LÆRERNES QUORUM

LÆRERNES QUORUM

Den andre artikkelen i en serie om prestedømsquorumer og deres formål. Her gir medlemmer av Det presiderende biskopsråd noen tanker om lærernes quorumer.

Hvordan kan quorumet hjelpe hver enkelt til å bli åndelig sterkere, spesielt i de viktige årene i lærernes quorum?

Biskop H. David Burton (over i midten), presiderende biskop: Våre unge trenger anledning til å føle Ånden når de er i kirken. Tenk hva det betyr når en ung mann kneler ned sammen med sine jevnaldrende rundt et bord i klasserommet, eller et eller annet forum, i ydmyk bønn. Dette kan være utslagsgivende i unge menns liv.

Biskop Richard C. Edgley (lengst t.v.), førsterådgiver i Det presiderende biskopsråd: Tenk hva det betyr hvis de kneler i bønn for et annet quorumsmedlem som er syk eller har kommet på avveier eller har et problem. Det setter i gang å bygge opp det brorskapet som disse guttene bør føle. I disse unge mennenes alder øver så ofte vennene størst innflytelse. Vi ønsker at de skal ha venner i quorumet som de har åndelige erfaringer sammen med, som gir hverandre sin støtte og som de utviklet et virkelig brorskap med.

Biskop Burton: Én ting er at en quorumsveileder ringer for å høre hvordan det står til med et quorumsmedlem. Det er noe helt annet når hans quorumspresident besøker ham eller ringer.

Hva var noen av dine første oppdrag (se L&p 20:53-55) som lærer i Det aronske prestedømme?

Biskop Keith B. McMullin (over t.h.), annenrådgiver i Det presiderende biskopsråd: Jeg husker at mitt første oppdrag som hjemmelærer var sammen med en bror fra Skandinavia som snakket gebrokkent engelsk. Han ringte meg, og jeg anstrengte meg for å forstå hva han sa. Han inviterte meg hjem til seg. Han var en eldre mann, en svært god siste-dagers-hellig og min seniorledsager. Han ba meg inn og sa med tydelig aksent: «Jeg synes vi skal holde bønn.» Vi knelte ned og holdt bønn. I mitt hjem på den tiden var familiebønn forbeholdt store anledninger – det var ikke noe som forekom hver dag. Men min hjemmelærerledsager fikk bønn til å spille en helt annen rolle for meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn: «Hjemmelærervirksomheten er virkelig viktig, og bønn er en viktig del av denne.» Og naturligvis lærte jeg hvilken fantastisk, dyrebar erfaring denne virksomheten er.

Biskop Burton: Jeg kan huske hvor redd jeg var første gangen jeg skulle gå ut som hjemmelærer. Min ledsager var en mindre aktiv bærer av Det melkisedekske prestedømmet, men han var en trofast hjemmelærer. Når vi gikk inn i medlemmenes hjem, var denne tøffe, store mannen med et heller barskt utseende så saktmodig og mild som det går an å være, og han insisterte alltid på at vi skulle knele i bønn sammen med familiene. Han var en fantastisk mann som lærte meg – en ung lærer – å være hjemmelærer.

Dere har snakket om de unges viktige rolle i quorumets ledelse. Hva med de voksne ledernes rolle i et quorum?

Biskop Edgley: Vi må inkludere biskopsrådet. Det begynner der. Jeg liker det rådet president Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap, har gitt. Han sa at du må snakke med den rådgiveren din som har ansvaret for diakonene, og be ham se til at hver eneste diakon blir lærer. Du må snakke med den rådgiveren din som har ansvaret for lærerne, og be ham se til at hver eneste lærer blir prest. Som biskop sier du: «Jeg skal ta meg av prestene. Jeg skal se til at hver eneste en av dem mottar Det melkisedekske prestedømme.» Det kan gjøres. Det har blitt gjort.

Hva er de største utfordringer lærere står overfor i dag, og hvordan kan vi hjelpe dem å forbli trofaste?

Biskop Edgley: En gutt i denne alderen ønsker å være uavhengig. Han finner ut hvor hans foreldre setter grensene og prøver ut sin frihet. Dette er en av grunnene til at lærernes quorum må forsikre seg om at hans frihet benyttes sammen med de rette venner og i riktige omgivelser.

Biskop McMullin: Når en ung mann er 12 til 15 år gammel, har han en kort periode da han er mest mottakelig. De unge i denne alderen er ofte mer tilbøyelige til å grunne på patriarkalske velsignelser. De er mer tilbøyelige til å grunne på Mormons bok. Dette er en svært viktig periode.

Biskop Burton: Hvis seilet er satt, vil kursen være riktig. Hvis familien har lang tradisjon for familiens hjemmeaften, til og med hvis de bare har et flyktig studium av evangeliet i hjemmet, og hvis de samles regelmessig til bønn i hjemmet, er dette en stor fordel. Foreldrene skulle gjøre alt de kan for å gjennomføre disse tre tingene. Det er den beste forsikringen de kan ha.