2005
Åpenbaringens ånd
Februar 2005


BUDSKAP FRA LÆRE OG PAKTER

Åpenbaringens ånd

For mange år siden hadde jeg en erfaring med personlig åpenbaring som for alltid kom til å forandre mitt liv. Jeg hadde nylig tatt avgangseksamen fra college og arbeidet i et solid firma. Alt så ut til å gå bra for meg, men jeg hadde en urolig følelse av at noe manglet. Og jeg hadde mange spørsmål som jeg ikke kunne finne svar på. Jeg tenkte meg ikke muligheten av at en innbydelse fra min venninne Imable til å «møte de siste-dagers-hellige» ville føre til svar på mine spørsmål – ja, at den faktisk ville få overmåte store konsekvenser for mitt liv.

Da Imable og jeg kom til møtet denne søndagen i august 1974, hilste Kirkens medlemmer – spesielt de unge – begeistret på oss, som om vi var gamle venner. Vi lyttet til en taler som hadde stor tro på det han sa. Da han var ferdig, var jeg forbauset over den varme følelsen jeg hadde.

To dager senere befant jeg meg hjemme hos et av medlemmene og lyttet mens misjonærene underviste i evangeliet. Familien min ville dessverre ikke la misjonærene komme hjem til oss på grunn av våre sterke religiøse tradisjoner og på grunn av frykt. Jeg forsto hva de følte. Men jeg trengte å kjenne sannheten selv, uansett konsekvensene. Derfor tenkte jeg det ut i mitt sinn (se L&p 9:8) og ba Gud om visdom og kunnskap.

En dag mens misjonærene underviste meg om Det første syn, vitnet Den hellige ånd kraftfullt for meg at profeten Joseph Smith virkelig hadde sett Faderen og Sønnen. Jeg sa til eldste Dennis Lamb: «Det er sant! Jeg vet at det er sant!»

Den kvelden fulgte jeg misjonærenes råd om å utøse mitt hjerte for Gud og spørre ham om Mormons bok også var sann. Igjen fikk jeg den fredelige og gode følelsen jeg hadde følt tidligere. Jeg var takknemlig for det nye livet Herren tilbød meg gjennom misjonærene. Mitt sinn og hjerte ble opplyst «av sannhetens Ånd» (L&p 6:15), og jeg visste at vi virkelig har en guddommelig Fader som elsker oss og tilbyr oss sin hjelp gjennom sine tjenere.

Velsignelsene fulgte snart. To måneder etter min dåp døpte jeg min yngste søster og min bror. Og et år senere reiste jeg på heltidsmisjon til det sydlige Chile. Min mor ble døpt mens jeg var på misjonsmarken, og jeg fikk døpe min far da jeg kom hjem. Mine to søstre og min bror utførte også hederlige misjoner. Noen måneder etter at jeg kom hjem fra misjon, traff jeg min gode hustru, Adriana, og vi ble beseglet i templet. Vi ble velsignet med tre barn som ble født i pakten. Alt dette hendte fordi jeg lyttet til de stille tilskyndelsene som vitnet for meg om profeten Joseph Smith og den gjenopprettede kirke. Jeg er så takknemlig for den gave som personlig åpenbaring er!

Behovet for visdom

Profeten Joel forutså de siste dager for omkring 3000 år siden og talte om åpenbaring. Gjennom ham forklarte Herren at etter en åndelig tørke ville det komme en tid da «jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner» (Joel 3:1). Det samme skriftstedet ble sitert av apostelen Peter på pinsefestens dag da ca. 3000 sjeler ble døpt (se Apostlenes gjerninger 2:17, 41). Og det ble forkynt igjen av engelen Moroni da han besøkte profeten Joseph Smith (se Joseph Smith – Historie 1:41).

I vår verden i dag ser vi frykt og forvirring, vold og korrupsjon. Disse følelser og handlinger blir delvis forårsaket av at man ikke setter sin lit til Herrens arm og ikke søker visdom ved personlig åpenbaring.

Visdom var kong Salomos eneste ønske: «Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så stort?» (2. Krønikebok 1:10).

Visdom blir tilbudt oss generøst, slik det står i Jakobs brev 1:5: «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.» Profeten Joseph Smith søkte visdom gjennom åpenbaring, og dette førte til at han bragte enorm kunnskap frem i lyset for menneskeheten.

Søk visdom gjennom personlig åpenbaring

Vi kan søke visdom for vårt eget liv gjennom personlig åpenbaring. Oftest kommer den ved stille inspirasjon og inntrykk. Hvis vi vil meditere over en situasjon som bekymrer oss, be inderlig til Gud om hjelp og strebe etter å holde hans bud, vil åpenbaring komme til vårt sinn, og vi vil være et lys for menneskene rundt oss.

Jeg vitner om at hvis vi følger vår Herre Jesus Kristus og hans læresetninger med tro og med et angrende hjerte, vil han lede oss med «åpenbaringens ånd» (L&p 8:3) – selv i tider med frykt og tvil – og vårt liv vil bli velsignet.