annen by, gjorde hun turen på bare 10 minutter.

Desiree rev opp døren og løp nedover fortauet da hun så at søster Ruiz gikk ut av bilen sin. Gråtende rakte hun Primær-læreren lappen som moren hadde skrevet.

Søster Ruiz leste den og smilte. «Det står at din mor er hos din bestemor og arbeider på et vatt-teppe.»

Desiree husket plutselig at moren hadde bedt henne gå hjem til bestemoren, like nedi gaten, etter skoletid. Hun hadde skrevet lappen for å minne Desiree på dette, men hadde glemt å bruke trykte bokstaver som Desiree kunne lese.

«Vil du at jeg skal følge deg til bestemoren din?» spurte søster Ruiz.

Desiree ristet på hodet. Hun så opp på søster Ruiz. «Du kjørte hele den lange veien bare for å lese en lapp. Takk skal du ha.»

Søster Ruiz smilte, og Desiree la merke til at øynene hennes var fuktige av tårer. «Det var ikke mye, Desiree. Jeg vil gjøre alt jeg kan for deg.»

«Det var stor hjelp for meg,» sa Desiree.

Søster Ruiz ga Desiree en klem. «Jeg er glad du synes det.»

Desiree så seg godt til begge sider før hun gikk over gaten og nedover til bestemor. Søster Ruiz så etter henne for å forsikre seg om at hun kom trygt frem. Så kjørte hun.

«Hvor har du vært?» spurte Desirees mor da hun kom. «Jeg begynte å bli redd.»

«Jeg har nettopp lært at min Primær-lærer vil komme den lange veien hjem til meg for å lese en lapp for meg.»

«Hvorfor leste du den ikke selv?» spurte Desirees mor.

«Fordi jeg ikke kan lese håndskrift.»

Desirees mor måpte av forbauselse. «Jeg tenkte ikke på det, Desiree. Jeg er lei for at du måtte ringe læreren din for å få hjelp.»

«Det er i orden.» Desiree smilte. «Læreren min sa at hun var glad for å gjøre det, for hun er glad i meg.»

Patricia Reece Roper er medlem av Leamington menighet, Delta Utah stav.

«Kjærlighet til Gud og kjærlighet til hans barn er fremste grunn til tjeneste.»

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum: «Undervisning i evangeliet», Liahona, jan. 2000, s. 96.